Tabuprisen 2023 til Silje Falmår
Utdeling av Tabuprisen finner sted på Kulturhuset onsdag 30. august kl. 10:30.
Falmårs historie avdekker bagatellisering og kunnskapsløshet i forsvarets rutiner og håndtering av varsler om seksuell trakassering og overgrep. Rådet for psykisk helse ønsker med denne utdelingen å berømme motet som kreves for å varsle om overgrep og synliggjøre behov for endring i en av Norges viktigste organisasjoner.
– Det grunnleggende oppdraget forsvarssektoren er satt til å løse, er å forsvare Norge. Det handler om trygghet. Da må de ansatte og vernepliktige oppleve trygghet i jobbmiljøet. Dette gjelder også unge jenter. Vi kan ikke ha det slik i Norge at noen av de som skal i forsvaret betviler profesjonalitet og ivaretakelse når de melder seg til tjeneste. Forsvaret representerer et meningsfullt arbeidsoppdrag for våre ungdommer. Vi baserer støtten på tillit. Da må vi sørge for at vi sammen kjemper mot en felles fiende på utsiden av organisasjonen, og ikke bruker opp kreftene på problematisk og grenseløs atferd internt. Trygghet og opplevelse av innflytelse og mestring er grunnleggende for en god helseutvikling både fysisk og psykisk, sier Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse.
Silje elsket jobben sin. Da hun meldte fra om voldtekt forsvant alt
Silje Falmår avtjente førstegangstjenesten i Hæren og Stridstrenbataljonen i 2021 og 2022. Hun sendte inn varsel allerede i juni 2021, og prøvde deretter gjentatte ganger å melde fra om seksuell trakassering og tre voldtekter på vegne av elleve kvinnelige soldater, inkludert seg selv. Resultatene lot vente på seg, og i praksis utløste ikke varslene endring i Falmårs hverdag utover utfrysing og isolasjon. Hærens egen gransking av varsel fra Silje Falmår konkluderte etter ett års saksbehandling med to tilfeller av feil der de ikke har fulgt opp omsorgsplikten som arbeidsgiver har overfor en varsler. Silje Falmår bodde blant annet lenge alene på rom med flere mannlige soldater. Selve rapporten er taushetsbelagt.
– Falmårs modige kamp mot urett har hatt store personlige omkostninger, og i påvente av saksbehandling opplever hun at livet er blitt satt på vent. Hun har likevel stått fjellstøtt i kampen for å forbedre rettsikkerheten for kvinner som avtjener verneplikt, med store personlige kostnader. En ung kvinne har måttet sette utdanning og karriere på vent mens hun venter på avgjørelser og avklaringer i egen sak. Hun har i tillegg valgt å være åpen om hendelser og prosess, noe som gir oss andre innsyn i en ledelseskultur og et system med vesentlige mangler knyttet til mangfold og trygghet, sier Tove Gundersen.
Kamp for andre
Falmårs motivasjon for å ikke gi seg var at ingen andre skulle oppleve noe lignende. I dag er Falmår 22 år gammel og venter fremdeles på en avgjørelse, til tross for at forsvarssjef Eirik Kristoffersen i kjølvannet av mediestormen som fulgte etter at saken ble offentlig valgte å komme med en unnskyldning for utfrysingen og isolasjonen på NRKs Debatten. Til tross for forsvarssjefens hederlige omtale av Falmår som «modig» og at historien hennes «svir langt inni sjela» står Falmår fremdeles uten konklusjon i en varslingssak som fremdeles er pågående og som vil påvirke videre veivalg i utdanning og karriere.
Trakassering som tendens
I forsvarets MOST-undersøkelse fra 2022 meldte 30 prosent av kvinner under 40 år om seksuell trakassering, noe som ligger over gjennomsnittet for de fleste andre yrkesgrupper i Norge. Håpet er at forsvaret nå aktivt vil gå inn for å avverge lignende saker og jobbe med kulturendring og opplæring.
– Ukultur og kunnskapsløshet henger tett sammen. Vi tror at Falmårs fortelling og kamp for rettferdighet vil bidra til endring og mer kunnskap i forsvaret om hvordan vold og overgrep kan ta forskjellige former. Vi håper og tror at denne prosessen vil bidra til å løfte kunnskapsnivået om vold og overgrep i forsvaret, og ved dette gi en positiv signaleffekt til alle som avtjener verneplikt og jobber i forsvaret som tar med seg denne kunnskapen videre i livet og karrieren, sier Tove Gundersen.
– Dette er vårt felles forsvar og verneplikten gjelder alle. Derfor hviler det et ekstra ansvar på forsvarets ledere. Vi må kunne stole på at det finnes gode rutiner og regelverk som følges og utvikles i tråd med kunnskapsutviklingen generelt i samfunnet. Nå skal alle ansatte gjennom opplæringsprogram der vold og seksuelle overgrep er et tema, og det er vårt håp at dette vil bidra til å løfte forsvarets kompetanse og innstilling til disse sakene. Fakta er at forekomsten av trakassering er altfor høy. Dette er udiskutabelt, sier Tove Gundersen.
– Enkeltpersoner er ikke nødvendigvis uttrykk for en samlet kultur, men når de får sterke stemmer og kommer unna med handlinger og utsagn som oppleves krenkende og trakasserende blir de organisasjonens fanebærere. Vi kan ikke la noen slippe unna med slik oppførsel, og må aktivt stimulere til en kultur der det ikke er akseptabelt å ikke handle når man observerer slik upassende og skadelig oppførsel. Ved å ignorere slik oppførsel aksepterer vi den, og legger grobunnen for en negativ utvikling som danner et dårlig grunnlag for psykisk helseutvikling hos de ansatte i organisasjonen, sier Tove Gundersen.
Om MOST-undersøkelsen
MOST-undersøkelsen er Forsvarets undersøkelse om mobbing og seksuell trakassering. MOST står da for mobbing og seksuell trakassering. Undersøkelsen gjennomføres som en spørreundersøkelse som går ut til alle ansatte i Forsvaret og menige som har tjenestegjort i minst seks måneder.
Målet med undersøkelsen er å skaffe kunnskap for å drive mer målrettet arbeid i kampen mot mobbing og seksuell trakassering i forsvarssektoren.
I MOST-undersøkelsen fra 2020 oppga 22 prosent av Forsvarets ansatte å ha opplevd en eller annen form for seksuell trakassering i løpet av det siste året. 73 prosent av de kvinnelige studentene eller elevene i Forsvaret oppga da å ha blitt utsatt for enten kjønnstrakassering, seksuell oppmerksomhet, seksuelle huskeregler, seksuelt press eller seksuelt overgrep.
I tall fra 2022 oppga én av ti at de hadde opplevd seksuell trakassering. Her meldte 30 prosent av kvinner under 40 år om seksuell trakassering, noe som ligger over gjennomsnittet for de fleste andre yrkesgrupper i Norge. Kun 17 prosent av dem som hadde opplevd seksuell trakassering i forsvarssektoren varslet om det.
Bare 17 prosent av dem som har opplevd seksuell trakassering, hadde sagt ifra / varslet om dette. For mobbehendelser det ikke er varslet om, oppgir de fleste at de trodde det ikke ville føre fram. Mange var redd for konsekvensene, og for at det ville være for belastende å varsle.
Om Tabuprisen
Tabuprisen er en heders- og ærespris fra Rådet for psykisk helse som kan tildeles personer, organisasjoner og/eller virksomheter som gjennom ord og handling gjør en innsats for å bygge ned fordommer om psykisk helse, bryte tabuer, fremme inkludering, omtanke og åpenhet om psykisk helse.
Tabuprisen og tidligere prisvinnere
Kontakt: Charlotte Lundgren, spesialrådgiver Rådet for psykisk helse tlf 924 22 209, charlotte.lundgren@psykiskhelse.no
