– Gutter trenger mer helsehjelp

Helsebror Per Arthur Andersen ser et stort, udekket behov for helsetjenester rettet mot gutter. Statistikken viser at flere gutter enn jenter faller ut av skolen, ruser seg, blir arbeidsledige, begår kriminelle handlinger og tar sitt eget liv.

Portrett av Helsebror Per Arthur Andersen

HELSEBROR

Per Arthur Andersen er ansatt på Helsestasjon for gutter i bydel Frogner i Oslo. Han holder foredrag på skoler, og skriver på en veiledningsbok for foreldre.

(Foto: Liz Buer)

– Gutter har like store og samme utfordringer som jenter. På noen områder sliter gutter mer, sier Andersen som jobber på helsestasjon for gutter i bydel Frogner i Oslo. Han snakker av egen erfaring som helsebror. Ung i Oslo-undersøkelsen viste en markant økning av depresjon og angst blant unge jenter. Andersen mener det er viktig å være klar over at guttenes problemer er tydelige på statistikken, selv om gutter ikke rapporterer angst og depresjon i like stor grad som jenter.

Rusliberalismen

Helsebroren opplever en økning i antall gutter som ønsker frivillige rustester. Testingen er en del av et opplegg for hjelp ut av urovekkende rusbruk.

– Bydel Frogner har den høyeste andel ungdom i Oslo som bruker cannabis. 22 prosent har prøvd hasj. Bydelen topper også nasjonalt nivå.

– Hvorfor det, tror du?

– Det er kanskje en kombinasjon av ulike sosioøkonomiske faktorer. Det er mange unge som har stor frihet.

– Som har ressurssterke, liberale foreldre?

– Ja, men det bor også en høy andel mennesker som lever under fattigdomsgrensen her. Vi ser nå en mye mer liberal holdning blant ungdom til bruk av cannabis. Det vises i tv-serier og filmer. Stoffet er tilgjengelig, og det er blitt mye mer normalt å «røyke litt». Vi må reflektere over at det er forståelig også. Det er ikke som før, da vi hadde skremselspropaganda om at «ett trekk marihuana førte rett til gata». Ungdom i dag er opplyste og finner informasjon på nettet. De vil erfare selv, basert på egen kunnskap.

– Kan rusen være farlig for den psykiske helsen?

– Ja, helt klart. Røyking over tid, eller store mengder over kort tid, kan føre til angst og depresjon. Ungdom har ikke ferdig utviklede hjerner ennå, og overdreven bruk kan skade eller gjøre noe med utviklingen.

Fra status til skam

Per Arthur Andersen er opptatt av følelsene som kan oppstå når hasjbruken blir oppdaget.

– Særlig «han som mekker» og «han som får tak i» er konger på haugen, sier Andersen. Men status blir til skamfølelse når foreldrene får rede på hva som foregår.

– At du har gjort noe ulovlig og skuffet dem rundt deg, påvirker den psykiske helsen. Da er det viktig å snakke med gutten om egne grenser og hva som er de riktige tiltakene.

– Hvor unge kan de være?

– Dessverre helt ned i 13-14-års alderen.

Helsebroren mener foreldre har en langt vanskeligere jobb i dag.

– Barna går rundt med verden i lomma, og det nytter ikke å si at «mitt ord er din lov». Foreldre er ofte rådville, og tenker kanskje på sine egne ungdomsopplevelser med røyking av cannabis. Men cannabisen i dag er mer potent enn den foreldregenerasjonen hadde erfaring med, med høyere innhold av virkestoffet THC. I tillegg blir det produsert syntetisk cannabis som har sterkere virkestoff. Cannabisen har utviklet seg slik at den kan ha større skadevirkning enn man tidligere har erfart. Det innebærer også høyere psykosefare.

– Har du sett det, blant guttene du jobber med?

– Ja, det har vært noen tilfeller med psykose, men det har ikke vært helt klarhet i hva den skyldtes. Det kan også ha vært mangel på søvn eller høy stressfaktor.

Bok for foreldre

Rus som tar overhånd er likevel ikke det grunnleggende problemet, det er alltid baken­forliggende årsaker.

– Du blir ikke problembarn på bakgrunn av at du vil ha det gøy. Det er alltid noe der, en mobbehistorikk eller dårlig selvfølelse og dårlig mestring av skole. En del tenker: hvorfor gidde?

Helsebror Andersen jobber med en veiledningsbok for usikre tenåringsforeldre.

– Noen er ekstremt engasjerte, nesten overengasjerte. Andre virker det som tenker at når ungene er 15-16 år gamle og går på videregående, så må de klare seg selv. Mange barn føler at de ikke kan gå til foreldrene fordi de er opptatt.

– Hvordan skal man balansere barnas behov for frihet og løsrivelse med engasjement, mener du?

– Foreldre må involvere seg i livet til ungdom. Sette seg inn i hva de driver med, og hvilke tanker de har om det. Være tilgjengelige. Og ha noen enkle regler med handling og konsekvenser. Hvis barna ikke har lov til å drikke før de er 18, og de kommer fulle hjem, må du vise at du er glad for at de kommer hjem og vise omsorg. Men dagen etter kan de få vaske bildekkene, siden de har gjort noe galt.

– Straff, rett og slett?

– I hvert fall ikke gi dem belønning for å ha gjort noe galt. Det verste er likegyldighet. Ting må få konsekvens. Om det ikke gis straff, så åpne for refleksjon omkring hendelsen. Og hvis ting går for langt, må foreldre ta kontakt med skole eller helsetjenester.

Lære ærlighet med seg selv

Andersen er usikker på om hyppighet av angst og depresjon stemmer, når spørsmålsstillingen er: «Føler du deg deprimert?»

– God psykisk helse er etter min erfaring å ha kontroll på følelsesspekteret, at du får mulighet til å erfare og lære hva slags følelser du har. Hvis du er nedfor en dag, er du da deprimert? Depresjon er ikke én følelse, det er en diagnose med et komplekst følelsesregister. Om det knyter seg litt i magen før en prøve, har du ikke nødvendigvis angst. Det er viktig å lære at det er lov å være lei seg, lov å være sint. Lære ærlighet med seg selv og uttrykke det for andre. Noen får høre: «slutt å grine» eller «slutt å være sint!» Sinne er en grunnfølelse i menneskelivet, men den minst aksepterte følelsen i samfunnet. Det dummeste jeg hører er når noen sier at de er redd for 14-åringen når han er sint. Hvis han ødelegger noe, så må han ikke få nye ting. Det er en kjempeviktig erfaring. Barn må lære hvordan det påvirker andre når sinnet får uttrykk på den måten, sier Per Arthur Andersen.

Helsebroren er også opptatt av sammenhengen mellom tanker og følelser.

– Tanker og følelser er et levende system. Tanker vekker følelser, og følelser vekker tanker. Mennesker sliter med tanker som følger dem, for eksempel rundt framtiden, eller det å være gutt, jente eller trans. Mye handler om å prestere og bevise, tenke at hvis du ikke presterer så er du dum eller mislykket. Jeg prøver å legge til en grunnforståelse om at du ikke er tankene dine. Og det er ikke alt i hodet som trenger å få like sterkt fokus. At det er lurt å lære seg å gi litt f..., rett og slett.

– Foreldrene også, kanskje, når det gjelder å prestere?

– Ja, faktisk! •