Lukk

90 selvmord kunne vært unngått

Det viser samlede tall fra Norsk pasientskadeerstatning de siste fem årene. Einar Jakobsen i Leve reagerer sterkt på svikten i det psykiske helsevernet.

21.11.2021 | Samfunn | Tekst Liz Buer

Denne artikkelen er hentet fra Magasinet Psykisk helse, som var et redaktørstyrt magasin i perioden 1994 - 2025.

– Tallene er skremmende, og er for meg veldig tøffe å se. Dette bidrar til å forsterke mangelen på tillit til psykiatrien, som jeg observerer er stigende, sier Einar Jakobsen.

Han er styreleder i Leve, Landsforeningen for etterlatte etter selvmord. Han viser også til VGs avdekking av påviste feil og mangler i Helsetilsynets saksbehandling når det gjelder selvmord. Leve mener altfor mange gjør selvmord under og etter behandling i psykiatrien.

Manglende oppfølging

«Selvmord pga. manglende oppfølging – skulle tatt telefonisk kontakt m/AAT slik at de raskt kunne ta kontakt – epikrisemottaker var fraværende – ingen andre leste epikrisen før etter 7 dager – kunne avverget selvmordet m/raskere oppfølging».

Dette er konklusjonen fra én av klagesakene, som har fått medhold, på selvmord og selvmordsforsøk som Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har behandlet siste året. Psykisk helse har fått tilgang til konklusjonene på alle sakene som gjelder 2020. Vi har bare fått se kommentarer som ikke kan identifisere saker eller personer. 28 saker fikk medhold dette året, av totalt 52. I alt har NPE behandlet 217 erstatningskrav om selvmord og selvmordsforsøk de siste fem årene. Rundt halvparten av sakene har fått medhold. 75 millioner kroner er gitt til pasienter eller etterlatte som erstatning for tap. Feilene som er påpekt gjelder svikt ved vurdering for selvmordsrisiko, for tidlig utskriving eller permisjon, svikt i tilsyn og svikt i planlegging og systematikk i oppfølging.

MØRKETALL?: – Hvor mange saker burde vært klaget inn, om etterlatte hadde hatt styrke og ressurser til det, sier Einar Jakobsen, styreleder i Leve.

Diskusjon om respekt

Einar Jakobsen peker på at 1910 mennesker tok livet sitt under eller umiddelbart etter behandling i årene 2008–2015. Det viser en rapport fra Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.

– Dette er med på å skape usikkerhet og mistillit i forhold til hjelpeapparatet. Tallene fra NPE får meg til å spørre; hvor mange saker burde vært klaget inn? Om etterlatte hadde hatt styrke og ressurser til å gjøre det? spør han. – Hva trengs for å bedre situasjonen, mener du?

– Mer kunnskap om problematikken og en diskusjon om respekt for personen som psykiatrien får inn til behandling. Ikke bare være opptatt av å krysse av riktig på et skjema i en perm. Jeg tror retningslinjene kan stå i veien for dialogen med pasienten og behandleren. Dette er min subjektive mening, men jeg tror profesjonaliteten kan skape avstand og at den suicidale kan oppleve manglende kontakt. Og hvordan kan man få til en behandlingssituasjon da? Jeg mener også man må finne måter å involvere pårørende på.

– Er ikke retningslinjer viktig og sentralt for å unngå feil i behandlingen?

– Jo, men de må være drillet inn som en del av behandlingen. Noe du har i hodet når du møter en suicidal pasient. Det er en kunnskapsmangel i systemet.

Personavhengig

– Hvordan er oppfølgingen fra psykiatrien av etterlatte?

– Generelt veldig varierende og personavhengig. Noen forteller om en oppfølging som gir tårer i øynene når en hører på. Andre forteller at de ikke får noe hjelp, selv etter dramatiske selvmord. Det er avhengig av hvor du bor. På kommunalt nivå er det 40-45 prosent av kommunene som har en plan for oppfølging av etterlatte etter selvmord, sier Jakobsen:

– Tallene fra NPE gir en helt klar beskjed om at vi trenger mer kunnskap og jobbing med strukturer. Behandlingen blir for fragmentert. Samordning mellom tjenestene er en viktig del. •

217 saker

Norsk pasientskadeerstatning har behandlet 217 erstatningskrav om selvmord og selvmordsforsøk de siste fem årene.
Om lag halvparten, 90 saker, har fått medhold. 75 millioner er gitt som erstatning til etterlatte eller pasienter.

Helseminister Ingvild Kjerkol: Trist

I en e-post kommenterer helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol tallene fra NPE slik:

– Jeg synes det er trist å vite at så mange selvmord kunne vært forhindret. Det er veldig viktig at personer som strever med selvmordsproblematikk opplever at de blir lyttet til og tatt på alvor, slik at det kan skapes tillit når de oppsøker hjelp. Det er også viktig at tjenestene er tilgjengelige. Jeg vil prioritere psykisk helse høyt i tiden som kommer. I Hurdalsplattformen har regjeringen varslet en opptrappingsplan for psykisk helse, med øremerkede midler, som skal gjelde både kommunene og spesialisthelsetjenesten. Vi har også varslet at det skal bevilges penger til lavterskel psykisk helsehjelp, slik at kommuner kan gi slik hjelp uten krav om henvisning.•

Les også

Se alle saker

Del på sosiale medier