90 selvmord kunne vært forhindret

Om lag 600 mennesker tar livet sitt i Norge årlig. Nesten halvparten har vært i kontakt med helsetjenesten, psykisk helsevern eller rusomsorgen i løpet av siste leveår. Hva slags behandling fikk hun eller han? Var det noe som kunne vært gjort bedre? Hva kan vi lære av det?

Magasinet Psykisk helses artikkel om alle som har fått medhold hos Norsk pasientskadeerstatning etter selvmord og selvmordsforsøk viser at det er mye å lære. Erstatningsutbetalingene viser svikt i helsehjelpen med fatale konsekvenser. Antall pasienter som skulle fått bedre behandling er stort, også tatt i betrakting at tallene refererer til de siste fem årene. Med riktig oppfølging kunne 90 selvmord vært forhindret, skriver Norsk pasientskadeerstatning. Dette er 90 sønner, døtre, ektefeller, kjærester, mødre eller fedre med tilsvarende hundrevis av pårørende og venner.

Denne høsten har tilsynet med helsetjenestene vært mye diskutert, og spørsmålet om tilsyn med tilsynet har kommet opp. Helsetilsynet gjør også feil. Hvor står vi som bruker helsetjenestene, hvis vi ikke får riktig behandling, og de som skal kontrollere behandlingen heller ikke gjør ettersynet riktig? I siste utgave av magasinet Psykisk helse kan vi lese om den juridiske siden av hvordan en familie slåss mot tvangsmedisinering av en ung gutt i årevis, et sørgelig eksempel på en helsetjeneste og en kontrollinstans som ikke har fungert. Sivilombudet karakteriserte tvangsmedisineringen som ulovlig. Likevel er ikke praksis i helsetjenestene endret.

Det psykiske helsevernet er bygget opp over lang tid, basert på kunnskap og systematikk. Til tross for det, skjer det feil og mangler med dramatiske følger for den enkelte og for oss som samfunn. Kjeden av hendelser bør ikke stoppe med utbetalingene. De bør føre til en gjennomgående endring.

Av Cathrine Th. Paulsen, redaktør i magasinet Psykisk helse og Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse