Høyintensitetstrening (HiT) for varig livsendring
Konferansen ble åpnet av stortingsrepresentant Erlend Svardal Bøe, som la vekt på viktigheten av fysisk aktivitet i behandling for flere gode leveår. Hans hjertesak er forebygging innen rus og psykisk helse for bedre livskvalitet og høyere levealder. Med mer forebygging får vi en mer bærekraftig helsetjeneste, hvor målet er at færre går fra psykiske plager til psykiske lidelser. Svardal Bøe var i sitt innlegg opptatt av at trening og fysisk aktivitet må foreskrives på lik linje med medisiner – gjennom økt bruk av ordningen med grønn resept og med mer veiledet trening.
Atefe R. Tari (forskningsleder ved NTNU) delte spennende resultater om hvordan fysisk aktivitet kan beskytte hjernen mot aldring og demens. Gjennom foredraget «Aktiv kropp, sterk hjerne» viste hun til ny forskning om hva det er med trening som gjør at det er så bra for hjernen og vår kognitive helse.
Andreas Lycke (fysioterapeut og forfatter) engasjerte deltakerne med et inspirerende innlegg om motivasjon og varig endring av vaner. Hver eneste dag tar vi aktive valg – gode eller dårlige – men hva er det som gjør at vi mennesker gjør andre ting enn det vi vet er bra for oss? Her hadde Lycke noen konkrete råd for å lykkes: Vi må ha mestringstro, spesifikke planer, gode og realistiske mål og vi er avhengig av gode støttespillere på veien.
Fra et brukerperspektiv delte Maren Ingeborg Rønning og Tina Normark fra Frelsesarmeen erfaringer fra gatefotballtrening som et inkluderende tiltak innen trening som medisin. Gatefotballen og treningen har hjulpet mange med rus- og psykiske helseutfordringer, og vi fikk et verdifullt innblikk i hvordan treningen kan være et verktøy for raskere fremgang som bidrar til mer enn bare trening gjennom det sosiale i det å trene sammen med andre.
Grete Flemmen fra St. Olavs Hospital presenterte fersk forskning som viser sammenhenger mellom fysisk aktivitet og bedre psykisk helse. På St. Olavs Hospital har de flere pågående forskningsprosjekter som blant annet undersøker om HIT kan forbedre kognitiv funksjon, psykisk og fysisk helse, livsmestring og behandlingsutfall hos pasienter med rusavhengighet.
Under konferansens forskningstime belyste flere hvordan HIT kan brukes som en effektiv behandlingsmetode for angst og depresjon, blant annet fra Universitetet i Oslo og ved Kronstad DPS (Helse Bergen). Videre ga flere av foredragsholderne verdifull innsikt i hvordan HIT kan implementeres i behandling, med fokus på brukererfaringer, forskning og praktiske eksempler fra både spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester, som i Moss kommune. Der har de i løpet av det siste året implementert HIT i Rask psykisk helsehjelp (RPH) i kommunen for de med mild til moderat angst eller depresjon.
Therese Fostervold Mathisen (førsteamanuensis ved Høyskolen Østfold) loste oss gjennom dagen, som ble avsluttet med oppfordringen om å fortsette arbeidet med å integrere trening som medisin, både i behandling og forebygging.
Fagkonferansen ble arrangert av Rusfeltets Hovedorganisasjon og Rådet for psykisk helse, og var en del av markeringen av Verdensdagen for psykisk helse. Med variert program, stort engasjement, spennende foredrag og diskusjoner håper vi flere tar med seg ny kunnskap om implementering av HIT som en fast del av behandlingstilbudet. I tillegg er vi opptatt av at alle Helseforetak får trening som medisin inn i strategier og planer fremover.
