Kan KI korte psykologkøen?

Nordmenn flest med en helt vanlig depresjon, kan se langt etter psykolog. Om de ikke kan betale 2000 kroner timen eller mer for privat behandler. 

Men ved Studentsamskipnadens (SiO) klinikk for psykisk helse i Oslo, får studentene hjelp. Tjenesten har som mål at de som søker får et svar innen 20 virkedager. Oftest trenger ingen vente mer enn 15 dager, og oftest får man en eller annen form for terapi eller støtte. Mens Helsedirektoratets mål er mindre enn 40 dagers ventetid. Til alt overmål er det gratis.

Siden desember 2024 har klinikken benyttet seg av et behandlingsopplegg der kunstig intelligens (KI) er et sentralt virkemiddel, levert av den private aktøren Braive. 

– Vi bruker KI for journalføring, og ser på dette som et støtteverktøy, ikke først og fremst noe tidsbesparende. Etter hvert forventer vi at vi vil spare tid og sikre god kvalitet på journalføringen, sier klinikksjef Anne Karin Mullally. Selv kan hun følge godt med på klinikkens totale resultater ved hjelp av Braives analyseverktøy.  Rapporterer pasientene at det går bedre etter behandling? Har de færre symptomer på angst? Er depresjonen blitt mildere eller borte? 

– Vi er tidlig i prosessen, men rapportene så langt viser at studentene får det bedre etter behandling, sier Mullally.

Mer pasientkontakt

Er journal med hjelp av KI trygt? Henrik Jahren, sjefpsykolog og gründer i Braive, peker på at dokumentasjon på gamlemåten ofte har mye feil. Det er også påvist av Helsedirektoratet.

– Som helsepersonell har du hele tiden ansvar for å dokumentere på riktig måte. Ansvaret endrer seg ikke ved at du har underlag fra KI. Men arbeidet vil bli betydelig lettere. Du får også mer tid til å reflektere og lage en god plan for neste pasient.

For helsemyndighetene er det en drøm at kunstig intelligens i psykiske helsetjenester kan frigjøre mer tid til pasientsamtaler, avhjelpe lange behandlingskøer og sikre mer likeverdige behandlingstilbud over hele landet. Og at det skjer på en kvalitetssikret og personvernmessig sikker måte.

Sveinung Tornås i Helsedirektoratet har klemt inn et intervju mellom to foredrag om den nye verdenen som «alle» nå prøver å forstå: kunstig intelligens. Han er avdelingsdirektør for avdeling innovasjon i divisjon digital transformasjon.

– Det er stor interesse og mange spør om vi vet nok om dette. I Helsedirektoratet tenker vi både at KI vil bidra til å skape gode helsetjenester, men også at det ikke er noen kvikkfiks. For eksempel vil store språkmodeller ofte svare riktig. Likevel driver de fortsatt med det vi kaller hallusinering. At teknologien produserer svar som vi ser ikke var riktig likevel. Det kan også hende at kildene til svarene som oppgis, ikke støtter oppunder svaret, selv om svaret kan være riktig. En annen utfordring kan være når kildene er svake, sier Tornås.

Journalføring er en arbeidsoppgave som vanligvis tar mye av terapeutenes tid. Her kan KI bli en superkraft. Samtalene med pasienten kan tas opp og transkriberes til tekst. Deretter kan verktøyet summere opp terapitimen og føres til journal, etter at behandleren har sjekket kvaliteten.

Helsedirektorats statistikk sier at ansatte i psykisk helsevern gjennomsnittlig har om lag 1,6 pasientkonsultasjoner hver arbeidsdag. Blant privatpraktiserende behandlere med avtale er statistikken en annen – der er snittet 4,77 konsultasjoner per dag.

I 2024 fikk nærmere én av tre avslag på henvisningen sin til psykisk helsevern, ifølge TV2 som hentet tallene sine fra Folkehelseinstituttet. Det betyr 40 775 mennesker som trenger hjelp, men ikke får det. Ventetiden for behandling i psykisk helsevern i Norge ble i 2023 målt til 54 dager. I Helse Nord var den på hele 67. Målet er, som nevnt før, 40 dager.

«Opptrapping»?

I kjølvannet av opptrappingsplanen for psykisk helsevern 1998–2006, publiserte Tidsskrift for Helseforskning i 2014 en artikkel om endringen i produksjonen i norsk psykiatri. Den viste en 50 prosent økning i behandling i poliklinikker og på sykehus, tilsvarende kravet fra Stortinget.

Skyldtes «suksessen» mer effektive terapeuter? Nei. Ifølge tidsskriftet endret produksjonen per fagårsverk seg bare marginalt. 75 prosent av arbeidstimene til behandlerne ble brukt til andre ting enn ansikt-til ansikt pasienttimer. Økningen skyldtes flere stillinger. Artikkelen i tidsskriftet sier at psykisk helsevern ikke er et bærekraftig system – det er avhengig av kontinuerlig påfyll for å kunne gi avkastning.

– Å tenke at vi skal gjøre som vi gjør i dag, og løse ting ved å ansette flere psykologer, det tror jeg er helt feilaktig. Vi kunne gjort veldig mye mer med dem vi har tilgjengelig, sier Henrik Jahren i Braive.

Muligheten for reell økning av effektivitet i behandling ser Sveinung Tornås i Helsedirektoratet lyst på:

– Vi vet jo at det er misforhold mellom behov og tilbud til psykisk helsehjelp, i kommuner og spesialisthelsetjenesten. KI kan bidra til å frigjøre ressurser og gjøre mer helsehjelp tilgjengelig. Noen mener at psykologer kan spare opp mot 30 prosent av tiden de i dag bruker på journalføring. Men vi trenger mer erfaring.

Raskere svar

I Vestre Viken prøver de ut bruk av kunstig intelligens i journalstøtte, foreløpig i et pilotprosjekt med fiktive pasientdata. Stian Langli, seksjonsleder ved Drammen DPS, mener resultatene er lovende.

– Det er gledelig at behandlerne sier: «Oi, når kan vi begynne å bruke dette?» sier han.

Nå skal systemet testes på reelle pasientdata. Stian Langli understreker at systemet ikke prøves ut som støtte i pasientbehandling. KI er kun ment å avlaste helsepersonell med journalskriving og administrative oppgaver. Ett eksempel er om en pasient med lang epikrise bytter behandler. I dag tar det mange timer for en ny behandler å kartlegge pasienten og skrive journal. Med bruk av en språkmodell kan man sammenfatte effektivt og for eksempel raskt finne ut om pasienten har rett til å kjøre bil.

– Hvor mye tid regner dere med at man kan spare til mer pasientbehandling på denne måten?

– I min seksjon innenfor psykisk helse og rus i Vestre Viken er det 30 behandlere. Om de bruker bare noen minutter mindre på journalskriving hver dag er det mye tid spart som heller kan brukes til pasientkontakt, sier Langli.

Til tross for de store mulighetene, ser han også utfordringer: Vil behandlerne stole så mye på KI-genererte epikriser at de overser feil? Vil allerede lange pasientjournaler bli enda lengre?

Funker på kognitiv terapi

Mens de tester ut i Vestre Viken, er altså studentenes psykologtjeneste i Oslo i full gang med et behandlingsopplegg som involverer allerede etablerte digitale verktøy, og KI i journalføring. Sånn fungerer det:

Studenter som ber om hjelp fyller ut et standardisert, digitalt skjema som ved hjelp av algoritmer oppsummerer informasjonen. For eksempel om symptomene viser angst, ikke depresjon. Faresignaler som at studenten ikke ser poenget med å leve lenger, kan avdekkes. Deretter vurderer behandlerne hva slags tilbud personen skal få. Er symptomene milde, moderate eller alvorlige? Dersom studenten skal få terapi, er det et parallelt behandlingsløp med 10 timer ansikt til ansikt-samtaler, og et digitalt støtteprogram i tillegg. Etter siste samtale er det en ny helsesjekk for å se om pasienten er bedre. Behandleren kobles ut av studentens støtteprogram, men pasientene kan fortsatt bruke dette i lang tid etterpå.

Når det gjelder bruk av KI i journalføring opplever ikke klinikksjef Anne Karin Mullally at de sparer så mye tid foreløpig:

– Noen behandlere bruker transkriberingen mye, andre lite. Språkmodellen er trent til kognitiv terapi, og er ikke tilpasset psykologer som bruker andre metoder, som emosjonsfokusert terapi. Da blir ikke alltid journalføringen helt riktig, sier Mullally og understreker at klinikken utvikler seg sammen med systemet – de gir tilbakemeldinger til Braive om hvordan ting fungerer og hva de ønsker seg.

– Vi kastet oss på dette, og er klar over at det kan ta tid. Men jeg ser absolutt at dette vil bli mer brukt i psykisk helsetjenester. KI hjelper oss til å gå mer rett på sak i behandlingen, sier Anne Karin Mullally.

Sveinung Tornås i Helsedirektoratet peker på persontilpasning av medikamenter som en viktig mulig utvikling videre.

– I en studie fra Oxford har de utviklet en modell med data fra en million pasienter som bruker antidepressiver. Basert på data fra pasienter som likner, kan man dermed persontilpasse type legemiddel, dose og ikke minst forutsi bivirkninger. Altså en type behandlingsstøtte. Pasienten kan få persontilpasset informasjon om bivirkninger. Med en sånn tilnærming, kan man forsøke å skreddersy behandling så langt som mulig. Og redusere antall pasienter som faller fra i behandling, som kan være en stor utfordring, sier Sveinung Tornås.

Hindre drop-outs

På Haukeland sykehus i Bergen, er de opptatt nettopp av det.

Stein Frostad er overlege og forsker i spiseforstyrrelser på Haukeland sykehus. Der er de i en tidlig fase på et prosjekt om KI-assistanse. Forskere og behandlere over hele Europa samarbeider og diskuterer utfordringen med spiseforstyrrelser. Omkring halvparten av de som starter psykoterapi for anoreksi (anorexia nervosa) avslutter behandlingen før den er fullført. De blir raskt like syke etterpå. Det svært viktig at pasientene fullfører psykoterapien.

Overlegen mener en avansert språkmodell vil kunne fange opp nyanser i samtalene som kan identifisere de pasientene som er i ferd med å droppe ut.

– Gjennom tekstanalyse kan vi sammenlikne utsagn fra dem som fullførte behandling, med dem som ikke fullførte. Sammen med ledende psykoterapiutviklere vil vi så utarbeide en veileder om hvordan en kan påvise økt risiko for dropout og hvordan en kan ta dette opp i psykoterapien.

Best når det glipper?

For det kan rett og slett tenkes at maskinene er flinkere enn mennesker til å følge med i timen, bokstavelig talt.

Slik Sveinung Tornås forteller om:

– Jeg har drevet privat praksis som psykolog. I en samtale er det mange ting du skal følge med på og ta inn samtidig. Det kan være ting du, selv med trening, ikke fanger opp.

– Det er langt unna at vi kan ta det i bruk, men man kan utvikle verktøy som kan være behandlingsstøtte. Hva med behandlingsplan? Hva med forslag om medikamentell behandling? Da er du dypt inne i å yte helsehjelp. Da stilles det helt andre krav til teknologien. •