Nye fraværsregler for elever i videregående skole kan gjøre det vanskeligere for unge som sliter psykisk, mener Rådet for psykisk helse. I et innlegg som er publisert i flere aviser over hele landet, stiller generalsekretær Tove Gundersen spørsmål om mål og resultater teller mer enn å gi hjelp å støtte til de som trenger det mest.
Skolene må forebygge
– Skoler og skoleeierne må finne gode tiltak for å forebygge fraværet, fremme nærværet og følge opp de elevene som står i fare for å miste karakter i fag, skriver Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
En ny virkelighet møter elevene som begynner i videregående skole denne høsten. Skolene har fått en fraværsgrense som kan føre til at elever ikke får karakter i enkelte fag. Grensen går ved 10 prosent fravær, men rektor kan bruke enkeltvedtak og tillate opp til 15 prosent. Er eleven borte mer får han eller hun ikke halvårs- eller standpunktkarakter.
I Rådet for psykisk helse forstår vi at det er nødvendig å stille krav til elevene om å være til stede i undervisningen. Men vi er alvorlig bekymret for konsekvensene av fraværsgrensen for ungdom som ikke får alt til å stemme i livet. Det tar tid å forstå at du trenger hjelp til å mestre livsutfordringer. Samtidig tar det tid å få hjelp. Å falle ut av skolen hjelper slett ikke.
Sammenheng mellom fravær og psykiske helseplager
I en kronikk i Bergens Tidende påpeker Roar Ulvestad fra Utdanningsforbundet i Hordaland at studier viser at elever med udokumentert fravær har mer angst og depresjon, dårligere selvbilde og bruker mer rusmidler enn andre. De kjennetegnes ofte av opposisjonell oppførsel og kan være uromomenter i klasserommet. For lærere som ikke har evner til å se bak en «frekk» fasade blir fraværsgrensen et maktmiddel. Vi har hørt om lærere som ikke bryr seg om at vanskelige elever ender opp med «Ikke vurdert», eller IV som det heter på lærerværelset.
Hva betyr å følge opp?
Skolen har en plikt til å følge opp og ta vare på elevene, men debatten om hva dette egentlig innebærer har vært nesten helt fraværende. Den samme regjeringen som innfører fraværsregelen har gitt mye penger til kommunene for at de skal styrke helsetjenesten på skolene – men mange kommuner har brukt pengene til andre formål.
Derfor må skolene – og skoleeierne – finne gode tiltak for å forebygge fraværet, fremme nærværet og følge opp de elevene som står i fare for å miste karakter i fag. Lier videregående skole i Buskerud har en nærværskoordinator som følger opp elever med stort fravær. Andre steder i landet har skoler etablert nærværsteam som følger opp elevene.
Det ble påpekt allerede i høringsrunden våren 2015 at skolene burde ha en plikt til å følge opp fraværet. Kunnskapsministeren mener også at skolene bør ha gode systemer for å oppdage uønsket fravær, og at det settes inn tiltak så tidlig som mulig fordi det kan være avgjørende for om eleven gjennomfører den videregående opplæringen.
Vi i Rådet for psykisk helse forstår også at politikere bekymrer seg for samfunnsutviklingen, og vil vise handlekraft. I departementene og på Stortinget vet vi at noen bekymrer seg for høyt fravær. Andre er urolige på grunn av lavt kunnskapsnivå i ungdomsskolen, mens andre igjen er bekymret fordi antallet unge som blir uføretrygdet øker og øker. I Rådet for psykisk helse er vi redde for at blikket på helheten er forsvunnet i all handlekraften, og at det å ta fra sårbare unge karakteren i skolefagene ikke hjelper mot noen av bekymringene. Tvert imot.
Av Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse
