Ut og være hester

– Hestene kan lære oss likevekt, sier Tina Buddeberg. I Sollia ved Rondane lar hun gjester meditere sammen med hesteflokken sin.

Konsentrert

Tina Buddeberg (til venstre) leder hestemeditasjon for Wilmine S. Vaage og Inge Septer.

(Foto: Liz Buer)

Ti islandshester og en araberhest napper dovent i gresset i morgensola.

– Det vi gjør her har en terapeutisk effekt på mennesker. Men den virker bare så lenge vi ikke vil forandre noen. Vi må være autentiske og ikke spille roller, sier Tina Buddeberg. I stedet er hun den hun er sammen med gjestene og hestene, snakker om det som opptar henne, viser spontan glede når flokken hennes galopperer over jordene så man og hale flagrer.

På Nordre Finstad gård i Sollia har kunstneren skapt sitt lille paradis der dyr, kunst og meditasjon er levebrød og livsstil. Hun kaller det Drømmedalen, og nedenfor gården fra 1700-tallet bruser Atnaelva friskt. I horisonten stiger Rondanes mektige fjell mot himmelen.

Buddeberg drikker kaffe på en krakk mens araberhesten kommer bort for litt kos. De to ser ut til å ha intens kontakt og med ett gjesper de helt synkront.

«Vi må være autentiske og ikke spille roller.»

Sosial kunst

Buddeberg er opprinnelig fra Tyskland, men ble utdannet på Kunstakademiet på 90-tallet og falt for retningen relasjonell kunst som var populær på den tiden. Den innebærer at kunstgjerningen ikke nødvendigvis må resultere i en konkret kunstverk, men kan like gjerne være en opplevelse eller en middag. Eller samvær med hester, som hos Buddeberg. Kunsten handler om sosial utveksling.

- Hele Drømmedalen er en del av et kunstverk, sier hun.

Kunstneren har ofte praktikanter boende, som får kost og losji mot en billig penge og litt arbeid på gården. Det kan være personer som trenger å komme seg vekk en stund, legge stress og byliv bak seg og finne roen i naturen. Eller det kan være mennesker med alvorligere problemer som utbrenthet. Gjestene behøver ikke være hestevante. Dyrene er rolige og liker mennesker, og Tina Buddeberg passer på sikkerheten.

bilde av porten til gården, som er formet som et hestehode

Hestenes verden

-Mange kommer hit med spørsmål som: «Hvorfor er jeg så utilfreds?», sier Tina Buddeberg

(Foto: Liz Buer)

Helsebringende

Professor Bjarne O. Braastad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har skrevet forordet i boka Antrozoologi – samspill mellom dyr og menneske. Det er en samling artikler om et tverrvitenskapelig felt, som henter kunnskap fra fag som medisin, psykologi, zoologi og veterinærmedisin. Dyrenes helsebringende effekter er fellesnevneren.

- Hva er det som er bra med bruk av dyr i terapi?

- Dyret sladrer ikke. De har ingen baktanker, annet enn kos og mat. Det kan være en lavere terskel for mennesker å kommunisere med dyr. Det er også en fysisk kontakt der. Noen ganger kan man for eksempel se pasienter holde rundt halsen til en sau, og ikke ville slippe taket. Det krever også at dyret er godt trent til bruk i terapi, og tåler den tette kontakten, sier Braastad. Ett viktig prosjekt innenfor feltet er Inn på tunet, der rusavhengige, funksjonshemmede og personer med psykiske helseproblemer får praksis med gårdsarbeid og samhandling med dyr og natur, også kalt «grønn omsorg».

- Fysiske oppgaver med dyr gir mestringsfølelse. For eksempel sette grime på en hest, eller melkemaskin på en ku. Det kan sette i gang prosesser som reduserer angst og depresjoner. Mange dyr i landbruket trenger mer kontakt med mennesker, så dyrene har også utbytte av det, sier Bjarne Braastad.

På Modum Bad brukes hester i terapi med traumepasienter. Samhandling og fysisk nærhet med store, rolige dyr kan gi pasientene bedre kontakt med egen kropp. Etter traumer er det vanlig å stenge av kroppslige følelser, og bare «leve i hodet».

- Dyr kan virke avslappende i visse situasjoner. Noen slapper bedre av bare ved at psykologen har med hunden på jobben, at den bare ligger der på teppet, sier professoren. Men ikke alle mennesker har terapeutisk effekt av dyr. Enkelte kan være veldig redde, eller de har en holdning til dyr som ikke fungerer i samspillet.

– Selv er du kattemann?

– Ja, det finnes knapt noe mer avstressende enn en katt. Jeg har selv opplevd at katten var en psykisk støtte da vi mistet et barn. Da betydde kontakten med et dyr ekstra mye, sier Bjarne Braastad og forteller at vibrasjonen fra en malende katt har en frekvens på 25-30 herz, som tilsvarer den frekvensen fysioterapeuter bruker i massasje for å fremme muskelavspenning. En katt som maler gir mennesket klar beskjed om at den vil at kontakten skal opprettholdes.

– Dyr som hund og katt er veldig viktig for folk som lever alene, eller par som ikke har barn. Det blir noen å gi omsorg til. Forskning viser at kontakt med dyr virker avstressende, senker kolesterolnivået og har gunstig effekt på hjerte- og karsystemet. Det er ikke så lett å måle, men jeg tror dyr virker forebyggende og avlaster det psykiske helsevesenet. Katt eller hund på blå resept ville vært en god investering, mener professoren.

«Dyr gir mestringsfølelse»
bilde av hester som ligger og slapper av på gresset foran en jurt

Slapper av

– Hester holdes i et system hvor mennesker er overlegne, sier Buddeberg. Hennes hester er ekstremt trygge og rolige. Gjestene kan overnatte i jurtteltet bak om de ønsker, tett på flokken.

(Foto: Liz Buer)

Jordnærhet

Et opphold i Drømmedalen er uten press og forventninger.

- Mange kommer hit med spørsmål som: «Hva er det med stresset? Hvorfor er jeg så utilfreds»? Det kommer ungdommer på 18, 19 år som er utbrente. De er nettopp ferdige på skolen, er stressede og usikre på hvem de er og hva de har lyst til. Jeg får utrolig mange takknemlige brev. Ei jente på 20 år var her i to måneder. I begynnelsen satt hun bare på mobilen. Det var vanskelig å få henne til å legge den fra seg, og delta i arbeidet. Så begynte hun å være med på noen yogatimer. Etter hvert begynte hun å like å jobbe fysisk. Senere fikk jeg et brev hvor hun skrev hvor mye tiden her hadde betydd for henne. Ved å være her, får mennesker en jordnærhet.

Hestemeditasjon tar hele dagen. Deltagerne starter med å sitte på krakker i en ring i innhengningen der hestene beiter. I dag deltar tre kvinner som har lengre opphold på gården, og et par som har reist fra Oslo for opplevelsen. I den sure vinden har alle har pakket seg inn i tykke lag klær. Meditasjonene foregår også om vinteren, men da i en kortere utgave.

Buddeberg leder gruppen inn i konsentrert ro, ved å falle på plass kroppslig og være til stede her og nå. Det gjelder å sanse hva som skjer i kroppen og hva som foregår i omgivelsene. Hoppen Maya kommer luntende bort til Buddeberg og søker kontakt. Ikke godt å si om hun vil ha kos, eller bare være der, eller om hun håper på en godbit. Uansett tar hun en runde og hilser på flere deltagere under meditasjonen.

Hestene i nærheten gresser, vandrer litt rundt, klør hverandre i nakken, noen tar seg en liggende hvil. De mediterende får beskjed om å finne en plass i hesteflokken der de føler seg bra. Til slutt skal de prøve å finne en hest de kan få nærmere kontakt med, som blir deres «hest for dagen». Helst skal hesten respondere på en naturlig måte, og ikke utsettes for noe nærværs-press.

Stein Stoknes er arkitekt og har vært litt borti hest og ridning tidligere, og ble tatt med på hestemeditasjon av kjæresten Wilmine S. Vaagen. Han ser ut til å ha fått god kontakt med en gråsvart type, men så blir den opptatt av noe annet oppi lia og går sin vei.
Stoknes synes likevel han får mye ut av å være en dag med hesteflokken:

– De får meg til å være tilstede her og nå. Dyr tar stresset ut av kroppen. Hestene er gode lærere. Det er fint å henge med dem, uten å kommandere dem rundt slik det pleier å være. Du kan bli avvist av dem, eller akseptert. Alt er veldig tydelig.

bilde av en Tina Buddeberg og en hest som gjesper samtidig

Synkrongjesp

Det er tidlig morgen, og helt vanlig at Tina Buddeberg gjesper synkront med araberhesten

(Foto: Liz Buer)
«Jeg tror dyr avlaster det psykiske helsevesenet»

Som del av flokken

Tina Buddeberg tror mange blir overrasket over utbyttet de får av å være med hester.

- Enkelte tror de kommer hit for å trene hester, mens i virkeligheten handler det om å jobbe med seg selv. Jeg opplever forholdet til hestene som et kjærlighetsforhold, uten talespråk. Hester har store relasjonsevner og et høyt sosialt nivå. Selv har jeg ikke hatt det bare lett i livet. Hestene har lært meg å sette grenser og bli en klar og tydelig person, som er vennlig og balansert. Likevekt gir tillit og pålitelighet og motvirker aggresjon. Min mor var et emosjonelt menneske som var oppfarende, engstelig, stresset og fortvilet. Når folk er usikre, blir de aggressive. Jeg tror vi som mennesker må lære å få en annen relasjon til natur, som også handler om en annen relasjon til oss selv. Jeg leter en tilstand der vi har dialog med naturen, heller enn at den tjener oss, sier Buddeberg.

I lunsjpausen får deltagerne salat og maisbrød stekt på plate over bål, og ekte kokekaffe fra kjele. Snart skal alle ut og gå tur med hestene. Målet er at de ved dagens ende skal føle at de er blitt en del av hesteflokken.

nærbilde av manen på en hest

Tett på

– Jeg opplever forholdet til hestene som et kjærlighetsforhold, uten talespråk, sier Tina Buddeberg.

(Foto: Liz Buer)

Læremestere

Filosofien i Drømmedalen går ut på at hest og menneske skal ha en likeverdig relasjon. Tidligere i livet drev Buddeberg med hester på tradisjonell måte, de sto på stall, ble ridd med sal og hodelag, som redskap for mennesker. Nå rir hun hestene bare hvis de selv vil, uten seletøy, og hun mener hun vet når de inviterer til det. Hestene hennes går ute i skog og mark hele året, uten sko, og søker ly under tak bare når de ønsker det selv.

– Det er så mange hester som er traumatiserte og blir utsatt for overgrep fra mennesker. De holdes i et system hvor mennesket er overlegen. Energien deres blir «stuffet» vekk. Kanskje det er noe som er likt der med mennesker, at også vi må pakke vekk energien vår for å fungere, sier Buddeberg.

Stein Stoknes kom seg ut på en lang vandretur med kjæresten og tre løse hester.

– De gir et tydelig svar på nærværet ditt. Hestene er stolte og ærlige, ingen anklager og ingen nåde. Sannheten blir åpenbar sammen med dem, sier Stein Stoknes. Selv er han kommet dit i livet hvor han lurer på om han skal ta et sabbatsår.

– Jeg vil finne ut om meg selv, hva det handler om, hvor jeg trives best. Jeg har en meningsfylt og spennende jobb. Men jeg var sykemeldt en periode i vår da jeg kjørte for hardt. Jeg var utbrent, ble syk gang på gang, var stressa og sov dårlig. Immunforsvaret var veldig dårlig. Et eller annet var feil, ikke bare det at jeg jobbet for mye. Det var en helt tydelig lengsel. Kanskje etter den underliggende gleden som får alt til å flyte. Det hestemeditasjonen minner meg på, er savnet etter dypere ro og tilstedeværelse, og å kunne skape mer balanse i livet. •

bilde av stein stoknes sammen med flere hester

Du og jeg?

Har Stein Stoknes funnet sin hest for dagen? Han prøver i alle fall.

(Foto: Liz Buer)