Om Psykisk oppvekst
Psykisk oppvekst skildrer normalutvikling, og tar utgangspunkt i arenaer de unge er på med særlig vekt på de kritiske overgangene.
I oppvekstforskningen har psykisk helse ofte blitt en slags ettertanke, og tilgangen på god og helhetlig informasjon har vært varierende. Det finnes veldig mye kunnskap, men når den fremstilles for spesialisert kan det være vanskelig å få øye på helheten og sammenhengene.
For alt henger sammen med alt – også i kroppen. Målet er at kunnskapssamlingen skal kontekstualisere psykisk helse-perspektivet inn i de ulike oppvekstfasene og arenaene der barn og unge lever sine liv.
Gjennom å sette ny og eksisterende kunnskap i sammenheng belyses oppvekstløpet slik at sammenhengene mellom utvikling, overganger, forebygging og risiko blir tydeligere.
Artikkelforfatterne er blant de fremste på oppvekstfeltet, og fagartiklene beskriver hvordan barn og unge utviklingspsykologisk går gjennom ulike trinn og
milepæler. Barn og unge har grunnleggende basisbehov som må ivaretas slik at de kan oppleve mestring og utvikling på de ulike arenaene de har i livet sitt, som i familien,
med venner, på skolen og i barnehage, i fritid og i nærmiljø. Samtidig er de utsatt for en rekke mekanismer som påvirker oppvekstløpet og egen psykisk helse. Forhold som
kjønn, funksjonsnivå, kultur og sosioøkonomisk status er noen av mange dimensjoner som kommer i spill. Alle disse overgangene beskrives her på psykiskoppvekst.no, og illustreres med tall og fakta fra dagens situasjon for å se nærmere på trender og tendenser i det psykiske helsefeltet spesifikt knyttet til barn og unge. Gjennom ulike indikatorer illustreres samfunnsutviklingen, og setter kunnskapen fra artiklene inn i en kontekst som gir verdifull informasjon om alt fra diagnoser og omfang til samfunnsdeltakelse og levekårsutvikling for barn.
Nærmere 53.000 barn og unge – eller 5 % av den totale barnepopulasjonen – fikk diagnostisert en psykisk lidelse i 2020. Det er 15.000 flere barn enn i 2008. Det er
tydelige kjønnsdimensjoner som varierer med lidelsene. Cirka 10 % av alle jenter 16-19 år ble i 2020 diagnostisert med en psykisk lidelse. Vi som samfunn har en stor jobb foran oss for å dimensjonere hjelpeapparatet til behovet og utjevne risiko for utvikling av psykisk uhelse og mistrivsel. For å få til det må vi se på personlige, relasjonelle og miljømessige forhold og se på hvordan de samspiller. Det er en rekke faktorer som til sammen utgjør beskyttelse eller risiko, og helhetlig kunnskap om disse sammenhengene vil kunne påvirke mulighetene for å komme tidlig inn, stanse skjevutvikling og dytte utvikling i riktig retning ved hjelp av god bistand og milde tiltak.
Psykisk oppvekst er starten på en helhetlig kunnskapsbank som vi i fremtiden håper vil bli nyttig for alle som jobber for, med og rundt barn eller har en spesiell interesse for barns oppvekstvilkår og utvikling.