Angstringen gjenoppstår som Angstforeningen

For et drøyt år siden skrev Magasinet Psykisk helse om hvordan Angstringen nærmest over natten mistet 2,5 millioner i støtte fra Staten, fordi organisasjonen ikke kunne møte nye krav med svært kort frist fra Helsedirektoratet. Angstringen var da en stiftelse. Blant manglene direktoratet pekte på var at Angstringen hadde deltagere i stedet for medlemmer, og ikke drev brukermedvirkning på systemnivå.

Dugnad

Nå har organisasjonen fått fornyet støtte med om lag samme beløp som tidligere, ved å tilpasse seg Helsedirektoratets krav. I disse dager tiltrer den nye generalsekretæren Erling Behrens, som blant annet har bakgrunn som politiker.

Siden konkursen i fjor har en gruppe frivillige jobbet intenst med å få en ny organisasjon på beina. En sentral person i dette har vært Eirik Ristesund. Han har nå fast stilling som administrasjonsrådgiver i den nye Angstforeningen.

– Vi har betydd mye for så mange frivillige. Folk var ikke klare for å gi seg. Men for å fortsette, måtte vi snu hver stein. Det har vært ren dugnad. Vi måtte finne fram til en helt ny form, bygge på det gamle og modernisere oss for å få støtte fra Helsedirektoratet, forteller Ristesund.

At de har byttet navn til Angstforeningen, forklarer han med at det er lettere å forstå, samtidig som de skal komme med et bredere tilbud. Men de bevarer «varemerket» Angstringen, sannsynligvis som navn på samtalegruppene som skal fortsette, og som har vært kjernevirksomheten så langt.

Talerør

Den nye Angstforeningen skal konsentrere seg om fire områder: brukermedvirkning, veiledningstjenester, samtalegrupper og spre kunnskap gjennom blant annet sosiale medier og podkaster.

– Vi skal snakke på vegne av alle som sliter med angst, sier Ristesund.

Tidligere var Angstringen basert på brukermedvirkning på individnivå. Nå skal det i tillegg jobbes med brukermedvirkning på systemnivå og tjenestenivå, mot myndigheter, helsevesen, arbeidsliv og Nav.

Denne høsten blir travel for Angstforeningen, med å verve medlemmer og informere om den nye virksomheten.

– Vi har valgt å ha gratis medlemskap. Mange som sliter med angst har en vanskelig økonomi. Man kan gå i selvhjelpsgruppe uten å være medlem, og man kan være medlem uten å gå i gruppe, sier Eirik Ristesund.

Hjelpetelefon

Angst er en svært vanlig psykisk plage, og Helsenorge anslår at 20 til 25 prosent får en angstlidelse i løpet av livet.

I årene før konkursen i 2023, hadde Angstringens aktiviteter firedoblet seg. Blant annet samarbeidet Angstringen med flere DPS (distriktspsykiatrisk senter) og Rask psykisk helsehjelp.

Ifølge organisasjonens egne tall ble 80 prosent bedre etter deltagelse, og 20 personer kom tilbake til jobb i 2022. Om lag 100 frivillige drev selvhjelpsgrupper rundt om i Norge.

Veiledningstjenester blir ivaretatt av den nye Angsttelefonen, som vil driftes av frivillige etter opplæring.

–  Vi håper at den skal bli viktig, der man kan møte folk som selv har erfaring. Jeg må presisere at vi ikke er fagfolk, vi har bare kunnskap om angst. Hvis det er andre tilstander må vi henvise videre, sier Eirik Ristesund og forsetter:

– Vi har klart å omstille oss veldig raskt, og få på plass et tilbud som vi tror trengs. Vi blir den første demokratiske foreningen for en kjempestor gruppe mennesker. Vi er klare for 37 nye år, sier han med henvisning til hvor mange år Angstringen allerede har hjulpet mennesker med denne «folkesykdommen».•