PERSONLIGHET
Narsissisme er blitt et motebegrep som man stempler sjefer og eks-kjærester med. Men narsissisme har vært et begrep i psykologien siden 1800-tallet. Det er likevel ikke mange som har satt seg inn i hva det egentlig betyr å ha denne lidelsen.
I mai utkom boka «Störst, bäst och skörast» i Sverige, skrevet av psykiater Peder Björling og psykolog Niki Sundström. Begge arbeider på en klinikk tilknyttet Psykiatri Sydvest i Stockholm.
Ikke riktig hjelp
Forfatterne tar avstand fra den forenklede framstillingen av at narsissisme bare handler om de grandiose, ytre aspektene og lite om den indre opplevelsen. De understreker at man godt kan være egosentrisk uten å ha narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Narsissisme er heller ikke det samme som antisosial personlighet, eller psykopati, og må skilles fra borderline personlighetsforstyrrelse og autisme.
Björling og Sundström ønsker å nyansere bildet. De forteller om personer som har problemer med å respektere andres grenser, som ikke takler kritikk, ikke klarer å vise sårbarhet og som må stå i sentrum for oppmerksomheten. Hvorfor blir deres relasjoner ofte så beregnende? Hvorfor blusser raseriet opp så hurtig og så sterkt?
Sunn selvhevdelse
Boka understreker at det også finnes en sunn narsissisme. Det innebærer at man tror at man kan noe og er verdt noe. Alle trenger bekreftelse fra andre, men som oftest kan man se ting fra andres perspektiv og er interessert i andre mennesker. Man klarer å ha empati, og har tilgang til egen sårbarhet, ikke bare sinne.
«Har du opplevd å bli kritisert på en måte du syntes var urettferdig? Du ble sint, men etterpå skjønte du at det var noe riktig i kritikken? Kanskje kjenner du et stikk av misunnelse når andre lykkes med noe og får ros, og det fører til at du skjerper deg? Eller du surfer på nett i arbeidstida, fordi du synes du fortjener en pause? Alt dette er eksempler på sunn narsissisme», står det i boka.)
- I psykologien er narsissisme betegnelse på sykelig selvnytelse.
- Det finnes ulike grader av narsissisme. Trekkene er knyttet til den enkeltes personlighet.
- Om lag femti prosent av personligheten er medfødt.
Trygg på egen verdi
Det forfatterne kaller sunn narsissisme, beskrives slik i boka:
«En stabil selvfølelse gjør at man er trygg på at man har verdi som menneske. Man må ikke alltid være på topp, men stoler på at man i bunn og grunn duger som den man er, selv om man gjør feil, ikke er best eller likt av alle. Det gjør at man ikke er altfor lettkrenket, verken når man ikke klarer å nå sine mål, eller blir kritisert».
Derimot er personer med overskudd av narsissisme mer opptatt av eget selvbilde enn av å se andre, og tyr kanskje til skryt hvis de ikke får mye ros. Ofte mangler de empati da de er så konsentrert om hvordan de selv framstår. Narsissister frykter sårbarhet hos andre, men mest hos seg selv. Dessuten sliter de mye med å motta kritikk.
Ofte vil den som har overskudd av narsissisme omgås spesielle personer fordi det styrker deres selvoppfatning. Og man er gjerne ute etter eksepsjonelle opplevelser som gjør at man føler seg bedre enn andre.
Innerst inne vondt
Mange som utad virker som de har et grandiost selvbilde bærer samtidig på mye tvil på seg selv, og har sterk skamfølelse og en følelse av uverdighet. Forfatterne skriver at hvis man ensidig legger fokus på det grandiose ved narsissisme-problemet får man mindre innsikt i hva narsissisme dreier seg om. Grandios og sårbar narsissisme er nemlig to sider av samme mynt.
«Personer med narsissistiske trekk har «sterk radar» for signaler om at andre ser negativt på en. Sammen med overdrevne krav til seg selv og andre, bidrar dette til at personer med narsissisme kan reagere med altfor sterke følelser av sinne eller skam på en måte som er vanskelig for andre å forstå», står det i boka.
Ensomt barn
Barn med en narsissistisk forelder, blir ofte et ensomt barn med en følelse av at noe er feil på en selv. Ofte blir dette personer som senere i livet alltid er på vakt. Barn som oppdras av foreldre med narsissisme lærer å vektlegge styrke og prestasjoner, og undertrykke sårbarhet. Men forfatterne slår også fast: «I dag vet vi at miljøfaktorer som venner, skole og relasjoner i voksen alder har stor betydning.»
Årsaken til sterke trekk av narsissisme eller narsissistisk personlighetsforstyrrelse, ligger i den enkeltes personlighet. Det er altså noe man er født med, og forfatterne viser til at om lag halvparten av personligheten er medfødt. Forfatterne skriver at problematisk narsissisme ser ut til å ha en arvelighet på mellom 35 og 70 prosent.
Beskytt deg selv
Boka råder barn av narsissister til ikke å prøve å forandre på forelderen. Hvis man i voksen alder utsettes for press fra en narsissistisk forelder, er rådet å holde fokus på seg selv og sine behov. Hvis man for eksempel ikke kan innfri krav fra gamle foreldre, er det veldig tøft å måtte si nei, og man må være forberedt på å bli tildelt skyld. Planlegg å gjøre noe hyggelig for deg selv etter en slik opplevelse med en forelder, er rådet i boka.
Har du et kjærlighetsforhold til en med mye narsissisme er det vanlig at du blir utsatt for mye kontroll. Hvis du reagerer på noe, blir din beskrivelse forvrengt og det du sier blir ikke trodd. Det blir overdrevne reaksjoner på det du sier. I et slikt parforhold er det vanlig at den som ikke har overdreven narsissisme tilpasser seg for mye. Til slutt går det ikke mer. Men narsissisten mener alt er andres skyld.
Krever oppmerksomhet
På jobben kan narsissister lage mye trøbbel hvis de føler at de ikke får nok oppmerksomhet. Forfatterne skriver at hvis du har en kollega, medarbeider eller sjef med alvorlig narsissistisk problematikk, så er det viktig at du tar vare på deg selv.
«Da er det viktig at du er bevisst på hvordan du blir påvirket, og hvor grensene dine går. Angrep på kolleger fra personer med alvorlig narsissisme kan skje åpent og tydelig, eller foregå i det skjulte. Å ta tak i problemene kan være ubehagelig, da det ofte finnes en underliggende aggressivitet. Hvis du er sjef, ikke vær alene i møte med de sterke prosessene som en medarbeider med narsissisme setter i gang», skriver forfatterne.
Hva kan gjøres?
Depresjon og angst er ofte årsaken til at personer med mye narsissisme søker hjelp. Det finnes ulike terapiformer. Men hvis man vil forandre seg må man gjøre det for sin egen del, står det i boka.
«Du kan ikke forandre din grunnleggende personlighet, men du kan forandre hvordan du håndterer og uttrykker din personlighet», står det.
Ved å senke kravene til seg selv og ikke dømme seg selv så hardt, kan man lettere få kontakt med sin sårbarhet. Da blir raseriet mot andre og selvhatet mindre.
Forfatterne råder folk til å øve på å tåle redsel, ensomhet og sorg uten at det er et nederlag å kjenne på slike følelser. Det hjelper om man tar et lite skritt av gangen. •
