Svak nedgang i selvmordstallene

Like før jul ble statistikken over dødsårsaker for 2019 lagt fram. Tallene gjelder dermed året før Covid-19- pandemien og regjeringens nye handlingsplan mot selvmord. I 2019 ble det rapportert inn 650 selvmord, 24 færre enn året før.

– Jeg kan ikke juble over nedgangen, sier Karoline Thorbjørnsen. Hun er leder for Psyktærlig, som består av unge som jobber på sosiale medier med å dele sine råd og erfaringer for å fremme kunnskap og åpenhet.

– Tallet er fortatt altfor høyt, fortsetter Thorbjørnsen.

– Det er fint at politikerne nå har en nullvisjon om selvmord. Det betyr at de faktisk skal gjøre en innsats mot flere selvmord.

Tallene for 2020 er ikke klare ennå, men tall fra pandemiens tre første måneder tyder også på en liten nedgang.

Folkehelseinstituttet som legger fram dødsårsaks­registeret opplyser at nedgangen er større hos kvinner enn hos menn, og raten hos menn har vært høyere enn normalt i 2018 og i 2019.

– Jeg tror en nullvisjon er urealistisk, men viktig. Det betyr at nå skal vi bruke midler for å stoppe dem som har det så vanskelig at døden virker som eneste utvei. Det blir ikke null, men den kan i alle fall føre til en reduksjon.

Psyktærlig tar imot meldinger fra personer i alle aldre og mange av dem handler om å ville ta sitt eget liv.

– Det er viktig å forstå at selvmord er et samfunnsproblem. Det er ikke den enkelte det er noe i veien med. Samfunnet har plikt til å sørge for at man ikke faller ut slik, sier Thorbjørnsen.

– Vi må være forsiktige med å sammenligne grupper og år, fordi selvmord er såpass sjeldent og vi er et lite land, sier Fredrik Walby som forsker på selvmordsforebygging og er leder for Kartleggingssystemet for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling.

– Problemet er at vi ikke får til en reduksjon. Vi har hatt handlingsplaner i 20 år, men det har ikke fulgt tilstrekkelige ressurser med.

– Hvordan tror du tallene for 2020 blir?

– De foreløpige tallene de første månedene etter at pandemien kom, tyder på en svak nedgang. På kort sikt er det ikke sannsynlig at selvmordstallene stiger under kriser som kriger eller pandemier. Det kan ha sammenheng med økt samhold og mye oppmerksomhet på ytre trusler, i stedet for indre tilstander. Du tar ikke livet ditt fordi samfunnet er rammet av en pandemi, men kjeden av konsekvenser kan ha betydning, som økt arbeids­ledighet, dårlig økonomi, økt alkoholkonsum og mindre hjelpetiltak for dem som trenger det.

– Hva er ditt råd til helsemyndighetene nå?

– Regjeringen har innført en nullvisjon for selvmord, det er det mest ambisiøse i hele verden, men det er i liten grad knyttet ressurser og tiltak til det.

– Hjelpetelefonene er styrket?

– Hjelpetelefonene har sin plass, men personer i selvmordskrise må ha tilgang til flere tiltak. Man bør få snakke med kvalifisert personale. Selvmord er et komplekst problem, men det er nesten alltid knyttet til psykiske helseproblemer. •

Les hele magasinet - hver gang! Bestill abonnement her.