Hvor kommer ensomhet fra?

Mange føler seg ensomme selv om de har familie og venner rundt seg. Mens andre kan leve alene i lange perioder uten å føle seg ensomme. Hvor kommer egentlig ensomhetsfølelsen fra?

Illustrasjon av en person blant mange

SVAR: Ensomhetsfølelse er en negativ følelse som kommer når en opplever savn etter kontakt med andre. Det er en personlig opp­levelse. Sosial kontakt er viktig for alle mennesker, men behovet og om kontaktbehovet blir tilfredsstilt er ulikt fra ett individ til et annet. Ensomhetsfølelse gjør vondt, den kan binde opp krefter og kan føre til at man ikke får gjort det man ønsker. Følelsen kan være lammende og angstfylt. Ensomhetsfølelse er også nært assosiert med depresjon og kronisk stress og kan gi økt sykelighet, og den er knyttet til selvmordsrisiko. Ensomhetsfølelse er derfor en viktig indikator for helsen vår som må tas på alvor.

Hvorfor blir vi de menneskene vi er? Hvorfor er noen ensomme på tross av sosiale kontakter og andre ikke? Ensomhetsfølelsen oppstår i et samspill mellom arv og miljø. Gener som former vår personlighet bidrar. Har man en personlighet som raskt fanger opp negative signaler fra andre, fortolker andre mennesker som avvisende og reagerer med å trekke seg vekk istedenfor å søke opp kontakter, så viser forskning at disse trekkene er mer tilstede hos personer som opplever ensomhet. Forskning har også vist at personer som er ensomme lettere fanger opp negative enn positive signaler fra andre, og dermed går glipp av noe som inviterer til kontakt. Har man lite støtte fra familien, venner og kolleger, er det inn­lysende at dette bidrar til ensomhetsfølelse, men igjen vil vi reagere ulikt. Noen vil reagere med å søke ut til andre og skaffer seg venner på den måten, mens andre får negative tanker om at ingen bryr seg og ingen liker en. Dette siste blir da en selvoppfyllende tanke som bekreftes ved at man blir mindre tilstede for andre, sier lite og deltar ikke i samtaler selv om man blir invitert inn. Dette kan bli til en negativ sirkel som er vanskelig å komme seg ut av uten hjelp.

Å være fornøyd med å leve alene og være fornøyd med lite kontakt med andre er ikke nødvendigvis det motsatte av ensomhet, men har å gjøre med ulike medfødte personlighetstrekk. Vi lever i en del av verden hvor svært mange mennesker lever alene. Noen velger det, for andre blir det slik. Men altfor mange mennesker opplever ensomhet. Vårt medfødte ønske og behov for kontakt med andre er viktig for menneskets utvikling og velstand. Noen forskere er bekymret for påvirkningen den økte ensomhetsfølelsen kan ha for mennesket på sikt, ensomhet kan gi kronisk stress som påvirker genene våre. Det er derfor viktig at alle gjør noe for at færre mennesker opp­lever ensomhet og at de som opplever det ikke skammer seg men ber om hjelp. •