Det kan ikke lenger være fritt fram
Av eneralsekretær i Kreftforeningen, eneralsekretær i Rådet for psykisk helse, eneralsekretær i Diabetesforbundet, eneralsekretær i LHL og eneralsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Vi voksne ser veldig lite av den reklamen butikker og produsenter sender mot ungene våre. Kanskje er det noen plakater i butikken som reklamerer for is med kjente figurer på eller frokostblanding med barnevennlige tegninger.
Men det aller meste av reklamen som er rettet mot barn, sendes til dem direkte via mobiltelefonene deres, gjennom ulike apper og sosiale kanaler. Det er rene annonser, som reklame for brus med sukker, det er TikTok-snutter med influensere som skryter av sin favorittenergidrikke, eller sjokoladeboller eller reklame pakket inn i spill, der du kan vinne en is på McDonalds eller godteri på Normal.
FNs barnekonvensjon forplikter medlemslandene til å beskytte barns helse og FN har pekt på betydningen av et reklameforbud som skal beskytte barn opp til 18 år. Det samme er rådet fra Verdens helseorganisasjon.
Da vårt Storting vedtok et slikt forbud for snart ett år siden, var vi de første i verden. Forbudsvedtaket kom på plass etter klare råd til våre politikere fra en rekke organisasjoner og fagfolk på feltet. Reklamen bidrar både til økt overvekt og utløser stress og jag etter å kjøpe det andre kjøper, noe som også kan påvirke psykisk helse negativt.
Venter på Vestre
Nå er vi mange som venter på at den nye helseministeren vår, Jan Christian Vestre, skal få dette forbudet til å bli virkelighet gjennom et effektivt og virkningsfullt regelverk.
I Norsk Tipping opererer de med en nei-liste for markedsføringen sin, for å ivareta samfunnsoppdraget med å tilby ansvarlige rammer rundt spillingen. Det handler om målgrupper, kanaler og virkemidler, som at de ikke driver med telefonsalg eller har reklamer der myntene klirrer.
Vi trenger å få på plass et forbud mot slik markedsføring for å få en tilsvarende nei-liste for dagligvarebransje og andre mat- og drikkeaktører også. Regelverket Stortinget har vedtatt må bli konkret nok til at det nettopp gjør det helt klart hva slags markedsføring som er innenfor og utenfor.
Godteri i kasseområdet, plassering av usunne varer i barnehøyde og morsomme figurer på usunne varer må med. Det bør også sees på regler for godterisalg hos andre aktører, som for eksempel lekebutikker og elektrovarebutikker.
På nei-listen trenger vi også tydelige begrensninger for hva influensere og andre kan gjøre på kanaler der det er mange barn. På TikTok er 80 prosent av norske niåringer på plass. Reklame som sendes i slike kanaler må anses som reklame rettet mot barn. På disse plattformene kan vi lære mye av jobben som er gjort for å stoppe reklame for alkohol, tobakk og pengespill.
Bedre beskyttelse trengs
Forskningen viser oss flere ting. For det første at det er en direkte sammenheng mellom mengden reklame barn ser og kalorimengden de får i seg. Det fenomenet er også én av forklaringene på mye skjermbruk og overvekt blant barn: De som er mer på skjerm, ser mer reklame, og påvirkes derfor mer til å spise usunt.
For det andre er barn veldig dårlige på å gjennomskue at noe er reklame. Mye av det de ser oppleves som informasjon eller underholdning eller som gode tips og råd fra folk de følger på sosiale medier. Den digitale reklamen viser seg å virke enda sterkere enn reklamen i mer tradisjonelle kanaler, som aviser eller plakater.
Debatten om reklame går i flere land. En av de som har kommet lengst er Storbritannia, som vil innføre en såkalt vannskillelov, der reklame for usunn mat og drikke kun er tillatt etter barns leggetid. Tyskland og Spania diskuterer ulike løsninger for å oppnå det samme, nemlig å begrense reklametrykket barn utsettes for.
Felles for engasjementet er en negativ trend med økende vekt blant barn. Globalt anslås det en økning på 100 prosent i antall barn med fedme innen 2030, dersom vi ikke gjør noe. I Norge har én av fem barn overvekt eller fedme, med den høye risikoen det gir for å bli voksen med overvekt og fedme og sterkt forhøyet sykdomsrisiko. Høy vekt kan også påvirke psykisk helse negativt.
Norge var det første landet til å vedta et forbud i tråd med anbefalingene. Nå bør vi sørge for at det vedtatte forbudet mot slik reklame følges opp med et effektivt regelverk. Det kan ikke lenger være fritt fram for kiosken eller influenseren å sende reklame rettet mot ungene våre for varer som er skadelig for helsen deres.
