Beredskapsplan for ensomhet

For noen år siden diskuterte mange såkalt fiendtlig arkitektur. Det er byrom med arkitektur som gjør det umulig for hjemløse å hvile noe sted. Da skrur man opp armlener midt i benker, legger sperringer i butikkvinduskarmer og legger skarpe steiner under broer. Noen av disse finner vi i Norge, for eksempel busskur med benker det ikke går an å sitte på. Økonomen Noreena Herz påpeker i dette magasinet at slike hindre gjør det vanskelig for alle, ikke bare hjemløse, å sette seg ned og slå av en kort prat. Det kan være om været eller lokalpolitikken, eller hva som helst. Disse såkalte mikrosamtalene hjelper oss i hverdagen, påpeker hun.

Ensomhet er et folkehelseproblem, slo helseministeren fast for flere år siden. Det siste året har mest sannsynlig dette problemet bredt mer om seg. Det kan trolig alle skrive under på. Mangelen på de små «hvordan står det til, takk bare bra»-samtalene har i alle fall økt. Når sosial kontakt er sterkt begrenset, og til og med forbudt i perioder, må nødvendigvis ensomheten øke.

Ensomhet rammer imidlertid ikke vilkårlig og plutselig. Som en annen reportasje i dette magasinet viser, vil trygg tilknytning i barneårene gjøre deg mer robust i møte med vanskelige situasjoner og hendelser senere i livet. Har du en trygg tilknytning i bunnen, tåler du mer, og du kan skape og opprettholde bedre forhold til andre.

Vi har en beredskapsplan for epidemier og influensaer, men vi har ikke en for ensomhet. Digitaliseringen av undervisning, administrasjon, innkjøp, varer og tjenester bidrar ikke til korte møter og mikrosamtaler. Når samfunnet kommer seg på bena igjen etter pandemien og nedstengningene, bør vi holde dette langt fremme i bevisstheten. Spørsmålet er om den effektiviseringen som digitale løsninger står for, ikke virker på samme måte som fiendtlig arkitektur. Noen med trygg tilknytning tåler det kanskje bedre enn andre, men ønsker vi å ha det slik? •

Les hele magasinet - hver gang! Bestill abonnement her.