Lukk
Helsetalen 2026
Helse- og omsorgsminister Vestre holdt tirsdag årets Helsetale 2026. Her la han frem store ambisjoner og en rekke løsninger for regjeringens store prosjekt «Vår helse 2030».
De tre hovedområdene er at vi i 2030 har en:
- Sammenhengende helse- og omsorgstjeneste tilpasset folks hverdag, med korte ventetider, digitale løsninger og mer valgfrihet.
- Bærekraftig helse- og omsorgstjeneste der helsepersonellet vårt får bruke mer av tiden sin på pasienter og eldre, og der fagfolk opplever tillit, mestring og eierskap.
- Friskere befolkning og bedre beredskap – i Norge og i verden.
Vestre la vekt på at kapasiteten innen psykisk helsevern skal betydelig opp, og regjeringen anerkjenner betydningen av tilgjengelige lavterskeltilbud.
Få konkrete mål for livslengde, livskvalitet og behandling for mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusbrukslidelser
Forutsetningene for en robust helseberedskap er kunnskap om psykisk helse, og vi lever i urolige tider. Samtidig unngår Vestre vanskelige temaområder som blant annet Riksrevisjonen nylig har trukket frem som sterkt kritikkverdige. Psykisk helsevern bærer preg av stemoderlig behandling over tid, og har vært for dårlig prioritert. Kapasiteten i døgnbehandling svikter og samhandlingen er for dårlig. Myndigheter har ikke sørget godt nok for risikogruppene.
Det er derfor overraskende at Vestre heller ikke i Helsetalen kommer med konkrete mål for livslengde, livskvalitet og behandling for mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusbrukslidelser. Gjennomsnittsalder for personer i disse gruppene er betydelig nedkortet.
– Vi ender opp i et somatisk blindspor når risikogrupper som alvorlig psykisk syke, personer med rusbruklidelser og mennesker i selvmordsrisiko ikke får konkret satsing. Vi er skuffet over at det nok en gang er somatiske lidelser blir driverne for hvordan man eksemplifiserer og måler fremgang i helsetjenesten. For hvordan skal psykiske lidelser og de gruppene som normalt sliter mest med å få hjelp nå opp i prioriteringene når ledelsen i kommuner og sykehus skal fordele midlene dersom ikke føringene er mer tydelige? Vi må ha tydelige mål for hvordan vi skal løfte disse gruppene, og da nytter det ikke med visjonære luftslott og festtaler. Faktum er at helseforskjellene er enorme og vi aktivt må gjøre noe for å krympe avstanden til resten av befolkningen. Det blir spennende å se om oppdragsdokumentene til sykehusene gir mer kjøtt på beinet. Ellers er jeg redd psykisk helsevern taper i kampen om midlene når sykehusene skal internfordele. Vi vet jo allerede at intensivpasientene i psykisk helsevern får en mye lavere grad av faglig oppfølging, og at det i enkelte tilfeller kan være personer på ekstravakt uten fagbakgrunn som følger opp personer i enorme helsekriser, sier Tove Gundersen generalsekretær i Rådet for psykisk helse.
Hva med selvmordsforebygging?
Ministeren hoppet blant annet bukk over hele selvmordsfeltet da han skulle skissere hvordan Norge skal oppnå visjonene for regjeringens store prosjekt «Vår helse 2030». Ordet selvmord ble ikke nevnt én eneste gang i løpet av den timelange talen. Dette er ikke forenlig med den nullvisjonen for selvmord som regjeringen har forpliktet seg til å jobbe for å oppnå, særlig siden selvmordsratene fortsatt ikke går ned etter flere års økt oppmerksomhet og satsing.
Vi når ikke målet om å ha helse- og omsorgstjenester i verdensklasse hvis vi utelater risikogrupper.
Les alle våre helsepolitiske innspill: Helsepolitiske innspill | Rådet for psykisk helse
