– Jeg skulle ønske jeg hadde sluppet å gå igjennom det jeg har gjennomgått. Nå er jeg lettet på vegne av andre og kommende pasienter, sier «Nina», som Magasinet Psykisk helse har valgt å anonymisere.

For nærmere ti år siden oppsøkte hun en privatpraktiserende psykolog sør i landet. Hun var i slutten av tyveårene og slet med angst og depresjon etter flere vanskelige livshendelser. Den gang hadde hun ingen erfaring med terapi. Hun beskriver seg selv som sårbar, med stor tillitt til at helsepersonellet som møtte henne, ville tilby den beste hjelpen på området.

– I stedet fikk jeg det som nå er slått fast som en behandling uten dokumentert effekt. For meg ble dette skadelig terapi. Det førte til at jeg gikk inn i en dyp depresjon og ble suicidal. Da jeg viste motstand og satte spørsmålstegn ved behandlingen ble det tolket som at jeg hadde en personlighetsforstyrrelse.

Fått støtte til utdanningen

Ninas tidligere psykolog ble i 2019 felt av Statsforvalteren, den gang Fylkesmannen i Agder, for å ha gitt henne uforsvarlig behandling. Valg av behandlingsmetode var ett av ankepunktene. Psykologen gjennomgikk da en flerårig spesialistutdanning innen psykoterapi, med karakteranalyse som metode. Nina ble opplyst om at terapeuten var under etterutdanning på behandlingstidspunktet.

Det er Norsk psykologforening som tilbyr spesialistutdanning for psykologer i Norge. Innen spesialiseringen psykoterapi velger psykologene videre ulike metodiske tilnærminger. Disse tilbys av uavhengige aktører som får statlig støtte for sine metodeutdanninger.

Ett av dem har vært Norsk Karakteranalytisk institutt (NKI). I fjor mottok de 1,5 millioner i statlig støtte for sin undervisning. På åtte år, fra 2016, har de fått til sammen 12 millioner i støtte, ifølge tall fra Helsedirektoratet.

Nå har Psykologforeningen fratatt NKI godkjenningen.

Begrunnelsen er at metoden ikke lenger fyller de forskningsmessige kravene til evidens etter at disse nå er tydeliggjort.

Med andre ord: Psykologforeningen finner det ikke lenger dokumentert at metoden virker.

Best tilgjengelig forskning

Arnhild Lauveng, visepresident i Psykologforeningen og leder for Fag- og profesjonsrådet, vil kun svare på spørsmål via epost om denne saken. Hun forklarer at selv om kravet til kunnskapsgrunnlaget nå er blitt skjerpet, har alle som leverer et utdanningstilbud innenfor Psykologforeningens spesialistutdanning, forpliktet seg til å følge Psykologforeningens prinsipperklæring om evidensbasert psykologisk praksis. Der kommer det fram at terapeutene skal gi behandling etter best tilgjengelig forskning, klinisk skjønn og pasientens ønsker og egenskaper. Slik har det vært siden 2007.

– Med tiden har det vokst fram et behov for å utvikle mer spesifikke kriterier for kunnskapsgrunnlaget metodeutdanningene vurderes etter. Disse ble besluttet i desember 2024 etter en lang og grundig prosess. Søknaden til Karakteranalytisk institutt ble avvist på bakgrunn av at de ikke klarte å dokumentere kunnskapsgrunnlaget for den spesifikke behandlingstilnærmingen de tilbyr. Samtidig vil jeg understreke at det finnes god evidens for deler av undervisningstilbudet i karakteranalytisk metode, det gjelder særlig undervisningen i psykodynamiske og psykoanalytiske metoder.

På Psykologforeningens egen hjemmeside beskriver Lauveng de nye kravene som moderate. De innebærer gruppestudier og minst én systematisk sekundæranalyse som viser effekt publisert i et fagfellevurdert og indeksert tidsskrift. Det vil si at artikkelen er tilgjengelig i større databaser på fagfeltet. 

Nina, som Magasinet Psykisk helse har vært i kontakt med, mener foreningens skjerpede retningslinjer kommer for sent.

– Psykologforeningen har over mange år gitt legitimitet og troverdighet til en metodisk retning som ikke er kunnskapsbasert. Dette har bidratt til å mislede pasienter som ikke har fått den best tilgjengelige behandlingen og hjelpen de har krav på. Jeg frykter at dette har gått ut over pasientsikkerheten, sier hun.

Psykologforeningen har blitt vist kritikken fra Nina.

–  Hva mener foreningen selv om at det er først nå dere har fanget opp at karakteranalyse ikke har dokumenterbar effekt?

–  Det er helt normalt at psykologfaget utvikler seg, og at det spesifiseres nye krav. Dette er en naturlig utvikling i alle akademiske disipliner, svarer Lauveng og utdyper at det tidligere har vært lagt til grunn at den karakteranalytiske utdanningen er basert på det samme psykoanalytiske teorigrunnlaget og den grunnleggende utdanningsmodellen som utdanningene ved Norsk Psykoanalytisk Institutt og Institutt for Psykoterapi.

– Det nye er at det har blitt spesifisert at instituttene må dokumentere forskning knyttet til den spesifikke behandlingstilnærmingen som de tilbyr, og ikke kun det psykoanalytiske teorigrunnlaget som utdanningen bygger på.

– Kan karakteranalyse være til skade for pasienter?

– Ingen behandlinger vil være nyttige for alle pasienter. All behandling som har effekt, kan også ha negative effekter. Det gjelder all psykoterapi, på samme måte som for medisiner og alle andre behandlingsformer. Det betyr at behandlere må være særlig oppmerksomme på negative effekter av all behandling.

Lauveng legger til at psykologforeningen er opptatt av pasientsikkerhet og at det de tilbyr av utdanning skal ha god evidens. – Det er nettopp derfor vi har gjennomført denne prosessen.

Får fortsette spesialiseringen

Avgjørelsen til Psykologforeningen har imidlertid ikke tilbakevirkende kraft. Det betyr at studentene som «i god tro» som Lauveng sier, begynte på del to av etterutdanningen i januar i år, får fortsette med karakteranalyse som metodikk, og uteksamineres som psykologspesialister om to år. Disse studentene har pasienter i sin opplæring.

Når vi spør om disse pasientene bør bli orientert om at metoden behandleren tar spesialisering i, ikke lenger er godkjent av Psykologforeningen, unngår Lauveng å svare direkte. I stedet sier Lauveng at Psykologforeningen tror og forventer at psykologer tar endringen til orientering.

– I likhet med hvordan Helsedirektoratet endrer sine retningslinjer, eller det skjer en faglig oppdatering i et gitt fagfelt, holder helsepersonell seg orientert om endringer. Behandling i det enkelte tilfellet er hele tiden noe som utformes etter prinsipperklæringen om evidensbasert psykologisk praksis.

På spørsmål om psykologspesialister med karakteranalyse som metodisk spesialitet, bør fortsette å behandle pasienter med karakteranalyse, eller om de skal slutte å bruke denne metoden, får vi heller ikke et tydelig svar fra foreningen, annet enn at det er den enkelte psykolog som må vurdere hvilke behandlingstilnærminger som er best for den enkelte pasient.

– Enkeltpasienter kan respondere dårlig også på metoder som har svært god evidens på gruppenivå, og de aller fleste behandlinger vil i praksis bestå av en kombinasjon av ulike metoder. Det vil heller aldri eksistere forskning på hva som er best behandling for en enkelt pasient, i hens situasjon, og med den terapeuten. Det er derfor prinsipperklæringen henviser til «beste forskning, kombinert med klinisk skjønn og pasientens preferanser».

–  På Psykologforeningens hjemmeside skriver du at de nye forskningskravene vil føre til at «…muligheten for beslutninger basert på tilfeldigheter, vennetjenester eller synsing blir mindre». Har dette vært et problem dere kjenner til, for eksempel ved vurderingen av Karakteranalytisk institutt?

– Nei, svarer Lauveng.

Helsedirektoratet: Legger Psykologforeningens vurderinger til grunn

Det er Helsedirektoratet som bevilger økonomisk støtte til de metodespesifikke utdanningene i psykoterapi, godkjent av Psykologforeningen.

– Helsedirektoratet har lagt til grunn et regelverk som sier at spesialistutdanning skal prioriteres, og dette nevnte utdanningstilbudet har vært godkjent som en spesialistutdanning, sier fungerende avdelingsdirektør Toril Kolås i Helsedirektoratet, som kommentar på at karakteranalyse ikke lenger blir vurdert som kunnskapsbasert.

– Har helsemyndighetene i for stor grad lent seg på Psykologforeningens vurdering?

– Helsedirektoratet har lagt regelverket for tilskuddsordningen til grunn. På samme måte vil vi nå også legge til grunn de vurderingene og beslutningene Psykologforeningen har gjort i vår videre søknadsbehandling.

– Hva tenker dere om pasientsikkerheten i denne saken?

– Det er selvfølgelig problematisk med en behandlingsmetode som ikke er kunnskapsbasert, men behandlingen trenger ikke å være til skade likevel. Noen pasienter kan også ha effekt av behandlinger som ikke har kunnskapsgrunnlag på gruppenivå. Generelt legger Helsedirektoratet til grunn at helsetjenesten benytter kunnskapsbaserte behandlingsmetoder. Helsedirektoratet tar Psykologforeningens beslutning til etterretning, sier Kolås. •

———————————————————————–

– Feil vurdering

Styreleder John Nikolaisen mener Psykologforeningen har gjort en feil vurdering, og at krakteranalyse er godt innenfor psykoanalytisk teori.

– Vi er generelt skuffet, sier styreleder John Nikolaisen ved Karakteranalytisk institutt. Instituttets utdanning har vært godkjent av Psykologforeningen som utdanning til spesialiteten i psykoterapi for psykologer siden 1999.

– Karakteranalyse er en variant av psykoanalyse og utdanningen kan forsvares ut fra undersøkelser.

– Men virkningen av denne kan ikke dokumenteres, ifølge Psykologforeningen?

– Det fins mange måter å drive psykoanalyse på. Det finnes fem spesialistutdanninger i psykoanalyse i Norge, en for barn og ungdom, en for gruppe og tre for voksne pasienter. Alle er litt forskjellige, men har en felles kjerne. Utdanningene har noe ulikt fokus, men har en grunnstamme av psykoanalytisk teori og har en spesifikk psykoanalytisk pedagogikk som er annerledes enn andre psykoterapiutdanninger. Det skjer en utvikling hele tiden, men vi mener at vår utdanning er innenfor det som er moderne psykoanalytisk metode.

Usikkert videre

Om Karakteranalytisk institutt skal anke avgjørelsen eller ikke er ikke bestemt ennå, forteller Nikoaisen.

– Vi har som mål at vi skal gi en utdanning som gir godkjenning i psykoterapi innenfor Psykologforeningen, men jeg vet ikke hva vi gjør ennå.

Konsekvensen for instituttet økonomisk kan Nikolaisen heller ikke si noe om, det er for tidlig. Men han legger til grunn at de som er i utdanningsløpet får fortsatt støtte, ca 20 personer.

– Nafkam (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) har lenge hevdet at karakteranalyse ikke er forskningsfundert, hva mener du om det?

– Det kjenner jeg ikke til.

– En kilde Magasinet Psykisk helse har hevder at den karakteranalytiske behandlingen hun fikk var skadelig. En psykolog ble også felt for uforsvarlig behandling der karakteranalyse var et av elementene, har du en kommentar til dette?

– Det er vanskelig å si noe om enkeltpersoners behandling. Psykoterapi er ikke noe som alltid virker like godt for alle. Som utdanning gir vi opplæring i en måte å jobbe på og utdanningen er heller ingen garanti for at terapeuter ikke gjør feil. Men det er viktig å understreke at psykoanalyse ikke er en manualbasert metode hvor det finnes en oppskrift på hvordan behandlingen skal utføres.

Oppgjør mot tidligere praksis

Nettsiden til Karakteranalytisk institutt reklamerer fortsatt med at man kan ta utdanning som spesialist. Nikolaisen sier de skal vurdere å endre siden, men at det fortsatt er sant for de som er i videreutdanningen nå ifølge Norsk psykologforening. Nikolaisen er psykolog og reklamerer også på sin egen side med at han er karakteranalytiker.

– Kommer du til å endre det?

– Nei, det er en nyttig måte å jobbe på. Ved årtusenskiftet kom et oppgjør mot behandlingsmetoder der man brukte hands on – kroppslige metoder, noen ganger på en grenseløs måte. Det er mulig noen blander sammen dem. Vi lærer ikke studentene opp i kroppslige intervensjoner.

– Hva med de som er godkjent som spesialister med karakteranalyse, bør de opplyse sine pasienter om at retningen ikke lenger er godkjent?

– Psykologforeningen har jo ikke ment at vi driver noe som er skadelig, men etter at de har endret kriterier for evidens, mener de at det ikke finnes evidens for vår utdanning, noe vi er uenige i.

Nikolaisen viser til komiteens begrunnelse som blant annet sier:

«Fagutvalgets oppfatning er at utdanningsprogrammet ved Norsk Karakteranalytisk Institutt har god faglig kvalitet, og viser bla. til at det på flere områder ligger over kravene som stilles i målbeskrivelsen for obligatorisk program i psykoterapi. Det aktuelle avslaget baserer seg derfor utelukkende på de spesifikke kriteriene for vurdering av evidensgrunnlaget.» •