Angst
Angst er en av de vanligste psykiske helseplagene i Norge. Om lag 30 prosent får en angstlidelse i løpet av livet. Ofte opptrer angst i kombinasjon med depresjon. Det kan være vanskelig å kjenne forskjell på bekymringer og angst, eller å vite hvordan du kan forhindre at angsten utvikler seg. Det er ikke farlig å ha angst, selv om du føler det sånn. Det finnes mange behandlingsmetoder som kan hjelpe deg.
Symptomer
Angst gir sterk følelse av redsel, og at du ikke kan kontrollere det som skjer med deg. Noen ganger kan du oppleve det som om angsten kommer helt plutselig og uten forvarsel. Fysisk kan angst kjennes ved at du får hjertebank, skjelving, pustevansker eller at du tror du skal besvime eller kaste opp.
Diagnose
En angstdiagnose behøver ikke være en «livslang følgesvenn». Mange mennesker har en eller flere angstopplevelser i løpet av livet, men noen lever med det og lærer seg teknikker for å dempe symptomene. En diagnose kan være til hjelp dersom du i perioder har nedsatt funksjonsnivå – det vil si hvis du må være borte fra jobb eller ikke fungerer i det du til vanlig driver med.
Forskjellige typer angst
- Sosial angst betyr at man føler ubehag eller angst i møte med andre mennesker. Det kan også være at man har angst bare i møte med bestemte grupper mennesker eller i bestemte situasjoner.
- Spesifikke fobier betyr at man for eksempel er redd for edderkopper, å fly, fugler eller store høyder. Redselen er så sterk at man anstrenger seg for å unngå det som skaper redsel og man kan bli hemmet i sitt daglige liv.
- Panikkangst betyr at man får hjertebank og svette. Mange blir redd for å besvime, bli kvalt eller dø. Redselen for nye anfall kan gjøre at man isolerer seg hjemme.
- Agorafobi betyr at man er redd for å forlate hjemmet og bevege seg ut på områder som man oppfatter som usikre, særlig åpne plasser og steder med mange mennesker.
- Generalisert angstlidelse betyr overdrevne bekymringer for dagligdagse hendelser. I tillegg har man ofte mye muskelspenninger og indre uro.
- Tvangslidelse innebærer at man får uvelkomne og ubehagelige tanker eller bilder i hodet. Ritualer eller tvangshandlinger brukes for å jage bort tankene og bildene. Mange kjenner skam knyttet til tvangstankene.
- Posttraumatisk stresslidelse oppstår som en reaksjon på en psykisk smertefull hendelse eller mange belastninger over lengre tid. «Flashbacks» eller mareritt hvor man gjenopplever det vonde er vanlig, unngåelse av stedet opplevelsen foregikk likeså. Andre symptomer er anspenthet, skvettenhet, sinne og søvnproblemer.
- Hypokondri er overdreven helseangst eller sykdomsangst. Kjennetegn er vedvarende opptatthet av at man kan ha alvorlige kroppslige (somatiske) sykdommer.
Hentet fra brosjyren Fakta om angst, utgitt av Rådet for psykisk helse.
Behandling
Det finnes flere behandlingsmetoder for angstlidelser. Det er viktig at du finner en type behandling som passer for deg, og at du selv aktivt deltar i prosessen. Du må jobbe med å møte de situasjonene som for deg skaper angst. Noen klarer dette på egen hånd, mens andre trenger hjelp fra en terapeut. Snakk med fastlegen din om hvordan du kan få best hjelp.
Behandling for angst kan være egne treningsprogrammer hvor du «utsetter» deg selv for det som gir deg angst. Dette kalles eksponeringsterapi. En slik behandling kan også kombineres med samtaleterapi. Gjennom denne behandlingsformen vil du og terapeuten samarbeide om å bryte tankemønstrene som er med på å opprettholde problemene. Noen kommuner har tilbud om «Rask psykisk helsehjelp». Ta også gjerne kontakt med Angstringen som har selvhjelpsgrupper som mange finner det nyttig å delta i.
Fra 15. februar 2019 er det innført pakkeforløp for utredning og behandling av tvangslidelse (OCD).
