Isolasjon eller bare alene?

Vi setter ikke psykisk syke i isolat lenger. Eller gjør vi det? «Grensen mellom skjerming og isolat er ganske flytende», sier forsker Reidun Norvoll i et intervju i Psykisk helse nr 5, 2017. Skjerming er et ledd i behandlingen av alvorlig psykisk syke, som ikke mange har et forhold til.

Når det først gjelder, er skjerming imidlertid svært viktig å ha et forhold til. Det er ikke isolat, ikke i ordets egentlige forstand, selv om det har tatt over for isolasjon og det ligner litt. Hensikten er at når man er virkelig syk, skal man skjermes for inntrykk, samtidig som andre pasienter skjermes for ens mulige utagerende atferd. Den har en dobbel ønsket funksjon, og kanskje noe uønsket også.

Skjerming brukes hyppig i psykiatriske døgnavdelinger, særlig på akutten. Nøyaktig hvor mye det brukes, finnes det ikke tall på, blant annet fordi det er forskjellig hvordan man forstår begrepet. Det anses imidlertid som et så stort inngrep at det ifølge lov om psykisk helsevern nå kreves et vedtak av en faglig ansvarlig, det vil si lege. Vedtaket kan klages på til kontrollkommisjonen ved hvert sykehus. Kravet er også at skjermingen skal være nødvendig på grunn av pasientens psykiske tilstand eller utagerende atferd. Den kan bare vedtas for inntil to uker av gangen.

To uker nesten helt alene. Mange ganger blir det flere vedtak og lengre skjerming. Eline Skår, som forteller i samme blad for første gang om beltelegging og skjerming, våkner fortsatt med mareritt, to år etter. Lederen i interesseorganisasjonen Mental Helse har kalt skjerming «et gufs fra fortiden».

Isolasjon brukes som reaksjon i alle kulturer over hele verden mot uønsket atferd eller uønskete individer. Problemet med de flytende grensene gjør at vi som samfunn kan se ut som om vi isolerer uønskede individer, hvis vi ikke regulerer bruken ordentlig. Hvor reell muligheten til å klage er, er også usikkert. Skjerming er en form for tvangsbehandling, som i likhet med andre former noen ganger kan fungere, andre ganger ikke i det hele tatt. Uansett må den være gjenstand for kritisk lys og i neste omgang endring hvis den ikke virker etter hensikten. Mange mener skjerming ikke gjør det.

Cathrine Th. Paulsen, redaktør i bladet Psykisk helse og Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse.