Verdensdagen for selvmordsforebygging

Selvmordsforebygging på agendaen i en av årets viktigste konferanser.

Angst, skam og unnvikelse: Hvordan bedre systematikken i selvmordsforebygging? var tittelen på den 13. nasjonale konferansen om selvmordsforskning og -forebygging, som gikk av stabelen 4. og 5. september 2025 i regi av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) i samarbeid med Rådet for psykisk helse, Universitetet i Oslo, Mental Helse og Leve.

Selvmord og selvmordsproblematikk er smertefullt og vanskelig. Det gjelder særlig for de personene som rammes, men også for pårørende, etterlatte, helsepersonell og andre hjelpere. Å forebygge selvmord er vanskelig og krever systematisk innsats på flere nivåer samtidig og over tid. Innsatsen må også dra i samme retning på ulike områder, som i skolen, i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, i kommunene og i kriminalomsorgen.

Gjennom foredrag, diskusjoner og debatter bidro konferansen til å skape et godt utgangspunkt for mer målrettet og systematisk innsats for selvmordsforebygging i Norge. Forbedret samhandling og dialog kom rutinemessig opp som forbedringspunkter, og fokus var primært på forskning, praksis og tverrfaglige tilnærminger.

Keynote Merete Nordentoft kom fra Københavns Universitet for å omtale ferske tall innen selvmordsforskning og fortelle om Danmarks arbeid med forebygging. Danskene har lykkes med å få på plass en investeringsplan med en rekke gode tiltak og mål – og ikke minst ressurser. Danmark kaller planen en investeringsplan, noe Norge kan vurdere å hente inspirasjon fra når ny handlingsplan for selvmordsforebygging skal på plass og finansieres. Paneldebatt i etterkant tematiserte behovet for en mer realistisk og målrettet handlingsplan i Norge, inspirert av dansk modell.

Dagene var innholdsrike og risikogrupper og sektorspesifikk forebygging var et hett tema. Hvordan angst og skam hemmer selvmordsforebygging og betydning av og metodikk for å bryte ned barrierer ble diskutert.

Spesialrådgiver Kari G Steen fra Rådet for psykisk helse ledet rundebordet Åpenhet om selvmord – hvordan kan vi maksimere nytten og minimere risikoen? Der snakket Anders Lie Brenna, Anita J. Tørmoen (NSSF, UiO) og Ole-Marius Minde Johnsen (Mental Helse) om hvordan skyld og skam kan føre til taushet, og at vi trenger et språk for å snakke om selvmord. Perspektiver på hvordan åpenhet berører pårørende og etterlatte samt hvordan mediene kan bidra tryggere åpenhet var fremtredende i debatten.

– Jeg kunne selv ha blitt en del av statistikken. Når du først tar steget og åpner deg om det som er vanskelig, er det utrolig viktig å bli møtt, lyttet til og tatt på alvor. Vi må passe oss for å se på selvmordstanker som noe unikt. Vi må se det i sammenheng med andre faktorer, sa Minde Johnsen. Brenna advarte om at mennesker som åpner seg blir møtt med at de er «modige» som tør å stå frem. Dette understreker at stigmaet fremdeles står sterkt i samfunnet vårt.

Rådets generalsekretær Tove Gundersen deltok i rundebordet Ny handlingsplan for forebygging av selvmord – hva trenger vi fremover? sammen med Anders Lie Brenna, Lars Mehlum (NSSF, UiO), Aina Nybakke (Mental Helse) og Lars Lien (Norsk psykiatrisk forening)

– Når visjonen i den tverrpolitiske handlingsplanen er at ingen skal ta selvmord, så er det i seg selv urealistisk. Nå må vi prioritere og investere mer i forebyggingen og ta i bruk kunnskap vi allerede har, sa Gundersen.

Verdensdagen for selvmordsforebygging 10. september

Norge har hatt en handlingsplan for selvmordsforebygging med en nullvisjon: Ingen å miste. Planen inneholder 61 tiltak, men har fått kritikk for å være for ambisiøs og samtidig ikke målrettet nok. I løpet av høsten kommer det en ny handlingsplan mot selvmord. NRK valgte å skrive en lengre sak om nullvisjonen og den nåværende handlingsplanen Ingen å miste. Her hører vi historien om Marcus, som var 23 år da han tok sitt eget liv, og lillesøster Nanna forteller om tapet og sorgen.

– Vi trenger brede folkehelsetiltak og spissede tiltak for risikogrupper, sier generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse i NRK-saken, som inneholder en rekke innspill til forbedringer og begrensninger i planen, der mange av våre medlemsorganisasjoner og samarbeidspartnere fra feltet uttalte seg. Det er stor enighet om en rekke av de kunnskapsbaserte tiltakene som må på plass og styrkes. Samtidig er det en viss uenighet om nullvisjon, særlig siden den forrige handlingsplanen kom med få friske midler.

-På samme måte som vi har en nullvisjon i trafikken, så har vi en nullvisjon i selvmordstematikken, sa Nina Danielsen, som i dag er fagansvarlig for selvmordsforebygging i Leve.

Fredrik Walby, spesialpsykolog og leder ved Norsk senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) advarte mot nullvisjonen før den ble vedtatt fordi at selv om inspirasjonen kom fra nullvisjonen for døde i trafikken, så er det en dramatisk forskjell i bruk av penger.

– Det er litt uklart hvordan finansieringen av den norske nullvisjonen mot selvmord er. Vi snakker om kanskje rundt 30 millioner, mens det er milliarder som har gått til tiltak i trafikken, sa Walby.

– Vi vet at det er fullstendig urealistisk å tro at vi kan redusere selvmordstallene til null. Det har foregått selvmord i hele menneskets historie, sier Lars Lien, leder for Norsk psykiatrisk forening, i saken.

Øke helsekompetansen blant unge

Rådet for psykisk helse har lenge fremmet betydningen av å øke helsekompetansen i befolkningen som en del av det selvmordsforebyggende arbeidet. Særlig programmer rettet mot unge har vært fremhevet som livsviktige investeringer og sammenlignet med vaksinasjonsprogrammer og bilbelter for ungdom.

-Kunnskapen vil forebygge utenforskap og mobbing, samt tilføre livslangt grunnlag for psykisk helsekompetanse, i tillegg til å bedre sikre at gutter eksponeres for kunnskapen og får mulighet til å utvikle et språk for egen psykisk helse, sa Gundersen i et høringsinnspill på ny handlingsplan for selvmordsforebygging.

Målet er å normalisere åpenhet og gi de unge bedre kunnskap om psykisk helse samtidig som vi tidlig lærer å kjenne etter og snakke om tanker og følelser. Kunnskapsbaserte skoleprogrammer vil redde liv og øke sannsynligheten for at flere ber om hjelp.

Økt innsats for risikogrupper

Blant andre viktige innspill til ny handlingsplan trakk vi også frem bedre selvmordsforebygging i overgangene. Vi må sette tydelige mål for egne handlingsplaner for selvmordsforebygging i kommunene og definere mål for årlig selvmordsreduksjon opp mot befolkningsrate. Pasienter innlagt i eller nylig utskrevet fra psykisk helsevern er særlig utsatt for selvmordsrisiko. Her har sykehusene et enormt selvmordsforebyggende potensial. For å forebygge må vi ha konkrete tiltak for å redde flere, blant annet ved å ta i bruk samhandlingsverktøy som sikkerhetsplan og individuell plan for å sikre overgangene og samhandlingen med neste ledd i behandlingskjeden. Vi foreslår en planlagt målbar økning i bruk av sikkerhetsplaner på 20% per år.

Det er stor spenning knyttet til innholdet i ny plan. Håpet er at den inneholder kunnskapsbaserte prioriterte tiltak med økonomiske muskler som kan sette oss i stand til å redde flere.

I forbindelse med Verdensdagen for selvmordsforebygging har Tove Gundersen skrevet debattinnlegget Pengepsyken: økonomisk førstehjelp mot selvmordsfare .