Lukk

ADHD-lege kan miste retten til å drive privat

Statsforvalteren mener psykiateren ikke driver forsvarlig og har sendt saken over til Helsetilsynet som vil konkludere.
Denne artikkelen er hentet fra Magasinet Psykisk helse, som var et redaktørstyrt magasin i perioden 1994 - 2025.

En psykiater som har arbeidet med å utrede og behandle ADHD privat, har fått varsel fra Helsetilsynet om at de nå vurderer å begrense psykiaterens autorisasjon som lege på bakgrunn av tre ADHD-relaterte tilsynssaker som involverer fire pasienter.

Det kan ifølge forhåndsvarselet bety at legen ikke lenger får drive privat, men må arbeide i en offentlig virksomhet under veiledning.

I et supplerende forhåndsvarsel orienterer Helsetilsynet om at de vurderer et såkalt «faglig tillegg» dersom vilkårene for begrensning i autorisasjonen ikke er oppfylt, eller at de mener det er tilstrekkelig med en mildere reaksjon. Faglig pålegg betyr tiltak for å heve den aktuelle legens kompetanse, i dette tilfellet på rus og ADHD.

Statsforvalteren i Oslo og Viken har allerede konkludert med at legen har opptrådt uforsvarlig og brutt Helsepersonelloven § 4, før de sendte saken over til Helsetilsynet for vurdering av administrativ reaksjon. Helsetilsynet skal gjøre sine egne undersøkelser før de trekker en konklusjon.

Legen mottok første varsel i september, andre varsel kom i november.

Magasinet Psykisk helse har fått innsyn i en rekke dokumenter i saken, også legens egen skriftlige gjennomgang av forholdene.

Saken kan også ende uten en reaksjon. 

 

Fått advarsel tidligere

Bakgrunnen for sakene gjelder legens utredning av pasientene, behandling med sentralstimulerende legemidler og oppfølging av pasientene.

Statsforvalteren har tidligere behandlet fem tilsynssaker mot psykiateren, hvor én tidligere sak ble sendt videre til Helsetilsynet for vurdering av administrativ reaksjon. Helsetilsynet gav da i 2018 psykiateren en advarsel. Også i en sak fra 2011 konkluderte Helsetilsynet med at legen hadde opptrådt uforsvarlig, men endte likevel med å ikke gi en advarsel. I fire av de fem tidligere sakene hos Statsforvalteren konkluderte Statsforvalteren med at legen hadde opptrådt uforsvarlig.

Helsetilsynet skriver til legen: «Tematikken i de tidligere sakene er i stor grad den samme som i aktuelle tilsynssak». Statsforvalteren skrev i sitt brev til Helsetilsynet at faglig pålegg ikke er en aktuell reaksjon denne gangen, da «legen mottok advarsel for liknende forhold i 2018 og etterfølgende tilsynssaker kan tyde på at legen ikke har korrigert sin praksis i tilstrekkelig grad.»

I denne saken skal Helsetilsynet også vurdere om legen har brutt kravene om innholdet i pasientjournalen etter helsepersonelloven § 40.

Det er alvorlighetsgraden i sakene som avgjør om Statsforvalteren sender saken over til Helsetilsynet for vurdering av administrativ reaksjon.

Høyt tempo

Om de tre tilsynssakene skriver Statsforvalteren i overleveringen til Helsetilsynet følgende:

«Vi ser i flere av pasientforløpene at legen starter opp behandling med sentralstimulerende medikamenter på tynt vurderingsgrunnlag og uten å gjennomføre nødvendig somatiske undersøkelser. Det er også gjennomgående at behandling startes uten at det er avtalt et individuelt mål med behandlingen. Videre er det flere behandlingsvalg som ikke er i tråd med retningslinjer, uten at vurderingene bak og begrunnelsene for dette blir dokumentert».

Statsforvalteren setter også spørsmålstegn ved kvaliteten på undersøkelsene, når de gjennomføres i høyt tempo og i løpet av et kort tidsrom.

Anklager Statsforvalteren for feil i saksbehandlingen

Magasinet Psykisk helse har vært i kontakt med advokat Synne Bernhardt ved Advokatfirmaet Meling AS som representerer psykiateren. Psykiateren ønsker ikke å kommentere saken.

Ifølge forhåndsvarslet tar legen saken med det største alvor:

«Du bemerker at du har lært av saken og allerede gjort endringer i din kliniske praksis, blant annet utføre hyppig blodtrykksmåling ved kontroller og nedtegne bedre og fyldigere journalnotater. Du er imidlertid uenig i sakkyndiges konklusjon om at din forskrivning av sentralstimulerende legemidler ikke har vært i tråd med god praksis.»

I tilbakemeldingen til Helsetilsynet fra psykiateren som Magasinet Psykisk helse har fått innsyn i, redegjør psykiateren for store endringer i sin praksis for å imøtekomme Helsetilsynet og motvirke tidspress. Psykiateren har også satt i gang ukentlig veiledning med en overlege med spesialkompetanse på rus og ADHD.

Men i brevet anklager også legen Statsforvalteren for faglige feil og misforståelser, og at alle følgebrevene har deler som er preget av hastverksarbeid. Legen tar for seg spesielt to medisinske forhold som hen mener Statsforvalteren har tolket feil i sin vurdering i en av tilsynssakene:

Statsforvalteren er i denne tilsynssaken kritisk til opptrappingen av det sentralstimulerende legemiddelet Aduvanze som ikke er gjort i tråd med anbefalingene.

Legen kommenterer: «Det er ikke riktig at man skal trappe opp Aduvanz med 10mg hver uke, denne doseringen finnes da heller ikke. Minste dose Aduvanz er 30mg som var min startdosering.»

Felleskatalogen bekrefter Helsetilsynet

Psykisk helse har sjekket nettversjonen av Felleskatalogen som gir informasjon om alle godkjente legemidler i Norge. Der står det at Aduvanze finnes i kapsler på 20, 30, 40, 50, 60 og 70 mg. Det står videre at dosen kan økses med 10 eller 20 mg ca. 1 gang pr. uke. Maks anbefalt dose er 70mg pr døgn. Hvorfor legen hevder at Statsforvalteren tar feil når det står i Felleskatalogen, har vi ikke fått svar på.

Statsforvalteren skriver også at det er feil å behandle voksne med Attentin som psykiateren har gjort i en av tilsynssakene. Dette bestrider psykiateren også, og skriver at det er feil at Attentin ikke kan gis til voksne. Men i Felleskatalogen står det: «Attentin skal ikke brukes som en behandling for ADHD hos barn under 6 år og voksne. Det er ikke kjent om preparatet er sikkert eller en fordel for disse populasjonene.» Vi har ikke fått svar på hvorfor psykiateren hevder noe annet.

I brevet til Helsetilsynet mener også psykiateren at egenetablert veiledning, dialog og oppsyn under leder av klinikken hvor psykiateren har sin virksomhet, vil sikre at hen får både kontroll og veiledning av sitt arbeid. Det står ikke opplyst at klinikklederen er et nærstående familiemedlem av legen. Begge er deleiere i ett av to selskaper som eier klinikken. •

Magasinet Psykisk helse vil følge opp saken når Helsetilsynets vedtak er klart.

Rettelse: Et sitat fra psykiateren i hans brev til Helsetilsynet var i den opprinnelige versjonen av denne artikkelen ved en feil blitt for kort, og er nå rettet opp. 

Del på sosiale medier