– Kjærlighet er noe etisk

– Kjærlighetsbegrepet er kommet inn i lov om barneverntjenester i 2022. Men hvordan forsvant kjærlighet fra sosialt arbeid i utgangspunktet?

– Sosialt arbeid før i tiden var bygget på veldedighet. Men med profesjonalisering av yrket fra 1930 og utover, med sosialskole og barnevern, ble det behov for fag­begreper. De ble særlig hentet fra psykologien, slik som «terapi», «omsorg» og «traume», mens «kjærlighet» ikke ble begrepsfestet på samme måte. Men kjærlighet er på et annet, og etisk, plan. Det kaster nytt lys over kjernen av arbeidet til den profesjonelle omsorgen. For hvorfor skal vi drive med dette? Fordi mennesket er verdifullt, og må beskyttes og tas vare på.

– Hva kan komme i veien for kjærlighet i barne­vernet?

– Mange ting. Kravene som systemet stiller. Skriftlig arbeid, mange saker, kompetansehevingskurs. For lite tid til klientene. Kjærlighet kommer i konflikt med tid. Det å lytte, være sammen, bli kjent. Kravene drar sosial­arbeideren i alle retninger. I en periode skulle sosialarbeideren være «nøytrale» og «ikke vise følelser». En del var skeptiske til å innføre kjærlighetsbegrepet i arbeidet, og trodde det var nok et krav; kravet om følelsesmessig involvering. Men kjærlighet er mye mer enn det.

– Hva betyr det å være profesjonell sosialarbeider?

– En sosionom skal se problemene, helheten og hverdagen til klientene. Som behovet for økonomisk støtte, leksehjelp. En viktig del av det sosiale arbeidet er å hjelpe mennesker inn i fellesskapet. Det handler om kjærlighetsbehovet, inkludering og relasjoner, ikke nødvendigvis terapi. 

– Det er barnevernsbarn som har ønsket å få kjærlighetsbegrepet tilbake i sosialt arbeid. Hva er forskjellen på profesjonell kjærlighet og foreldrekjærlighet?

– Den biologiske, grunnleggende kjærligheten og tilknytningen er det bare foreldre som kan gi. Ungdom selv sier: «De må se oss og bry seg». Sosialarbeidere må være interessert og spørre «Hvem er du? Jeg har lyst til å bli kjent med deg og vil at det skal gå bra med deg». Innstillingen må være etisk og man må vise nærvær og tilstedeværelse. Kjærligheten blir å anerkjenne menneskets unikhet og særegenhet, og hjelpe med å utviklet mer selvtillit og selvrespekt. Ikke bare se
personen som en sak i barnevernet.

– Hva kan sosialarbeideren gjøre om det oppstår negative følelser for klienten?

– Kjærlighet kan også være en innstilling. Det å oppleve å bli sett. Den profesjonelle må være i stand til å sette egne følelser til side og være åpen. Er det bare de man liker som man skal gi kjærlighet? Ofte er det de samme menneskene som ikke blir likt av flere, de sender ut aggressivitet og negative ord. Det kan handle om problematikken som ligger bak, som tilknytnings­psykologi og avvisning. Noen avviser nærhet, det kan være klientens store problem. Da må den profesjonelle ikke bli satt ut og ta det personlig. Det er heller et mønster vi må prøve å bryte. •