Budsjetthøring: Vaksine og investering i psykisk helse

Mange unge strever – og mange mer nå enn før pandemien. Et av hovedmålene i opptrappingsplanen for psykisk helse er 25% reduksjon i barn og unges selvrapporterte psykiske helseplager. Vi savner også i år at skoleprogrammet YAM blir en del av en folkehelsesatsing for barn og unge. Opplæringen er en vaksine som i dag ikke når tilstrekkelig ut fordi Udir og skolene har et eierforhold som kommer i veien for utrulling.

YAM er barnas bilbelte for psykisk helse fordi det gir helsekompetanse og flere – også gutter – settes i stand til å be om hjelp, da vil vi få færre selvmord. Skolen er det eneste stedet vi treffer alle. Resultatene i Europa er så gode at vi i Norge må klare å finne løsninger over statsbudsjettet med øremerkede midler. Høyre støtter implementeringen av YAM, nå bør resten av partiene følge og statsbudsjettet vise at politikere klarer å samle seg rundt forebygging i praksis og følge anbefalingen fra nasjonalt forum for selvmordsforebygging.

LAVTERSKELTILBUD OG TILGJENGELIGE TILTAK

Det er lagt opp til en nødvendig og positiv satsing, men større investeringer ville gitt langt mer avkastning og øremerking ville gitt større treffsikkerhet. Vi må ha en dreining i tankegodset der forebygging går fra å være en utgift til en investering. Vi må se på det økonomiske handlingsrommet som en investeringsmulighet. Det handler både om å bygge god psykisk helse og redusere risiko for utvikling av lidelser.

DIMENSJONERING AV HELSETJENESTEN

Alt kan ikke forebygges. Mennesker blir syke. Vi er helt avhengige av rett dimensjonering. Opptrappingsplanen og oppdragsdokumentene både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten må innfris. I dag er variasjonen for stor og det er for stort gap mellom planer og praksis. I Helse-Midt bygges det nå ned sengeplasser. 11 plasser skal fjernes for å spare 40 millioner. Dette er stikk i strid med oppdragsdokumentet og regjeringens opptrappingsplan, der døgnkapasiteten skulle sikres. Vi ber dere ta kontroll for å sikre samsvar mellom budsjetter, planer og løfter. At RHFene blir bedt om å levere en årlig statusrapport som viser faktisk døgnkapasitet i psykisk helsevern, sett opp mot det framskrevne behovet, er viktig å følge opp slik at dette vil kunne vise en reell økning i faktisk kapasitet i retning av behovet.

SELVMORDSFOREBYGGING

Vi må bruke flere av de tiltakene vi vet lykkes. Derfor må vi ha en målbar bruk av sikkerhetsplaner for å lukke hull i sikkerhetsnettet ved utskrivning fra spesialisthelsetjenesten. Dette vil treffe pasienter vi vet er i risikogruppene. Er du innlagt i eller nylig utskrevet fra psykisk helsevern er du særlig utsatt for risiko. Her har helsetjenestene et enormt selvmordsforebyggende potensial. Vi må våge å tallfeste ønsket målbar endring for å redde liv. Overdødeligheten i risikogruppene viser oss at det er lang vei til likeverdig behandling og tilgang på tjenester.

Panelet bestod av fire instanser: Mental Helse ved landsleder Ole-Marius Minde Johnsen, Mental Helse Ungdom ved nestleder Vebjørn Leite Olsen, LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord ved generalsekretær Knut Harald Ulland og leder for LEVE selvmordsforebygging Nina Danielsen og Rådet for psykisk helse ved generalsekretær Tove Gundersen. Det var felles enighet på en rekke punkter, der oppfatningen var at vi forsterket flere av hverandres budskap overfor komiteen.