ADHD-legen felt av Helsetilsynet

Magasinet Psykisk helse skrev i februar om en ADHD-lege som sto i fare for å miste retten til å drive privat, eller på annet vis måtte endre sin praksis som psykiater. Det var Statsforvalteren i Oslo og Viken som sendte de tre tilsynssakene over til Helsetilsynet for vurdering av en såkalt administrativ reaksjon. Dette var nå nødvendig, mente Statsforvalteren, for legen hadde tidligere blitt felt for uforsvarlig behandling i fem lignende saker, hvor den siste endte med en advarsel fra Helsetilsynet.

Sakene som nå har vært oppe til behandling under ett, har blant annet handlet om kvalitet på utredning og oppfølging av ADHD-pasienter og utskriving av sentralstimulerende legemidler som avviker i bruk og mengde fra retningslinjene uten begrunnelse fra legen. I tillegg til manglende måling av puls og blodtrykk hos pasientene som har fått utskrevet ADHD-medisin. Slik oppfølging er viktig da risikoen for hjerte og karsykdommer øker ved bruk av sentralstimulerende medisiner.

Etter i overkant av sju måneders saksbehandlingstid er nå avgjørelsen klar.

Psykiateren felles for brudd på helsepersonelloven i alle de tre tilsynssakene. I tillegg til å ha gitt uforsvarlig utredning og helsehjelp til fire pasienter som tilsynet omhandler, har han også ført mangelfull journal på pasientene, hos flere med motstridende opplysninger.

Legen har nå blitt felt totalt åtte ganger for brudd på forsvarlighetskravet i Helsepersonelloven.

Likevel får lovbruddene ingen konsekvenser for legen.

Tross tidligere advarsel, får han verken en begrensning i autorisasjonen som lege, eller et såkalt «faglig pålegg», som ville betydd tvungen kursing og veiledning.

Endret praksis

Hvorfor? Fordi legen har endret praksis i løpet av saksbehandlingstiden.

I avgjørelsen skriver Helsetilsynet at legen også i tidligere tilsynssaker har uttalt at han skal legge om praksis, men funn i denne tilsynssaken viser at dette ikke har skjedd. Dette ser de alvorlig på.

Helsetilsynet skriver videre:

«Vi har likevel i vurderingen av om vilkårene for å gi deg et faglig pålegg er oppfylt, lagt avgjørende vekt på at du i dine uttalelser og i møte med oss, nå har dokumentert en reell endring i hvordan du innretter din praksis som lege og spesialist i psykiatri.»

Helsetilsynet viser til en dokumentert kompetansesøkende veiledningsordning som har foregått ukentlig med en overlege på feltet rus og psykiatri, og at legen nå er i et klinikk-fellesskap med andre leger og helsepersonell, som også bidrar til utredningene.

Dermed mener Helsetilsynet, som legen selv, at nødvendighetsvilkåret i loven ikke er tilfredsstilt: Det vil ikke være nødvendig med et pålegg for at legen ikke skal gjøre lignende lovbrudd igjen.

ADHD-legen lettet

– Når vi behandler en tilsynssak må vi vurdere om det er formålstjenlig med en reaksjon.  Vi har i vår avgjørelse drøftet hvorfor vi ikke mener det er det i denne konkrete saken, svarer avdelingsdirektør Anne Myhr hos Helsetilsynet i en epost.

På spørsmål om det er en fare for at tilsynssaker ikke blir tatt ordentlig på alvor når en lege gjentatte ganger kan bli felt uten å endre praksis før det «virkelig gjelder», svarer Myhre at Helsetilsynet må foreta en helhetlig og kokret vurdering i hver enkelt av sakene.

Statsforvalteren i Oslo og Viken, som oversendte saken til Helsetilsynet, ønsker ikke å kommentere saken direkte, utover å referere til det rent formelle. De oversender saker der de mener det er grunnlag for en administrativ reaksjon, i dette tilfelle å begrense legens autorisasjon. Selve vurderingen er opp til Helsetilsynet.

ADHD-legen selv er ifølge hans advokat Synne Bernhardt lettet, men ikke overrasket over utfallet. Gjennom sin advokat ønsker han følgende kommentar på trykk: «Utfallet, det vil si at saken ikke endte med en administrativ reaksjon, er i tråd med klients argumentasjon gjennom hele prosessen. Således var det også unødvendig av Magasinet Psykisk helse å lage en mediesak av dette.»

Diagnose-bingo

Lars Lien, leder i Norsk psykiatrisk forening, kjenner ikke til saken utover det Magasinet Psykisk helse allerede har skrevet og avgjørelsen vi har vist ham – uten identifiserende detaljer.

Han sier det er en del ADHD-leger som har vært under tilsyn. I et sterkt presset offentlig helsevesen mener Lien det i dag er nærmest tilfeldig hvem som ender med en ADHD-diagnose eller ikke – noe som har gitt rom for vekst blant private tilbydere.

– Det avgjørende er holdningen til den som setter diagnosen. Det er nesten bingo, og bekreftes av forskning. Men driver du med ADHD-utredning og behandling er det viktig at du gjør det ordentlig i forhold til diagnosekriteriene. Det er nok mange som ikke burde hatt diagnosen som får den, og det er viktig å følge opp dem som får behandling. Det er såpass mange bivirkninger av den medisinske behandlingen, sier Lien og nevner søvnproblemer, dårlig appetitt og vektreduksjon i tillegg til forhøyet risiko for hjerte- og karsykdommer som eksempler.

– Da er det et problem at riktig oppfølging ikke blir gjort, som i denne saken.

– Og enda viktigere når rus er involvert?

– Ja, det vil jeg si. Det virker ikke som om denne legen har undersøkt rushistorikken hos enkelte av pasientene godt nok, og det bør man.

– Hva tenker du om at legen nå har blitt felt i åtte tilsynssaker, ute reaksjon?

– Det er to svar på det: For de fleste leger er det ekstremt ubehagelig å ha et tilsyn mot seg – det er som å bli tatt for nasking. Det andre svaret er at du kan bli tykkhudet. Noen leger har nok en opplevelse og ideologi som går på tvers av helsemyndigheten og helsedirektoratets tolkning av god praksis – og hvis du har den tanken, er holdningen kanskje at det er du som er på pasientenes side, og at myndighetene ikke skjønner pasientenes behov. Du kan vike fra retningslinjene, men da må du være ekstra forsiktig og argumentere godt for det.

– Det har ikke denne legen gjort?

– Nei, det vil jeg ikke si.

– Det er lett å lese en viss arroganse her. Psykiateren gjør ikke endringer før kniven er på strupen?

– Ja, sånn kan det leses. Samtidig er nok mange pasienter veldig fornøyde med behandlingen. Når det er et stort press på utredning og behandling og du finner fram til et privat tilbud, tar du kanskje risikoen med økt fare for hjerte- og karsykdommer fordi du så desperat ønsker hjelp.

ADHD-Norge frykter pasienter ikke sier i fra

ADHD Norges generalsekretær Gry Lunde svarer på generelt grunnlag at det er positivt at tilsyn og kontroll gjennomføres, og ender med endring og omlegging av behandlingsmetoder som strider med god praksis.

– I en tid med store diskusjoner rundt diagnoser, psykisk helse og mange som oppsøker hjelp på grunn av et presset offentlig helsevesen, er det viktig at kvaliteten i utredning og behandling av ADHD følger de nasjonale retningslinjene, sier Lunde.

Hun er ellers bekymret for at mange pasienter som opplever utilfredsstillende utredning og behandling, ikke vil melde ifra og stå opp for seg selv, på grunn av alt en slik prosess vil kreve av dem.

– Det kan være en spesiell utfordring for pasienter i denne gruppa, sier generalsekretæren, og frykter slik at flere kan være feildiagnostisert og behandlet.•