Konsekvensene av psykiske helseplager i oppvekstårene for karakterer og utdanningsoppnåelse

Sammendrag

Psykiske plager og lidelser er utbredt både i Norge og på verdensbasis. Mange psykiske helseplager kommer til syne i barne- og ungdomsårene i en livsfase hvor skoleresultater og utdanningsvalg er viktige. Men hvilke konsekvenser har psykiske plager for utdanning? I denne artikkelen redegjøres det for sammenhengen mellom psykiske plager og utdanning fra nasjonal og internasjonal litteratur. Videre nevnes ulike mekanismer som kan forklare sammenhengene.

Psykiske plager er utbredt

Psykiske plager blant unge er utbredt. I Norge, og internasjonalt, er det anslått at 15–20 prosent av barn og unge har nedsatt funksjon på grunn av symptomer på psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. En rekke studier har vist at psykiske plager som debuterer tidlig i livet har betydning for hvordan man klarer seg som voksen. Både i Norge og på verdensbasis er psykiske lidelser en av viktigste grunnene til uførhet i ung alder, noe som gjør psykiske plager blant unge til et sentralt folkehelseproblem (Suren et. al. 2017, The State of the World’s Children 2021). De store omveltningene i samfunnet som følge av koronapandemien har igjen aktualisert spørsmål om hvorvidt psykiske plager er økende hos barn og unge, samt hvordan dette henger sammen med læring, prestasjoner og utdanningsoppnåelse (Lee 2020, Creswell 2021).

Langsiktige konsekvenser for barn og unge

Hva vet vi så om sammenhengen mellom psykiske plager og utdanningsprestasjoner og utdanningsoppnåelse?

Psykiske plager er en vid betegnelse og rommer mange ulike symptomer og lidelser. Noen av de vanligste symptomene hos barn og unge er plager forbundet med angst og depresjon, såkalte internaliserende plager, samt konsentrasjonsproblemer og atferdsproblemer, såkalte eksternaliserende plager. Jenter og gutter rammes av litt ulike problemer — jenter har som oftest mer internaliserende plager, mens gutter har mer eksternaliserende atferd.

En rekke studier har funnet at psykiske plager i barne- og ungdomsårene har negative konsekvenser for senere skoleprestasjoner. Psykiske plager påvirker både karakterer og utdanningslengde. Dette er vist internasjonalt, slik som i USA (Creswell 2021, Breslau et. al. 2008, Currie 2007), New Zealand (Kessler et. al. 1995, Fergusson 2002), Storbritannia (Miech et. al. 2002) og flere europeiske land, inkludert Norge (Farmer 1995, Veldman et. al. 2015, Evensen et. al. 2016, Sagatun et. al. 2014, De Ridder et. al. 2013). Disse sammenhengene er videre etablert både ved bruk av diagnostiske kriterier for psykiske lidelser (Fergusson 2002) samt selvrapporterte symptomer (von Simson et. al. 2021). På generell basis er det funnet sterkere negative konsekvenser av eksternaliserende problemer slik som oppmerksomhetsproblemer og atferdsproblemer (Fergusson 2002, Fletcher 2010) sammenliknet med internaliserende plager. En rekke studier har også funnet negative konsekvenser av ADHD på utdanningsoppnåelse og resultater (McLeod 2004). Studier har også vist at psykiske plager har større konsekvenser for utdanning enn vanlige fysiske helseproblemer.

Men, det at det er en sammenheng betyr imidlertid ikke at det er snakk om årsakssammenheng. Psykiske plager er for eksempel mer utbredt blant barn og unge med foreldre med mindre sosioøkonomiske ressurser, som for eksempel kortere utdanningsnivå eller lavere inntekt (Polderman et. al. 2010, Reiss 2013). Samtidig er foreldrenes sosioøkonomiske forhold forbundet med en rekke andre kjennetegn som også kan ha betydning for barn og unges utvikling, slik som bl.a. deres egen psykiske helse, kognitive og sosioemosjonelle ferdigheter og andre familieressurser. For å ta hensyn til dette, har flere studier sammenlignet søsken oppvokst i samme familie med felles biologiske foreldre (Veldman et. al. 2015, Kinge et. al. 2021). Disse studiene har imidlertid avdekket samme mønster: psykiske plager har en selvstendig negativ effekt på hvor lang utdanning man tar, utover det at barn med psykiske plager kan ha tilleggsproblemer knyttet til for eksempel mindre familieressurser.

Samlet sett tyder denne litteraturen på at psykiske plager har negative konsekvenser både for skolekarakterer og kortere utdanningsoppnåelse. Til tross for forskjeller i datainnsamling og bruk av ulike mål på psykisk helse, finner man slike sammenhenger i en rekke ulike kontekster.

Nedsatt læring eller negativ sosial respons?

Et nærliggende spørsmål å stille blir da hvorfor barn og unge med psykiske plager har lavere karakterer eller tar mindre utdanning?

En mekanisme man kan tenke seg er at barn og unge som sliter med psykiske plager kan ha høyere fravær, og dermed lære mindre som en direkte konsekvens av sykdommen eller plagene (Creswell et. al. 2021). Plager kan også gå utover konsentrasjonen og evnen til å lære, samt aktiv deltakelse. Det å ha negative tanker om seg selv kan også påvirke selvfølelse og egne aspirasjoner om framtidige utdanningsvalg.

Selv om dårlig psykisk helse kan ha direkte negative effekter på ferdigheter, kan personer med psykiske problemer også bli møtt med lavere forventninger eller vurderinger, noe som kan påvirke deres prestasjoner på skolen. Kvaliteten på lærer/elev-forholdet kan påvirkes av barnas psykiske plager (Mikkonen et. al. 2021). Det er også vist at noen typer adferd i skolesystemet belønnes i større grad (Sameroff et. al. 2000). For eksempel vet man at deltakelse i timen og innsats verdsettes høyt hos lærere, noe som barn og unge med psykiske plager kanskje vil ha større vanskeligheter med.

Det er forskning som viser at man belønnes ulikt av lærere gjennom implisitte fordommer og vurderingsformer (Farkas 2003, Jæger 2017). Storparten av denne litteraturen har sett på faktorer som kjønn og etnisitet, men også psykiske plager (Gershenson 2016, Lavy 2015). For eksempel er det vist at for atferdsproblemer, relativt til oppmerksomhetsproblemer, var det et større avvik mellom standpunktkarakterer gitt av læreren og anonymt tildelte karakterer gitt i samme fag ved nasjonalt standardiserte eksamener (Lavy 2015). Dette kan relateres til iboende forskjeller i måten slike atferdsproblemer kommer til uttrykk på. Atferdsproblemer relaterer mer til «hvordan du oppfører deg» overfor andre, mens oppmerksomhetsrelaterte problemer er mer knyttet til «evnen til å fokusere» (Lavy 2015). Skoler og lærere reagerer sannsynligvis på atferdsrelatert problematferd med sterkere sanksjoner sammenlignet med oppmerksomhetsproblemer. Noe av årsaken til at for eksempel eksternaliseringsproblemer hemmer utdanningsprestasjoner og oppnåelse, kan altså stamme fra den sosiale responsen som disse individene blir møtt med. Nyere forskning tyder også på at barn med risiko for atferdsproblemer tjener på å være i være i skolemiljø som har tatt i bruk verktøy med fokus på forutsigbarhet og positiv forsterkning for å forebygge slike problemer (Evensen 2019).

Videre forskning

Det er sannsynlig at flere av de mekanismene som er skissert kort ovenfor kan spille inn for å forklare hvorfor psykiske plager kan ha negative konsekvenser på utdanningsprestasjoner og utdanningsoppnåelse. Mange har pekt på at de sosiale omkostningene ved pandemien har vært store, kanskje særlig for barn og unge, men hvilken betydning dette har på lang sikt vet man foreløpig lite om. Flere, men ikke alle, studier tyder på at unge har slitt psykisk under pandemien (Borgen et. al. 2021, Hafstad et. al. 2021, Burdzovic et. al. 2021), men hvordan det henger sammen med skoleprestasjoner og læring vet man mindre om. Selv om enkelte studier har vist at tidlig behandling av for eksempel ADHD kan forbedre prestasjoner, er det per i dag for lite forskning på hvilke typer behandling som kan forhindre negative konsekvenser av psykiske plager. Det er også mye usikkerhet knyttet til hvordan behandlingstilbudet har fungert under pandemien, både i skolehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Å kartlegge hvordan covid-19 har påvirket psykiske plager blant barn og unge, samt disse plagenes konsekvenser for andre livsdomener, vil være et viktig forskningsområde framover.