MOBBING
Da de nye mobbetallene fra Elevundersøkelsen kom i januar, svarte regjeringen med en tiltakspakke på 35 millioner i skolen. Noe som tilsvarer omtrent 55 kroner per elev. Forsker Christian Wendelborg fra NTNU Samfunnsforskning har regnet ut, for Magasinet Psykisk helse, at antall enkeltelever som sier de blir mobbet, nå er på 85 081.
Linda Berg-Heggelund er opptatt av hva som skjer i ungdomskulturen og konsekvensene av mobbing på sikt.
– Jeg blir overrasket av de høye tallene, selv om jeg likevel ikke blir det. Det er veldig urovekkende at mobbetallene stiger. Samtidig bekrefter tallene en undersøkelse vi gjorde i mars i 2023, om hvordan psykisk helse var blant unge i grunnskolen fra tolvårs alderen. Det går i feil retning, uavhengig av den satsningen ulike regjeringer sier at de skal ha i skolene.
– Da tenker jeg særlig på satsningen «psykisk helse i skolen» som skal gjenspeiles i alle fag med søkelys på psykisk helse, mobbing og utenforskap, og for inkludering. Det er opp til enkelte skoler og kommuner hvilke programmer mot mobbing de vil benytte. Det sier kanskje at vi trenger mer nasjonal styring for å møte mobbeproblemet og sikre kvaliteten på de ulike programmene.
- Elevundersøkelsen som kom i januar i år, viste sterk økning i mobbetall for grunnskolen, og at motivasjonen for læring går ned.
- De yngste, og jenter, rapporterer mest mobbing.
- Tallene for elever som sier de er blitt mobbet av en voksen på skolen, øker også.
Mindre sosial trening
– Hva tror du er grunnen til de høye mobbetallene?
– Jeg tror det er en del av det handler om pandemien. Svært mange barn og unge levde mye av livet på sosiale medier og fikk mindre trening på å sosialisere seg uten skjerm. Ungdom i dag bruker i tillegg fem-seks timer hver dag på skjerm. Mange følger influensere som ikke alltid har «sunne» holdninger. Ofte dreier det seg om å sammenlikne seg med hverandre, og mobbing og hets.
– Hva tenker du om regjeringens tiltakspakke på 35 millioner?
– Det er jo ingen satsning, og i hvert fall ikke når man ser opp mot mobbetallene vi har i dag. Hvis vi ønsker å stoppe mobbing og utenforskap, må vi ha mye mer penger inn. Dette er bare småpenger. Det trengs også systematisk jobbing, fra elever, lærere, skolen, foreldre og politikere.
Dyrt for samfunnet
– Hva tror du de langsiktige konsekvensene er, av at så mange barn opplever mobbing i dag?
– Det er kanskje det jeg er mest bekymret for. Mange unge voksne og voksne har utfordrende psykisk helseproblemer. Og mange sier det startet på grunn av mobbing i oppveksten.
– Den lille satsningen regjeringen gjør nå, kan koste samfunnet dyrt når barna som sier de blir mobbet i dag, blir voksne. Flere kan komme til å slite med utdanning, jobb, venner og det med å tørre å la seg innlemme i et fellesskap. Det kommer frem i tall for unge uføre, at flere er uføre på grunn av psykisk uhelse, blant annet angst og depresjon, sier Linda Berg-Heggelund i Mental Helse.
Hun oppfordrer barn og unge til å snakke med en voksen de stoler på, som foreldre, lærer eller helsesøster, dersom de opplever mobbing og utenforskap. Eller de kan ringe en hjelpetelefon. Hun legger til:
– Vi foreldre har viktig ansvar som rollemodeller, for barn lytter til oss. •
- Mental Helse Hjelpetelefonen 116 123
- Alarmtelefonen for barn og unge 116 111
- Blå Kors’ chattetjeneste for unge om mobbing https://snakkommobbing.no/
- Se flere på https://psykiskhelse.no/trenger-du-hjelp/hjelpetelefoner-og-nettsteder/
• Spre viktig informasjon til flere som trenger det.
• Øke forståelsen og bekjempe stigmatisering.
• Gi håp og støtte til alle som sliter.
Doner nå via Vipps til 12137 og bli med i arbeidet for bedre psykisk helse for alle! Hjertelig takk for din støtte! Vennlig hilsen redaksjonen i Magasinet Psykisk helse.
