Posttraumatisk stress: – Summen av stress har stor betydning
Espen Walstad mistet moren sin i Scandinavian Star-ulykken i 1990, og ledet støttegruppen for overlevende og pårørende de to første årene.
– Når brå død eller noe annet dramatisk skjer som man ikke har et psykologisk skjema for å takle, oppleves verden som veldig utrygg. Da hjelper det å engasjere seg sammen med andre som står i en liknende situasjon, få informasjon og forklaring på hva som har skjedd og hvorfor.
Det behøver ikke ha så stor betydning hvor dramatisk hendelsen er.
– Nesten alle bryter sammen bare det er et stort nok antall påkjenninger. Men hvis alt er greit i livet ditt, kan du tåle store psykologiske belastninger. Det er ofte summen av alle belastninger som avgjør.
Man har lett for å klandre seg selv etter å ha opplevd katastrofe, sier Walstad.
– Mange bebreider seg selv for at de ikke gjorde det riktige. En gang snakket jeg med en mor som hadde hatt med datteren på ferie i Syden og latt henne ri på en hest. Det skjedde en ulykke og datteren døde. Moren bebreidet seg for at hun lot datteren ri på hesten. Hun ble ikke ferdig med å bebreide seg selv. Det er et klassisk symptom på post-traumatisk stress.
Andre unngår situasjoner som minner om katastrofen.
– En kvinne som hadde vært i en bilulykke hvor hun så at venninnen hennes døde i setet ved siden av, ble dårlig hvis hun kjente lukten av bensin eller så glasskår. Hun var traumatisert. Det viktige er at man raskt får psykologisk hjelp etter slike hendelser.
Walstad understreker betydningen av å senke antall faktorer som skaper stress i hverdagen, for å komme videre i livet. Det er også viktig med nyorientering etter hvert, sier han.
– Finn noe annet å drive med i livet. Hvis ikke strever du mer, og det er ingen tjent med. Du må tillate deg selv nyorientering, sier Espen Walstad.
Hentet fra brosjyren Fakta om posttraumatisk stress utgitt av Rådet for psykisk helse 2016 med støtte fra Extrastiftelsen.