Lukk

Fysisk aktivitet som vidundermedisin

Hvordan kan trening bli en naturlig del av behandling, forebygging og rehabilitering innen psykisk helse og rus? Det var hovedtemaet da Rusfeltets Hovedorganisasjon og Rådet for psykisk helse inviterte til den nasjonale fagkonferansen Trening som medisin i Oslo 16. oktober.

Opptak fra konferansen blir tilgjengelig i etterkant på psykiskhelse.no.

Gjennom dagen delte fagfolk, forskere og brukerstemmer kunnskap og erfaringer om hvordan fysisk aktivitet påvirker både kropp og sinn – og hvordan vi kan skape varige endringer for folk og i tjenestene. Deltakerne fikk innsikt i alt fra høyintensitetstrening og motivasjon, til samhandling mellom nivåer i helse- og omsorgstjenestene.

– Arbeidet med å implementere trening som en del av behandlingen krever innsats på flere nivåer. For hvordan kan vi sikre at denne “medisinen” når dem som trenger den?  Hvordan kan vi bygge broer mellom forskning, praksis og politikk og ikke minst mellom behandlingsnivåer? Det handler om motivasjon, og mestring, men også systemer, struktur og muligheter. Denne kompleksiteten speiles i dagens program, sa Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse under åpningen. Arbeidet har nå gitt konkrete resultater.

– Regjeringens nye handlingsplan for å heve levealderen hos mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer slår fast at trening som medisin skal prioriteres i helseforetakene. Det er en stor seier – og et viktig skritt mot bedre helse og liv for mange.

Konferansen samlet et bredt spekter av deltakere med ett felles mål: å gjøre fysisk aktivitet til en naturlig, tilgjengelig og verdsatt del av behandlingen i psykisk helsevern og rusfeltet. Dagen ble ledet av Therese Fostervold Mathisen, idrettsfysiolog, førsteamanuensis ved avdeling for helse, velferd og organisasjon, Høgskolen i Østfold.

Neglisjert vidundermedisin

Det er ikke dårlig samvittighet som får oss til å trene, men de gode opplevelsene. Det innledet foredraget til Christina Gjestvang (Førsteamanuensis, PhD, Institutt for idrettsmedisinske fag). Trening virker, men ikke fordi vi sier at den gjør det. Den virker når mennesker opplever trygghet, mestring og mening i bevegelse. Hun mener at helsepersonell generelt må ha økt kompetanse om å snakke med pasientene om trening og fysisk aktivitet.

Øyvind Kjerpeset, fastlege og toppidrettsutøver, fulgte opp med et engasjerende foredrag om hvordan leger kan foreskrive den ofte neglisjerte vidundermedisinen; fysisk aktivitet. Han betegner helsegevinsten som medisinsk gull, med forebygging og behandling av minst 35 sykdommer og hvor ingen former for intervensjon har bedre resultater. Kjerpeset mener at fysisk aktivitet er undervurdert i medisinfaget og at leger bør fremme dette mer aktivt. Økt livskvalitet og livslengde, bedre psykisk helse, emosjonell reguleringsevne, impulskontroll, søvnkvalitet som noen av de positive effektene, men det krever tid og kunnskap hos både pasient og helsepersonell.

Ulrik Wisløff, professor i fysiologi ved NTNU, viste hvordan mikrotrening kan endre folkehelsen og redusere belastningen på helsevesenet. Om alle inaktive i Norge ble bittelitt aktive, vil samfunnet spare 1000 milliarder hvert år er hans påstand. I tillegg viser forskning at høyintensiv trening er det mest effektive i å redusere risiko for tidlig død. Kunnskapsgrunnlaget finnes og er tilgjengelig. Så hvorfor tas det ikke mer i bruk?

Mellom slagene

Brukerstemmen ble løftet frem gjennom Joakim Sharp-Bergersen og Ali Alzubaidi fra Fontenehuset Bærum. De fortalte hvordan kampsport har vært en livsendrende kraft gjennom prosjektet Mellom slagene. Initiativet ble satt i gang for å få flere unge gutter inn på Fontenehuset, og som et kriminalforebyggende arbeid for gutter i risikosonen. Det skjer mye «på matta» hvor disiplin, trygghet og ansvar er essensen, og hvor det blir satt strenge, tydelige krav og forventninger. Til gjengjeld kan gutta prate om alt, de voksne er tilgjengelig når som helst og livsveiledning tilbys – mellom slagene og før og etter trening.

Utover dagen fikk vi mange engasjerende foredrag; Ingvild Baustad Yuen fra Virke Aktiv Helse belyste hvordan treningssentre kan fungere som folkehelseaktører på en undervurdert arena. Kristine Løite-Blom og Lise Eivindson fra Frisklivssentralen Kristiansand diskuterte hvordan Frisklivssentraler kan flytte inn hos legene for å gjøre trening mer tilgjengelig.

Fersk forskning

På ettermiddagen fikk deltakerne høre resultater fra fersk forskning. Trine Torgersen Sherman i samtale med Therese Fostervold Mathisen fortalte om hvordan én god treningsvane kan dra med seg mange positive endringer i hverdagen. Henrik Loe fra St. Olavs hospital presenterte effekten av høyintensitetstrening på somatisk og psykisk helse, mens Einar Furulund ved Stavanger universitetssjukehus delte ny kunnskap om høyintensitetstrening for LAR-pasienter, basert på verdens største studie i sitt slag.

Torgeir Ektvedt Fredriksen ved NTNU, St. Olavs treningsklinikk viste avslutningsvis hvordan digital oppfølging av høyintensitetstrening kan være en kostnadseffektiv modell for bedre helse og livskvalitet i voksenpsykiatrien.

Gjennomslag for trening som medisin

Konferansen ble avsluttet med viktige politiske og praktiske perspektiver, hvor statssekretær Ellen Rønning-Arnesen presenterte regjeringens nye handlingsplan for å heve levealderen hos mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer – som altså slår fast at trening som medisin skal prioriteres i helseforetakene.

– Takk for at dere opprettholder trykket på dette området. De siste tyve årene har leveårene økt med ti minutter i timen, så vi har fått til mye allerede. Samtidig kan ikke vi som samfunn akseptere at noen grupper har betydelig lavere forventet levealder, særlig ikke når vi har effektive tiltak som kan iverksettes raskt. Vi beveger ikke verden gjennom en handlingsplan, men den viser vei og synliggjør prioriteringer. Sammen kan vi få til mye når vi nå har denne planen på plass, sa statssekretæren.

Siden 2017 har Rådet for psykisk helse jobbet systematisk sammen med Rusfeltets Hovedorganisasjon og andre fagmiljøer for å få strukturert trening inn som en del av behandlingstilbudet i psykisk helsevern og rusfeltet. Nå har arbeidet gitt gjennomslag i den nye handlingsplanen.

Fagnettverk – en arena for å dele kunnskap

Er du interessert i å være med på å dele og spre kunnskap om trening som medisin? Meld deg inn i fagnettverket for høyintensitetstrening som medisin som samler folk som er opptatt av lære av hverandre.

Del på sosiale medier