Close Menu

Frykter mindre rettssikkerhet

– Dette er de første lovendringene på lenge som ikke åpner for mer tvang, det er jo bra, sier leder Håkon Rian Ueland og nestleder Liv Skree i interesseorganisasjonen We Shall Overcome. Men de frykter at rettssikkerheten svekkes.
Bilde av Liv Skree og Håkon Rian Ueland i WSO

MENNESKERETTIGHETER

– Behandling uten et fritt og informert samtykke er i strid med menneskerettighetene, uansett om man innfører et nytt vilkår i loven, sier Liv Skree og Håkon Rian Ueland i organisasjonen We Shall Overcome.
– I beste fall blir det færre som blir utsatt for tvang med denne lovendringen, men det blir ikke økt selvbestemmelse for den som mister muligheten til å samtykke eller nekte behandling, sier Liv Skree, nestleder i Landsforeningen We Shall Overcome (WSO). WSO er en bruker- og interesseorganisasjon som jobber for menneskerettigheter, selvbestemmelse og verdighet innen psykisk helse-feltet. Ueland og Skree er bekymret for at manglende samtykkekompetanse som vilkår for tvang vil medføre mindre rettssikkerhet. Ifølge lovendringen kan samtykkekompetansen falle bort dersom man er «psykisk forvirret» og dermed ikke i stand til å forstå hva det vil innebære å nekte å bli behandlet. – Utgangspunktet må være at alle har samtykkekompetanse, det er ikke noe en kan miste, i så fall blir du fratatt den. Spørsmålet er hvor mye støtte og hjelp du trenger for å ta den avgjørelsen, sier Skree. – Begrepet «psykisk forvirret» er flytende. Det kan bli enkelt å stemple personer med det, og så gjennomføre tvangsbehandling, sier Ueland.

– Diskriminerende lov

Selv om lov om psykisk helsevern nå endres til å kreve mer dokumentasjon av pasientens egen erfaring og holdninger til tvangsbehandling, er WSO langt fra fornøyd. – Problemet er at selve loven er diskriminerende, sier Liv Skree. – Loven er i strid med FNs konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne. Man skal ikke diskrimineres ut fra funksjonsevne. Nå har de lagt til et nytt vilkår, manglende samtykkekompetanse, men det endrer ikke den grunnleggende diskrimineringen ved å ha en særlov. Håkon Rian Ueland mener det nye punktet om at legene nå skal rådføre seg med andre enn helsepersonell før en tvangsbehandling, er bra, men ikke bra nok. – Det må være en selv som bestemmer hvem legene skal spørre. Hvis ikke kan det hende at vedkommende har et dårlig forhold til den det gjelder, og kommer med forslag som strider mot ens ønsker, sier Ueland. Han legger til at han ser det som et stort paradoks at elektrosjokk ikke reguleres av loven, men kan brukes på pasienter i nødrett. •
×
Bli med å bidra!
Du leser Magasinet Psykisk helse, dedikert til å spre kunnskap og øke åpenhet - med kvalitetssikret innhold. Denne og mange av artiklene er gratis. Men vi trenger din støtte! En liten sum kan gjøre en stor forskjell. Med bare 50 kroner kan du bidra til å:
• Spre viktig informasjon til flere som trenger det.
• Øke forståelsen og bekjempe stigmatisering.
• Gi håp og støtte til alle som sliter.
Doner nå via Vipps til 12137 og bli med i arbeidet for bedre psykisk helse for alle! Hjertelig takk for din støtte! Vennlig hilsen redaksjonen i Magasinet Psykisk helse.