Eldre og antipsykotiske legemidler
– Hovedmålet med prosjektet er å bidra til mer kunnskap om hvilken betydning alder har for nivået av antipsykotika i blod (legemiddeleksponeringen).
– Samme dose legemiddel kan gi høyt blodnivå (serumkonsentrasjon) hos enkelte og lavt hos andre. Denne interindividuelle variasjonen i blodnivået av antipsykotika er vist å være høy, noe som gjør riktig dosering av antipsykotika ekstra utfordrende.
– Kunnskap om alderens betydning for det faktiske nivået av legemidler i blod er viktig for å skreddersy all legemiddelbehandling, men siden eldre i stor grad er utelatt fra klinisk forskning og legemiddelforskning, er det mindre tilgjengelig kunnskap å basere anbefalinger for bruk og dose på.
– Ved Senter for Psykofarmakologi (SFP) ved Diakonhjemmet Sykehus analyseres legemiddelprøver fra hele landet. SFP har vært i drift siden 2002 og er størst i verden med tanke på antall serumkonsentrasjoner av antipsykotika lagret i databasen. Databasen inneholder nå over 250.000 serumkonsentrasjonsanalyser (blodprøver) fra pasienter som har brukt antipsykotiske legemidler. Det er disse serumkonsentrasjonsanalysene som utgjør datamaterialet i prosjektet.
Hvorfor er dette viktig?
tiårene som kommer. I følge SSBs befolkningsframskrivinger vil det i 2060 være rundt 1,4 millioner personer i Norge som er over 70 år, sammenlignet med 670.000 i 2020. Det betyr at hver femte person vil være over 70 år i 2060, mot omtrent én av åtte nå. Med prosjektet vil vi å bidra til økt bevissthet og kunnskap hos forskrivere av disse legemidlene og legge grunnlag for mer persontilpasset behandling for eldre.
Hva ønsker dere å finne ut?
– Vi vil finne ut hvordan alderen påvirker eksponering av de ulike antipsykotika, om alderseffekten er ulik mellom kjønnene, og om eksponering av noen antipsykotika er mer påvirket av alder og kjønn enn andre.
Stipendiat: Vigdis Solhaug
Hovedveileder: Marit Tveito
Avsluttes i 2026
Publisert studie: Solhaug V et al.
Impact of age, sex and CYP genotype on quetiapine- and N-desalkylquetiapine serum concentrations
– A study based on real-world data from 8118 patient. Br J Clin Pharmacol 2023 Jul 12. doi: 10.1111/bcp.15849
Kvetiapin er et antipsykotisk legemiddel som primært er indisert ved psykose og bipolar lidelse, men som også i økende grad brukes ved ikke-godkjente indikasjoner, som for eksempel ved søvnproblemer. Bruken av kvetiapin har vært økende, og det er nå blant de hyppigst brukte antipsykotika, også hos eldre pasienter.
I studien ble det undersøkt hvordan alder, kjønn og CYP-genotype påvirker eksponeringen av kvetiapin. Datagrunnlaget er serumkonsentrasjonsmålinger av kvetiapin som er utført hos 8118 pasienter, med til sammen 25 251 målinger av kvetiapin og den aktive metabolitten N-desalkylkvetiapin. Som mål for eksponering brukes dosejustert serumkonsentrasjon.
Med økende alder ble det funnet en gradvis økning av eksponeringen av kvetiapin og metabolitten. Pasienter over 70 år hadde omkring 30 % høyere nivå i blodet sammenlignet med de under 30 år.
Kvinner hadde raskere omdanning fra Kvetiapin til N-desalkylkvetiapin. Dette resulterer i at kvinner har høyere nivå av metabolitten enn menn, og studien viste kvinner over 65 år var det 36 % høyere eksponering av metabolitten enn menn under 65 år. N-desalkylkvetiapin har mange av de samme effektene og bivirkningene som kvetiapin, men den gir i tillegg mer antikolinerge bivirkninger, som kan være uheldig ved behandling av eldre.
Kvetiapin omdannes via enzymet CYP3A4 til N-desalkylkvetiapin. Metabolitten brytes ned videre av flere enzymer, antagelig hovedsakelig CYP2D6. Det er genetisk variasjon i CYP2D6, som har betydning for hvor raskt N-desalkylkvetiapin brytes ned. Studien viste at pasienter med manglende enzymaktivitet av CYP2D6 hadde 15 % høyere eksponering av N-desalkylkvetiapin sammenlignet med de som hadde normal enzymaktivitet.
Konklusjonen er at eksponering av kvetiapin og N-deslakylkvetiapin øker med økende alder. Eldre kvinner, og de som har manglende metabolisme via CYP2D6 får høyest eksponering av metabolitten, og er trolig mest utsatt for bivirkninger.
Om prosjektet i Stiftelsen Dams prosjektbibliotek