Selvmordsforebyggende innsats – veien videre

Vi må aldri miste håpet om at vi som enkeltmennesker og samfunn kan redde flere liv. En kunnskapsbasert politikk med selvmordsforebygging som et av sine viktigste områder må omdanne prioriteringer til praktiske og konkrete virkemidler.

Selvmord er ikke noe man kan «ønske seg bort». Det er et uttrykk for sammensatte problemstillinger som i sum kan gjøre livet for tungt å leve. Det er aldri for sent å be om hjelp, men da må hjelpen bli mer synlig, treffsikker og lett tilgjengelig.

Handlingsplan for forebygging av selvmord – Ingen å miste (2020-2025), går inn i siste år av handlingsperioden i 2025. Her er de viktigste områdene innenfor selvmordsforebygging vi mener må prioriteres fremover:

• Videreføre eksisterende tiltak og implementere flere evidensbaserte tiltak i en ny handlingsplan – både med brede folkehelsetiltak og spissede tiltak mot risikogrupper.
• Sikre at tiltakene i ny handlingsplan operasjonaliseres og tas i bruk.
• Sikre øremerkede midler til implementering av handlingsplanen.
• Øke helsekompetansen blant unge: Innføre YAM (Youth Aware of Mental health) som folkehelsetiltak inn i norsk skole for å forebygge alvorlig psykisk problemutvikling og utvikle evne til egenberedskap. Kunnskapen vil forebygge utenforskap og mobbing, samt tilføre livslangt grunnlag for psykisk helsekompetanse, i tillegg til å bedre sikre at gutter eksponeres for kunnskapen og får mulighet til å utvikle et språk for egen psykisk helse. Et kunnskapsbasert program som YAM vil redde liv og øke sannsynligheten for at flere ber om hjelp.
• Bedre selvmordsforebygging i overgangene: Pasienter innlagt i eller nylig utskrevet fra psykisk helsevern er særlig utsatt for selvmordsrisiko. Her har sykehusene et enormt selvmordsforebyggende potensial. De første 30 dagene etter utskrivelse er en høyrisikoperiode for selvmord, og for å forebygge må vi ha konkrete tiltak for å redde flere, blant annet ved å ta i bruk samhandlingsverktøy som sikkerhetsplan og individuell plan for å sikre overgangene og samhandlingen med neste ledd i behandlingskjeden. Vi foreslår en planlagt målbar økning i bruk av sikkerhetsplaner på 20% per år.
• Implementere tiltak som “time i handa» som en del av pasientforløpet.
• Sikre lett tilgjengelige og gratis tilbud for folk i selvmordsrisiko, eksempelvis Livslosen.
• Øke økonomikompetanse og økonomisk førstehjelp: Ingen av den nåværende handlingsplanen for selvmordsforebyggings 61 tiltak nevner fattigdom, betalingsvansker eller gjeld helt konkret. Samfunnet har en underkommunikasjon av den direkte sammenhengen mellom gjeld og selvmordsfare, og tematikken må løftes i planen. Til tross for den tette sammenhengen mellom psykisk uhelse og usikret gjeld tilbys ikke økonomisk førstehjelp og kompetanseheving i økonomistyring i særlig grad ved førstelinjetjenesten og i psykisk helsevern. Økonomisk veiledning til mennesker med vanlige psykiske lidelser bør kartlegges og integreres som en del av helsehjelpen ved behov.
• Forskning viser at effekten av psykisk helsehjelp er begrenset dersom de psykiske helseproblemene opptrer sammen med økonomiske problemer. Det hjelper ikke å behandle dersom de økonomiske bekymringene forblir uløste ved endt behandling. Det er behov for tiltak som sprer informasjon og kompetanse til to målgrupper:
  – Risikogruppen voksne med psykisk uhelse og selvmordstanker som en konsekvens av eller i tillegg til dårlig økonomistyring.
  – Ansatte i ulike tjenester som kan bistå personer med kombinert gjelds- og selvmordsrisikotematikk.
• På grunn av den dokumenterte høye risikoen for selvmord det første døgnet etter fengsling må det sikres at innsatte får tilbud om samtale for kartlegging av selvmordsrisiko innen 24 timer etter innsettelse eller umiddelbart etter eventuell avrusning.
• Styrke samarbeidet mellom fengselsomsorg og helsetjeneste, heve kompetansen og kvalitet på kartleggingsarbeidet og informasjonsflyt ved varetekt og innsettelse, samt oppfølging etter utskriving.
• Sikre at organisasjoner som WayBack, som er en ideell stiftelse som arbeider for innsattes tilbakeføring til samfunnet, får anledning til å opprette kontakt med alle fanger som skal løslates. Spesielt fanger fra høysikkerhetsfengsel.
• Sikre bedre oppfølging av etterlatte etter selvmord.
• Sikre at rammeplanen for grunnutdanning og høyere utdanning omfatter selvmordsforebygging, samt gjennomgå utdanninger for å sikre at de har selvmordsforebygging som tema.
• Jobbe for en ruspolitikk som tar innover seg den grunnleggende sammenhengen mellom håpløshet, rus og selvmordsfare.

Se alle våre Helsepolitiske innspill.