Slag og spark for helsa

– Hvorfor begynte du med MMA (Mixed Martial Arts)?

– Jeg hadde flyttet tilbake til Larvik fra Oslo og det var ikke så mange fra vennegjengen som hadde flyttet tilbake. Jeg hadde ikke så mye å finne på. Dessuten hadde jeg psykiske helseproblemer, og snakket med en psykolog om det. Jeg prøvde forskjellige ting, men kampsporten ble mitt fristed. Den gir meg glede, mestring og selvtillit. Nå har jeg en tro på meg selv som jeg ikke hadde da jeg startet.

– MMA er risikofylt, er du ikke redd for slag mot hodet?

– Det er det. Det gjør det også veldig spennende, med mye adrenalin. Men jeg har ikke den frykten. I starten var det litt rart, så ble jeg vant til det. Jeg vet med meg selv at jo mer jeg går utenfor komfortsonen min, jo større blir den komfortsonen.

– Hvordan trener du mentalt?

– Jeg visualiserer mye og tenker over hvordan det skal gå. Tidligere har jeg tatt kurs i belastningsmestring. Mange av verktøyene jeg lærte meg der har hjulpet meg i kampsporten. Så snakker jeg mye om det som skjer i hodet mitt, med samboeren min, de andre jeg trener med og mamma. Hun er en viktig støttespiller.

– Kan MMA være et botemiddel mot angst?

– Ja absolutt! Du får ut så mye følelser og får utløp for så mye du har kjent på lenge. Jeg har slitt med angst, depresjon og spiseforstyrrelser. Jeg har hatt min del av psykiske problemer. I kampsporten er du så konsentrert om det du skal gjøre der og da, at det blir en frisone. Her er det ikke plass til de andre tankene.

– Vil du gi noen råd til andre som vurderer å begynne med MMA, eller til foreldrene deres, om de er barn?

– Bare kom og prøv, eller kom og se. Det er ikke farlig. Start med en boksesekk, den slår ikke tilbake. Kampsporten har gjort mye bra for meg, jeg kan virkelig anbefale det. Det bekreftet også psykologen min, hun så at det hjalp meg. Moren min syntes det var skummelt. Nylig var hun med og så en kamp.  Da så hun også det fine miljøet og fikk respekt for sporten. Det er et bra miljø som ikke får den kred-en den fortjener. Noen ganger har jeg tatt med ungdomsskole-elevene mine på trening, de synes det er spennende. De får respekt for en annen måte å bruke kroppen på, og ser at sporten er strukturert. Jeg tror de har satt pris på min åpenhet om den også, det er en så stor del av hvem jeg er. •