Livets ørefiker

De fleste av oss har vært der, eller så er det et tidsspørsmål før vi kommer dit. Når tiden stopper opp og sykdom rammer. Det altoppslukende øyeblikket da du selv eller en av dine nærmeste blir alvorlig syk, dør eller får beskjed om utredning på grunn av mistanke om fysisk eller psykisk sykdom.

Det er da vi alle trenger noen som bryr seg. Sorgen er aller mest ensom. For de fleste hjelper det å dele, for noen få vil det å være i fred være best. For alle er det viktig å vite at noen er der. Vi sier ofte til hverandre at bare ta kontakt hvis du trenger det. I sorg vil ofte det å få en telefon, et brev, mail, melding, klem, eller et besøk hjelpe enda mer. Har vi det vanskelig så går kreftene ofte med på å komme seg gjennom døgnet, og da er energien brukt opp. Vi er ikke flinke til å be om hjelp, derfor er det viktig at omgivelsene gjør det. Påsken er som andre høytider en periode der mange er ekstra sårbare. Savn forsterkes ofte i situasjoner der familie og venner vanligvis samles. Tomme stoler og tomme senger blir en ekstra belastning.

Livet har aldri vært enkelt. For hvem har sagt at det skulle det? Livets ørefiker rammer ulikt, og når vi minst aner det. Nettopp fordi vi vet at det er slik livet er, så er det klokt å investere i nettverk fra tidlig alder. Slik foreldre bidrar til å til rette legge for seg og sine, og anbefaler barna å bruke tid på venner. Det er ikke alle som av ulike grunner kan eller klarer det. Derfor bør vi alle ha en ekstra oppmerksomhet for menneskene rundt oss, både de unge og eldre. Hele tiden må vi minne hverandre om at det aller viktigste er å bry seg. Vi kan alle i påsken bidra til egen og andres psykiske helse ved å ta kontakt med noen. Det er enkelt og helt gratis, samtidig er verdien større enn gull. Den som gir får det dobbelte tilbake. Den som får øyner håp og omsorg. Da er livets ørefiker mindre vonde.

Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse. 

Denne teksten er publisert i flere aviser (papir) i mars 2018.