Selvmordsrisikoen i norske fengsler må bli tatt på alvor
Vi kan ikke ha det sånn at risikoen for å dø er større innenfor murene enn utenfor. Det vil kreve mer ressurser, bedre rutiner og systematikk å få oversikt og kunnskapen vi trenger for å jobbe målrettet med denne nitriste statistikken. Eksempelvis er det registrert 369 selvmordsforsøk i perioden, og det er høy usikkerhet knytte til hvor nøyaktige tallene egentlig er.
Kriminalomsorgen mangler en systematisk metode for å skille selvskading fra selvmordsforsøk, og rapporteringen varierer fra fengsel til fengsel. Samlet sett er dette illustrerende for en alvorlig situasjon i norske fengsler: Selvmordsforebyggingen skjer for vilkårlig og mangler systematikk.
Det er uakseptabelt.
Tidlig helsekartlegging
Det har lenge vært kjent at selvmordsrisikoen er forhøyet i fengsel. Likevel viser en ny rapport fra Sivilombudet få tegn til bedring i selvmordsforebyggingen. Blant 15 besøkte fengsler i perioden 2023-2025, manglet flere rutine for kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko. I mer enn halvparten av fengslene, ble det ikke gjennomført systematisk selvmordskartlegging.
Å bli satt i fengsel er for mange forbundet med dyp krise. De fleste selvmord skjer i begynnelsen av et fengselsopphold. Da er det helt avgjørende med tidlig helsekartlegging. Nesten ingen av helsetjenestene i de nylig besøkte fengslene sikret at innsatte fikk innkomstsamtale innen 24 timer, selv om dette er stekt oppfordret av blant annet Europarådets torturforebyggingskomité (CPT) og nå anbefalt i Helsedirektoratets nye veileder. Da samtalene ble gjennomført, var de ifølge Sivilombudet for overfladiske og ga svakt grunnlag for videre oppfølging. Det er alvorlig.
I 2022 viste en rapport fra Senter for omsorgsforskning at innsatte i dag lider av mer omfattende psykiske helseproblemer enn for 10-15 år siden. Sivilombudet slår fast at sykeligheten i norske fengsler øker. Det samme gjør bruken av innlåsing og isolasjon, som vi vet forverrer psykiske helseplager og øker risikoen for selvmord. Alle har rett til helsehjelp – også hvis de er innsatt. Men vi må også forebygge problemer.
Menneskerettigheter krenkes
Norge har gjentatte ganger blitt kritisert av internasjonale tilsynsorganer som FNs menneskerettighetskomité og Europarådets torturkomite for manglende behandling av innsatte med psykiske lidelser – og den utstrakte bruken av isolasjon. Senest i 2024 ble Norge dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) da en innsatt som endte med å ta livet sitt, kun hadde fått begrenset medisinsk tilsyn og behandling, tross omfattende psykiske helseutfordringer. Et av problemene som ble trukket fram var svakheter i koordinering og kommunikasjon mellom fengsel og involverte helseinstanser i og utenfor fengselet. Dette er et kjent problem som bare vedvarer uten at det tas nødvendige grep.
Helsetilbudet er for dårlig
Da Europarådets torturforebyggingskomité CPT arbeidet med sin siste rapport om forhold i norske fengsler, vurderte komiteen tre innsatte som så alvorlig syke at de krevde overføring til psykisk helsevern. Hovedkonklusjonen ble at tilbudet til psykisk syke innsatte er for dårlig i Norge.
Sivilombudet fant selv flere eksempler i sin siste rapport der innsatte med selvmordsrisiko eller omfattende helse- og omsorgsbehov ikke ble overført til behandling utenfor fengselet, selv om helseavdelingen i fengslene mente det var uforsvarlig at de forble innenfor murene.
Isolasjon er ikke selvmordsforebyggende
I nesten alle fengslene Sivilombudet besøkte, fant de eksempler på at isolerte innsatte ikke fikk daglig tilsyn av helsepersonell, tross den betydelige helsebelastningen vi vet isolasjon kan medføre. Ingen har noensinne fått bedre psykisk helse av å bli isolert og fratatt muligheter til sosialt samspill.
Regjeringen arbeider nå med ny lov om bruk av isolasjon i norske fengsler. Det er på høy tid. Men forslaget legger ikke opp til avvikling av bruken av isolasjon som selvmordsforebygging, noe som er sterkt beklagelig. Ut fra et faglig perspektiv bør praksisen avvikles. I stedet må vi få på plass behandlingsfasiliteter som gir mulighet for oppfølging uten bruk av isolasjon.
Prioriter det vi vet hjelper
Tiltak som fremmer innsattes sosiale nettverk og kontakt med familie, reduserer selvmordsrisiko betraktelig. Da må det prioriteres. Det samme må opplæring av ansatte i å identifisere og håndtere innsatte med psykiske lidelser. Det er ikke de ansattes feil at innsatte ikke blir møtt med den hjelpen de trenger.
Det er systemet som svikter.
Gjennom økt kartlegging, oppfølging og forebygging kan Kriminalomsorgen i større grad reflektere innsattes behov for psykisk helsehjelp. Dette vil ikke bare kunne redde liv, men også bidra til en mer meningsfull rehabilitering som bedre ruster innsatte til livet etter soning.
