- En ny studie publisert i tidsskriftet Family Practice viser at mange pasienter i Norge med diagnosen depresjon ikke følges opp tidlig av fastlegen etter å ha fått utskrevet antidepressiver. Tidligere sto det i Helsedirektoratets retningslinjer at dette burde skje etter to uker.
- Retningslinjene for behandling av depresjon ble trukket tilbake i 2023, og det har ikke kommet nye siden.
- Dette er studien: Variation in general practitioners’ follow-up of depressed patients starting antidepressant medication: a register-based cohort study | Family Practice | Oxford Academic
Lukk
Mental Helse:
– Alvorlige tall
– Noen kan bli dårligere av antidepressiver, uten at man forstår hvorfor. Derfor er det viktig med tidlig oppfølging fra lege, sier landsleder i Mental Helse, Ole Marius Minde Johnsen. Han mener det er alvorlig med en studie som viser at mange pasienter med depresjon ikke får oppfølging av lege, ved oppstart av legemidler.
Denne artikkelen er hentet fra Magasinet Psykisk helse, som var et redaktørstyrt magasin i perioden 1994 - 2025.
Studien som Magasinet Psykisk helse omtaler i dag, laget av forsker Anneli Borge Hansen, viser at syv av ti pasienter ikke fikk oppfølging i de to første ukene etter oppstart av legemiddelbehandling for depresjon, slik de tidligere retningslinjene for behandling av depresjon tilsa. Retningslinjene ble trukket tilbake av 2023, fordi Helsedirektoratet mente de var utdaterte. Se Magasinet Psykisk helses sak fra den gangen:
Helsedirektoratet trekker tilbake retningslinjer for depresjon | Magasinet Psykisk helse
Siden er det ikke kommet nye. Ifølge forskning.no var det i 2020 i Norge 353 000 personer som tok antidepressiver.
Oppfølging gir trygghet
Undersøkelsen viser videre at en av tre pasienter fortsatt ikke hadde fått oppfølging tre måneder etter oppstart av medisin. Tallgrunnlaget er ti år gammelt, med data fra samtlige 17 000 fastlegepasienter som hadde fått ny diagnose med depresjon, og som hentet ut antidepressiva.
– Selv om tallgrunnlaget er fra 2014 synes jeg tallene er alvorlige, og jeg frykter at oppfølging ikke er bedre i dag, når nye retningslinjer for behandling av depresjon ikke er ute blant fastlegene, sier Ole Marius Minde Johnsen. Han påpeker at fastlegene har en viktig rolle i å følge opp pasienter og synes det er problematisk at legene nå ikke har retningslinjer.
– Oppfølging gir en trygghet for oss som pasienter. Fastlegene er allmennspesialister, og det er derfor viktig å ha oppdaterte retningslinjer de kan sette seg inn i. For å vri litt på det: Det er myndighetenes ansvar å gi fastleger gode retningslinjer, så de kan gjøre jobben sin på best mulig måte for pasientene.
Manglende oppfølging helt i begynnelsen av medisinbruk kan også utgjøre en potensiell fare, sier Minde Johnsen.
– Antidepressiver har mye bivirkninger. Medisinene justerer kjemien i hjernen og en av ti vil oppleve mørkere tanker og bli mer suicidale. Pasienten kan bli dårligere, uten å forstå hvorfor. Derfor er det viktig med tidlig oppfølging av legen, som kan forklare hva som skjer. Generelt handler ikke behandling bare om medisin, det er andre ting som også er viktig, sier landslederen i Mental Helse. Han er åpen for at det kan være oppfølging som ikke blir registrert fordi mange leger bare ringer opp pasienten uten å journalføre samtalen.
– Viser denne undersøkelsen at fastlegene må skjerpe seg når det gjelder oppfølging?
– Det beste legene kan gjøre, er å sette opp en ny time med en gang de har skrevet ut en ny resept på antidepressiver.
Fakta
Behandling
Systemkrøll?
Leder i allmennlegeforeningen Nils Kristian Klev er opptatt i møte når Magasinet Psykisk helse ringer, men problematiserer i en SMS at dataene i studien er fra 2014.
«Det er en stor risiko for at konsultasjoner eller kontakter ikke har blitt fanget opp da de sentrale systemene ikke registrerer alle diagnosene, og at det i noen systemer settes standard diagnose «A97 – Kontakt/undersøkelse for administrativt formål» på enkle kontakter, om ikke legen aktivt endrer denne.», skriver Klev. Han påker også andre systemsvakheter som gjør at han tror at situasjonen er bedre enn funnene i studien tilsier.
«Det er derfor usikkert hvor relevant disse funnene er for dagens praksis, men uansett er det fint å få frem at pasienter skal følges opp etter oppstart av slike medisiner», skriver Klev.
Ole Marius Minde Johnsen i Mental helse reagerer også på nyheten om at de nye retningslinjene for behandling av psykose kun handler om medisinering, ikke annen behandling. Leder i Norsk psykiatrisk forening Lars Lien er sterkt kritisk til dette:
Anbefaler bruk av legemidler | Magasinet Psykisk helse
– I førstegangspsykose er det viktig å stabilisere med legemidler. Men en pasient med psykose har sammensatte behov. Det er negativt at retningslinjene begrenses til bruken av legemidler, og bra at Lars Lien i Norsk psykiatrisk forening er tydelig på dette, sier Minde Johnsen. •
