– Alle unge er «deprimerte». Det gjør det vanskeligere å stå fram om du sliter

Det høres uskyldig ut; å gå bort i kantina og bestille en toast. Eller senere på dagen, når skolen er over og venner samler seg i parken; ringe og bestille sushi. Men for avgangselevene Emma Rohde-Christoffersen, Sandra M. Hansen og Therese Gjermshus er det blitt eksempler på handlinger mange 18-19-åringer vegrer seg for.

– Altså, jeg kan godt gjøre det, men vil helst slippe, sier Therese.

– Fordi det er skummelt?

– Fordi vi bare ikke er vant til det.

Om det finnes en kjerne av koronagenerasjonen, er det kanskje de som nå går ut av videregående skole etter 13 års skolegang. Russen 2023. Da Norge stengte ned for tre år siden, gikk de fleste av dem i tiende klasse. Årene du skal prøve å finne ut av hvem du er, og hvem du definitivt ikke er, har for dette kullet i lange perioder blitt levd i hjemmet, med sosiale kohorter og digital undervisning, med ulike konsekvenser for de enkelte. Når Magasinet Psykisk helse besøker dem, er det fordi russerevyen på Kongsvinger som jentene har ledet fra hver sin skole, har donert hele overskuddet til psykisk helse. En sum på hele 90 000 kroner.

– Vi har fått kjenne på en del, kullet vårt, sier Emma. –  Vi ville vise at vi bryr oss om hverandre.

Når hun sier dette, tenker ikke Emma bare på pandemien, men dette andre som ligger mellom dem og binder avgangselevene på Kongsvinger sammen, tar det tid før de kommer inn på. De snakker først om koronaårene. Ensomheten som mange av dem kjente på, men også den milde formen for sosial angst som er kommet etter. At de kanskje ikke er så modne som de ellers ville vært.

– Jeg tror vi er blitt dårligere på å ta kontakt med nye mennesker og dårligere på sosiale koder, sier Emma.

– Direkte dårlige er vi ikke, men vi er dårligere enn det vi var på vei til å bli. Samtidig tror jeg miljøet innad i klassene ble tettere. Alle innså at nå er vi i dette sammen.

«Tapt ungdomstid»

– Hvordan var det å bli fortalt fra så mange kanter at dere gikk glipp av ungdomstiden deres?
– Det ble nesten verre, svarer Therese. – «Stakkars deg, alt du går glipp av», det hørte jeg fra mange. Jeg satt hjemme og kunne ikke møte noen, og fikk følelse av at nå kaster jeg bare bort tiden min.

– Små tiltak for at vi skulle få møte tre ekstra var nesten vondere, sier Emma. – Fordi det føltes så fjernt fra hvordan det skulle være.

Både Therese og Emma beskriver seg som utadvendte med et stort sosialt behov. For Sandra forsterket pandemien allerede vanskelige følelser. År med mobbing påvirket selvbildet. Troen på at det hun tenker og føler har en plass og en verdi i verden, forteller hun. Moren jobbet med helse, og Sandra kjente på et stort ansvar for å ikke bli smittet.

– Jeg isolerte meg enda mer enn andre og ble alene med tankene mine. Det er ikke alltid du har lyst til å prate med mamma og pappa, og det var få andre kanaler.

– Det var ikke det samme å være på telefonen med venner som å møtes direkte?
– Nei, ikke i det hele tatt.

Etter hvert fikk Sandra profesjonell hjelp, og hun erfarte hvor mye som blir annerledes om du bare tør å sette ord på det som kverner i hodet. Og, hun ble med i revyen. Der tematiserte de psykisk helse gjennom å sette fordommer på agendaen. Både fordommene som storsamfunnet har mot russen og fordommene som lever blant dem, mellom skoler og ulike russegrupperinger.

– Russetida kan være vond om du ikke er på buss eller «van» (kassebil, journ.anm), derfor var vi veldig opptatt av at alle skulle føle på trygghet og inkludering under hele revyarbeidet, sier Emma, noe alle jentene føler de fikk til.

– Det ble et sterkt samhold, sier Sandra.

Dypere alvor

En russerevy er kjent for satire og humor, men i programmet til Kongsvinger-russen sto det dette året en advarsel. Revyen ville også ta opp tyngre temaer. I et av de avsluttende numrene fremføre en av avgangselevene sangen «Jeg glemmer deg aldri». Den er kjent fra NRK-serien Rådebank som i flere sesonger har tematisert psykiske helseutfordringer blant unge, og hvor en av hovedkarakterene ender med å ta livet sitt.

På vei ut av pandemien, høsten 2021, opplevde kullet det samme. En av jentene tok sitt eget liv. «Jeg glemmer deg aldri» ble sunget under minnestunden.

– For en del var det vondt at vi hadde med den med i revyen. Bare vi spilte igjennom sangen på øving, var det vondt. Og det var jo vanskelig for oss å vite hva som var riktig å gjøre. Vi er like unge. Vi vet ingenting om hvordan det er riktig å gå fram i en sånn situasjon, men vi følte bare at det var, for hvis én person som er like gammel som oss, som går på samme skole som oss, kan ha det sånn, kan det være venninna mi også.

For Therese var det venninnen. De var nære, og hun forteller om en tung tid for veldig mange.

– Forsto dere at hun hadde det vanskelig?
– Nei, og det er det som er så vanskelig i ettertid. Hun var alltid veldig blid og tullete, du kunne ikke ha sett det for deg.

Emma tror det forandret noe i alle.

– Du vet jo at mennesker kan ha det så vondt at de velger å ta livet sitt, men ikke at det er noen som er så nær deg. Det ble en øyeåpner for alle.

Alle er «deprimerte»

– Inntrykket er at det er lettere å være åpne om psykiske lidelser i dagens ungdomskultur, at psykisk helse nærmest er blitt en sosial valuta. Hva tenker dere om det?

– Jeg tror det ser sånn ut fra utsiden, fordi vi lever i en veldig synlig tid, men innad i grupper og på skolen, skal man være forsiktig med hvem man forteller hva til, fordi vi er fortsatt flinke til å dømme hverandre, sier Emma.

Selv om Sandra bare har opplevd det som positivt å være åpen og noe hun oppfordrer andre til også å være, hører hun fra flere venner at de er redde for å bli sett ned på.

– Så tabuet og fordommer rundt psykisk helse er der fortsatt?

– Ja, jeg føler det, sier Therese.

– Det er blitt et stigma rundt ungdom om at vi selvdiagnostiserer oss så lett. Er du lei deg en dag så tror du at du er deprimert. Det gjør at om du faktisk har problemer, blir det vanskeligere å være åpen, fordi alle som er unge i dag er «deprimerte». •

Red anm:  Russerevyen på Kongsvinger ga overskuddet på 90 000 kroner til Rådet for psykisk helse. Organisasjonen er utgiver av Magasinet Psykisk helse, men magasinet har en selvstendig journalistisk redaksjon.