Lite kunnskap om synshallusinasjoner

Hallusinasjoner kan komme av andre ting enn psykose. Steingrim Andersen begynte å miste synet for om lag ti år siden. Det viste seg at han hadde en sjelden sykdom kalt Retinis pigmentosa (RP), ofte kalt tunnelsyn. Synsfeltet innsnevres gradvis og mange blir etter hvert helt blinde. 

–  Det var en livskrise å få en slik sykdom, men det lar seg håndtere, sier Andersen. Ved første øyekast legger man ikke merke til synshemningen hans, for i leiligheten i Tønsberg vet han hvor alt står, og kan bevege seg rundt med letthet. Men synet er svært begrenset. Han forklarer at han kan se at jeg, journalisten, har på en stripet genser. Lyse kontraster er mulig å oppfatte. 

– Når begynte du å få synshallusinasjoner?

– For seks-syv år siden. Det er som visuelt støy. Du kan forestille deg å se et skittent bilvindu, og plutselig er det en diger flue som eksploderer på ruten. Jeg ser også sirkler og ruter, som en tapet fra 70-tallet. Det verste er gule ormer, som lavalampene som var populære før.

– Hvor ofte kommer forstyrrelsene?

– Jeg har noen indigoblå flekker som er der mer eller mindre hele tiden. De er der nå, men jeg legger nesten ikke merke til dem. Men noen, som de gule ormene, kan være så forstyrrende at jeg må stoppe opp og ta en pause. Da er det vanskelig å konsentrere seg. De kommer ofte hvis jeg har høy puls, når jeg trener. Det kan også ha med stress og dagsform å gjøre, forteller Andersen. Han har såkalt enkle hallusinasjoner. Andre kan ha plager som er langt mer slitsomme. 

Ingen stemme eller lyd

– 40 til 60 prosent av alle med synshemminger opplever hallusinasjoner, sier Line Kristin Gundersen Hovland. Hun er seniorrådgiver for syn ved Eikholt nasjonalt ressurssenter for døvblinde og har skrevet masteroppgave om Charles Bonnets syndrom (CBS). Det er en tilstand der ellers sunne og friske mennesker med synshemming opplever enkle eller komplekse hallusinasjoner.

– Hovedskillet på slike hallusinasjoner og hallu­sinasjoner ved psykose, er at det ikke er lyd, og ingen stemme som henvender seg til den som er rammet. CBS gir bare visuelle hallusinasjoner, sier Hovland. Hun forteller at enkle hallusinasjoner kan bestå av flimrende lys, lysende stolper, og prikker som danser, omtrent som snø. Eller man kan se mønstre eller at verden blir farget i én farge. Komplekse hallusinasjoner arter seg som ansikter, mennesker, dyr og insekter, hele tablåer av det vi omgir oss med i hverdagen, som å se en film uten lyd.

– Det er ikke noen internasjonal enighet om hva hallusinasjonene kommer av, men en teori er at de skyldes «deprivasjonsstimuli», at hjernen lager egne opplevelser når pasienten ikke får nok synsinntrykk, sier Hovland.

Det er ikke bare synshemming som kan gi hallusinasjoner uten psykose. Sykdommer som Parkinson og epilepsi kan utløse fenomenet, og de kan også oppstå i forbindelse med kriser, stress og sorg.

Frykt for stigma

Hallusinasjoner kan være veldig forstyrrende, og til hinder for kommunikasjon med andre. Mange tier om plagene.

– Hvorfor er de redde for å fortelle om det de ser?

– Jeg tror det skyldes både stigma og selvstigma.  De er redde for å bli «gale», eller bli stemplet som det. Det er også pasienter som er blitt feilbehandlet med psykofarmaka. Hovedproblemet er at det er for dårlig kunnskap blant leger om CBS. Men i litteraturen finnes det god informasjon om hva det er, sier Hovland og understreker hvor sentralt det er å unngå feildiagnoser.

– Det er utrolig viktig å få sjekket synet først, når man opplever hallusinasjoner. En som ikke har ordentlig samsyn, kan for eksempel se at ting går inn og ut av hverandre. En jeg vet om, ble diagnostisert som psykisk utviklingshemmet. Han så ting som forsvant inn i veggen. Da problemet ble fanget opp, viste det seg at han bare trengte riktige briller.

Stridsvogner

– Det er de som har verre hallusinasjoner enn meg. En jeg møtte på en konferanse i regi av Blindeforbundet jobbet i Forsvaret før han ble synshemmet. Han ser stadig stridsvogner. Andre kan ha så livaktige hallusinasjoner at de tror det er vilt fremmede i rommet, forteller Steingrim Andersen.

– Hvordan reagerte du da du begynte å få hallusinasjonene?

– Jeg tenkte at dette er noe som er knyttet til RP-en, at det følger med sykdommen. Det er i min natur at jeg er ganske løsningsorientert. Siden hørte jeg et foredrag med Line Hovland, og skjønte at det var dette jeg hadde, sier Andersen. Selv om han ikke lenger er i stand til å jobbe, har han et rikt liv med familie, venner og sterk interesse for trening, musikk og litteratur, det siste på lydbøker.

– Hva med nattesøvnen, blir den påvirket av synsforstyrrelsene?

Steingrim Andersen ler.

– Nei, jeg har et ekstremt godt sovehjerte. Det foregår sånn at jeg legger hodet på puta, så sovner jeg.

– Forteller du folk du møter at du har hallusinasjonene?

– Nei.  Det er ikke så vanskelig i det daglige. Det dårlige synet er mye mer plagsomt enn hallusinasjonene.

Stjernehimmelen

Tidligere har det vært hevdet fra legehold at hallusinasjoner er en tilstand som går over etter seks til åtte måneder.

– Det er bare tull, det er en konstant tilstand, sier Steingrim Andersen. Kanskje blir han helt blind en dag. Sykdommen er slik at han fortsatt kan se enkelte ting. Tunnelsynet gjør at han kan se visse detaljer, som en liten ting på bakken.

– For en stund siden fikk jeg plutselig øye på en stjerne på himmelen. Da ble jeg veldig glad, sier Steingrim Andersen og smiler.  •