Rikt liv uten barn

– Vi tar ikke på alvor sorgen ved barnløshet, sier Cecilie Hoxmark (50).

Forskning viser at man ikke blir lykkeligere av å få barn. Likevel er mangel på barn vanskelig for mange. Hoxmark snakker om den barnløsheten som er ufrivillig. Den som i det minste kan fremkalle litt medfølelse hos folk. Med frivillig barnløshet er det alltid noen som mistenker at du er et selvsentrert menneske. Felles for begge gruppene er at samfunnet bryr seg lite. Derfor har Hoxmark startet Prosjekt Åpenhet. Med foredrag, podkaster, kurs, samtaler og bok har hun sluttet i jobben for å satse alt på temaet hun brenner for. For med økende alder på førstegangsfødende, er barnløshet noe som kan angå stadig flere kvinner.

Ti års strev

– Kvinnehelserapporten viser at du har 16 prosent risiko for depresjon om du er under fertilitetsbehandling. Vanligvis er det sånn at hvis slike tall avdekkes, så stiller samfunnet opp med noe. Men ikke her. Barnløshet er en ensom sorg, sier biologen.

Hun prøvde å få barn fra hun var 30. Etter et års tid fant man ut at hun hadde problemer med å bli gravid, på grunn av endometriose. Da startet hun og samboeren fertilitetsbehandling. Noe som skulle være forbundet med forventning, spenning og glede, utviklet seg til press, stress, strev og mørke tanker.

– Det ble til sorg, skam og en følelse av å være feilvare og ikke god nok. Jeg var redd for at forholdet og vennskap skulle ta slutt. Det tappet all energi. At vi strevde med fruktbarhet, var ikke en enkel ting å være åpen om. Samtidig var hele tiden tanken der, da vi gikk i behandling, om at løsningen var rett rundt hjørnet.

Mistet trillinger

Løsningen kom ikke. I stedet gikk parforholdet i stykker, det tålte ikke belastningen av uteblitt graviditet. Hoxmark traff en ny mann, og de gikk tidlig i gang med ny fertilitetsbehandling. Denne gangen ble hun gravid med trillinger. Men i uke 17 gikk det galt og hun måtte senabortere.

Enda et parforhold gikk i stykker.

– Var ønsket om barn mest et personlig behov hos deg, eller var det mest forventning fra omgivelsene?

– Det var noe med «mitt liv og min realisering», at barn skulle være en del av det. Uansett hva som ligger bak ønsket om barn, så er det vanskelig og vondt når det ikke går.

Trakk seg unna

Hoxmark erfarte at nettopp forventninger og det sosiale livet ble smertelig.

– Jeg unngikk en del sosiale treff og det skapte et utenforskap. Venner og kolleger er arenaer hvor det lett blir barneprat. Jeg beskyttet meg selv litt. Vi tar ikke på alvor at barnløshet kan være en sorg. Omgivelsene responderer ikke på det. Fra jeg var 30 til 42 var jeg ikke åpen om min sorg. Det kan være skummelt hvis man unngår vanlige arenaer, dropper lunsjen. Utenforskap er tabu.

– Men er ikke barnelivet bare en fase, som endres ettersom de blir store?

– Så blir det konfirmasjon, barna blir studenter. «Skal jeg grue meg til venner blir besteforeldre?». Det involverer hele livet, sier hun og fortsetter:

– Jeg bor nå i et villastrøk, et område med barnefamilier. Jeg har lite tilknytning til stedet, men alle synes jo det er fint å være en del av noe. Uten barn føler jeg at jeg blir litt ekskludert. Det er den hverdagslige opplevelsen av et fellesskap, et vennlig nikk på butikken. Småprate på bussholdeplassen. Jeg synes vi er dårlige til å ta hånd om hverandre. Vi trenger en daglig dose av det å være en del av noe større. Nå er jeg blitt veldig bevisst på å prate med folk, sier Hoxmark.

«Mammavin»

Hun hadde bodd syv år i villastrøket, da hun oppdaget at damene i nabolaget fast gikk på salsadans sammen.

– Nettverket var basert på mødrefellesskap. Hvordan kunne jeg vite om salsadansen?

Nå er Hoxmark endelig blitt en del av salsagjengen. Andre ting hun ikke ble invitert til, var gruppa som jevnlig drakk «mammavin». Da en ny familie flyttet inn i nabohuset, inviterte de til sammenkomst. Alle de nærmeste naboene med barn ble bedt, men ikke Cecilie.

– Sånn kan vi ikke ha det, tenker jeg. Spør også de som er uten barn om de har lyst på en kopp kaffe! Når du har middagsselskap, inviter den som ikke har kjæreste, eller ikke har barn, ikke bare par med barn.

Kurs i å takle livet

Etter ti års kamp for å bli gravid ga hun opp. Cecilie Hoxmark bestemte seg for å forlate isolasjon og skamfølelser.

– Jeg begynte å spørre meg selv om hvorfor dette rammet meg så hardt, og hvorfor jeg ikke turte å være åpen om det. Jeg valgte å gjøre stikk motsatt i stedet, sier hun med et smil.

Sammen med psykolog Cathrine Johansen Bure, som er frivillig barnløs, holder hun kurs i å takle livet, for andre i samme situasjon.

– Er det lettere å være frivillig barnløs, tror du?

– Du setter kanskje mer pris på den friheten. Det vi andre sørger over, er valgt bort.

Cecilie Hoxmark har omfavnet det barnløse livet og friheten, dyrker interesser og bruker mye tid på friluftsliv og natur.

– Noen barnløse sier de vil bli «verdens beste tante»?

– Ja. Men handler også det om at du må ha barn for å leve et fullverdig liv? Du kan leve et veldig rikt liv uten barn. Du må ikke ha substitutter. Du må ikke ha hund. Det er godt nok bare med deg også. Først og fremst trenger vi alle hverandre.