Hvordan jobber norske kommuner med å sikre god psykisk helse blant barn og unge i planverket sitt? Et nytt kartleggingsprosjekt undersøker innhold og kvalitet i kommunale planer for barn og unges psykiske helse.
Kommunenes planer legger viktige føringer for hvordan tjenester utvikles, prioriteres og samordnes. Likevel vet vi lite om hvordan psykisk helse for barn og unge faktisk omtales i disse styringsdokumentene, og om planene gir tydelig retning for det forebyggende og helsefremmende arbeidet lokalt.
Prosjektet Hvordan kommunene planlegger for barn og unges psykiske helse skal bidra til å fylle dette kunnskapsgapet. Målet er å kartlegge hvordan kommuner beskriver utfordringer, mål, tiltak og samarbeid knyttet til barn og unges psykiske helse, og hva som kjennetegner planer av høy kvalitet.
Analyserer planer fra 30 kommuner
Prosjektet gjennomføres av Senter for kunnskap og implementering og bygger på kvalitativ dokumentanalyse av sentrale kommunale styringsdokumenter, blant annet oppvekstplaner, folkehelseplaner og strategier for psykisk helse.
Forskerne ser spesielt på:
Kan gi bedre grunnlag for lokale beslutninger
Prosjektet skal bidra til å synliggjøre hva som kjennetegner gode, tydelige og handlingsrettede planer. Innsikten kan hjelpe kommuner med å styrke sitt arbeid med barn og unges psykiske helse – og støtte nasjonale aktører som utvikler veiledning og anbefalinger.
– Kommunene har et stort ansvar for det helsefremmende arbeidet, men sitter ofte på hver sin tue og utvikler planer uten å vite hva andre gjør. Ved å analysere planverket systematisk kan vi lære av hverandre og identifisere hva som gir retning og kvalitet, sier prosjektleder Arild Bjørndal.
Fakta om prosjektet
Prosjektnavn: Hvordan kommunene planlegger for barn og unges psykiske helse
Prosjektperiode: 1.12.2025-01.06.2026
Prosjekteier: Arild Bjørndal
Prosjektleder: Selina Sevland Andersen
Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Dam