Tannhelsekutt uten bakkekontakt – de mest sårbare rammes
Av: Anne-Karin Rime (president, Den norske legeforening), Heming Olsen Bergem (president, Den norske tannlegeforening), Håkon Kongsrud Skard (president, Norsk psykologforening), Ingeborg Dybvig, generalsekretær (Norsk Revmatikerforbund), Ingrid Thunem (styreleder, Unge funksjonshemmede), Jan Gunnar Skoftedalen (leder, Rusfeltets hovedorganisasjon), Kristin Ruud, (generalsekretær, Norges Parkinsonforbund), Ole-Marius Minde Johnsen (landsleder, Mental Helse), Tove
Linnea Brandvik (forbundsleder, Norges Handikapforbund) og Tove Gundersen (generalsekretær, Rådet for psykisk helse).
Hva skjer hvis hjelpen plutselig forsvinner?
Dette kan bli realiteten for rundt 7000 mennesker dersom forslaget til statsbudsjett ikke korrigeres. Regjeringen vil fjerne ordningen som gir økonomisk støtte til nødvendig tannbehandling for mennesker med sterkt nedsatt evne til egenomsorg.
Stønad som sikkerhetsnett
For å kvalifisere til stønadspunkt 14 i folketrygden må du ha erklæring fra lege eller psykolog, og behovet må ha vart i minst ett år. Det er altså ikke snakk om en enkel vei til billigere tannhelsehjelp, men et sikkerhetsnett når du virkelig trenger det. Er du født med nedsatt funksjonsevne, vil du alltid trenge et visst nivå av hjelp. Andre får plager på ulike tidspunkt i livet og trenger bistand for å leve et mest mulig selvstendig og verdig liv.
Resultatet blir menneskelig lidelse
For eksempel en kvinne på 58 år som har levd med Parkinsons sykdom i ti år. Hun har etter hvert mistet mye av finmotorikken i hendene. Å holde en tannbørste er vanskelig, og hun klarer ikke lenger å rense tennene godt nok selv. Hun har alltid vært opptatt av å ta vare på helsen sin, men sykdommen har satt begrensninger. Uten stønadspunkt 14 vil hun fremover måtte betale hele tannlegeregningen selv – noe hun ikke har råd til. Resultatet? Dårligere tannhelse, smerter, og i verste fall tap av tenner.
Eller hva med en mann på 35 år som har alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer. Han har ikke alltid klart å prioritere tannpuss i perioder med sykdom. Når han endelig får hjelp og er på vei tilbake til hverdagen, er det for sent – tannskadene er store og kostbare å reparere. For ham er stønadspunkt 14 forskjellen på å kunne smile og spise normalt, eller å leve med smerter og skam.
Kunnskapsløst kutt
Regjeringen hevder at andre ordninger vil fange opp de fleste som mister denne stønaden. Det stemmer ikke. Mange som nå mister retten til støtte, vil ikke ha krav på hjelp gjennom andre stønadspunkter. Og selv om noen kan få støtte, vil dekningen være dårligere. Men ikke minst: det finnes ingen tall som underbygger regjeringens anslag.
Det er lett å glemme at tannhelse er en viktig del av den totale helsen. Dårlig tannhelse kan forverre både fysiske og psykiske plager. Mange som rammes av dette kuttet vil i fremtiden oppleve økt smerte, dårligere livskvalitet og større sosial ulikhet. Dette er ikke bare et spørsmål om tenner, men om helse.
Rettigheter pulveriseres
Stortinget vedtok i 2023 å styrke rettighetene for denne sårbare gruppen, og allerede nå svekkes rettighetene enormt. Regjeringen anslår en innsparing på 35 millioner kroner i 2026, 70 millioner kroner ved full avvikling i 2027. Vi etterlyser et totalregnskap: Hva blir de samfunnsmessige kostnadene når vi regner inn konsekvensene av menneskelig lidelse og utenforskap?
Tannhelse er helse – somatisk, psykisk og sosial. Kutt i støtten til de mest sårbare er ikke bare usosialt – det er uforståelig. Forslaget må avvises av Stortinget. Vi kan ikke akseptere at de mest sårbare betaler prisen for symbolske innsparinger. La stønadspunkt 14 bestå.
Publisert i Klassekampen 10. november 2025
