Fra magisk tenkning til psykose

Å utvikle psykose er vanskelig for den det gjelder, men kan også være krevende for foreldre og andre pårørende. Psykose er befengt med mange myter som kan gjøre opplevelsen ekstra vanskelig: Når mediene omtaler psykose, er det ofte forbundet med dramatikk, og vi kan lett tro at psykose er ensbetydende med utagering og farlighet. Dette er feil, for de færreste som har psykose er til fare for omgivelsene. Psykose handler først og fremst om indre (subjektive) opplevelser som kan være skremmende og forvirrende for den det gjelder.

Denne artikkelen omhandler psykose hos barn og ungdom. Psykose starter vanligvis i ungdomsalder/tidlig voksen alder, men kan i sjeldne tilfeller også oppstå hos barn under 13 år.  Årsakene til psykose kan være mange og sammensatte. I de tilfeller der psykosen oppstår i barne- og ungdomsalder, ser man ofte en arvelig eller biologisk komponent som gir sårbarhet for psykose. Vedvarende stress og alvorlige livsbelastninger kan være utløsende årsaker. Som foreldre/pårørende er det viktigste man kan gjøre å tilegne seg kunnskap om psykose, og bruke denne kunnskapen for å støtte barnet sitt. Denne teksten gir en kort innføring i hva psykose er, og hvordan det kan oppleves. Du får noen tips om hvordan du kan møte barnet/ungdommen, og lenker til noen nyttige nettsider.

Hva er psykose?

Psykose innebærer at personen sliter med å skille mellom fantasi og virkelighet. Typiske symptomer er hallusinasjoner og vrangforestillinger (du kan lese mer om det under). Omtrent 7 prosent av ungdom og 17 prosent av barn under 13 år har opplevd hallusinasjoner som for eksempel å se eller høre ting som ikke er der. Det betyr at psykotiske symptomer er ganske normalt og ikke ensbetydende med en psykiatrisk diagnose. Vi skiller mellom psykose som fenomen, og psykose som diagnose.

Psykose som fenomen kan forekomme ved ulike somatiske eller psykiske belastninger (forgiftninger, feber, enkelte søvnforstyrrelser, ekstrem stress over tid, stoffskiftesykdommer, inntak av rusmidler, hjerneskade, hjernesvulst, m.m.). Når vi snakker om psykose som diagnose, handler det om psykosespekterdiagnoser som schizofreni eller uspesifisert psykose, eller om stemningslidelser/bipolar lidelse. Ved schizofreni er psykosesymptomer alltid en del av tilstanden. Personen har som regel flere psykotiske symptomer samtidig (hallusinasjoner, vrangforestillinger, tankeforstyrrelser, desorganisering og endringer i opplevelsen av seg selv – dette beskrives nærmere under). Schizofreni forekommer hos barn under 13 år, men er sjeldent. Etter 14-års alder øker forekomsten og gjennomsnittlig alder for debut av lidelsen er tidlig i 20-årene. Engelske retningslinjer hevder at inntil 1/3 av de som får schizofreni får det før de er 19 år.

Psykosesymptomer utvikles gradvis, og ledsages ofte av et samtidig funksjonsfall; barnet eller ungdommen mister funksjon på noen områder. Et funksjonsfall kan være vanskelig for omgivelsene å oppdage. For eksempel kan en ungdom fremdeles få gode karakterer på skolen, men trenge vesentlig lengre tid på å oppnå de samme resultatene som før. Psykosesymptomene kan komme og gå, og intensiteten kan variere. Først når symptomene har en viss intensitet, hyppighet og varighet, og personen er overbevist om at opplevelsene er virkelige og lar seg dem og lar seg styre av dem, er det riktig å stille en psykosediagnose. Det er viktig å merke seg at man kan få god hjelp for disse psykiske lidelsene, og mange blir frisk!

Ved stemningslidelser/bipolar lidelse er kjernesymptomene store svingninger i humør. En stor andel av denne gruppen (men langt i fra alle) kan oppleve psykosesymptomer når de er i mani eller depresjon. Da er de psykosen preget av stemningsleiet (f.eks at man «tror man er verdensmester» i en mani og hallusinerer om «død og fordervelse» i en depresjon). Jo yngre personen er når det oppstår symptomer på bipolar lidelse, jo mer vanlig er det å oppleve samtidige psykosesymptomer. Bipolar lidelse har litt tidligere debut enn schizofreni, og er også assosiert med en lang periode med uspesifikke symptomer. Bipolar lidelse med debut før 13 år relativt sjelden, men mer vanlig enn schizofreni i så ung alder. Under får du et innblikk i hvordan det kan oppleves for den unge å ha slike opplevelser.

Hallusinasjoner: Når sansene spiller personen et puss

Hallusinasjoner er sanseopplevelser uten ytre stimuli. Det kan handle om å høre stemmer som ingen andre hører, se ting som ikke er der, høre lyder, musikk, føle seg tatt på, eller kjenne lukter som ikke andre kjenner. Man kan også oppleve at noen dytter, at man drukner, flyr og lignende opplevelser. Hallusinasjoner starter gjerne i det små; man hører noen hviske navnet sitt, musikk som ikke er der, mennesker som snakker til en, etc. Over tid kan det utvikle seg til flere stemmer hvor noen er snille og noen slemme, og stemmene kan bli kommanderende og truende. Hallusinasjoner kan komme og gå – de er ikke til stede hele tiden. Innholdet i en hallusinasjon henger tett sammen med utviklingsnivå – jo yngre barnet er, jo enklere er hallusinasjonene og handler om dagligdagse ting som leker, venner, filmer og lignende. Det er ikke alltid lett å legge merke til at en person hallusinerer. Om barnet eller ungdommen sier at noen snakker til dem når ingen er der, eller reagere på «lyder» som andre ikke oppfatter, kan det handle om hallusinering. Det kan noen ganger være vanskelig å skille mellom livlig fantasi og hallusinasjoner hos barn. Om opplevelsene forstyrrer barnet eller barnets fungering, hen blir skremt av det, eller holder fast på at opplevelsene er ekte til tross for forklaringer og veiledninger fra voksne, bør du ta kontakt med fastlegen.

Vrangforestillinger: Når tankene blir fastlåste og ikke bygger på realiteter

Vrangforestillinger er personlige overbevisninger som ikke deles av andre i samme miljø, og som ikke er basert på virkeligheten (f.eks. at noen er ute etter å skade en, at maten er forgiftet, eller at man har spesielle evner). Barnet/ungdommen holder fast på forestillingen over tid (men den kan variere i intensitet), og lar seg ikke overtale av forklaringer eller argumentasjon. Vrangforestillinger påvirker fungering i hverdagen og kan skape stor grad av angst, uro eller sosial isolasjon. For eksempel kan et barn være overbevist om at monsteret under senga er ekte, eller at foreldre eller andre er byttet ut med «falske» personer. Jo yngre personen er, og jo mer umodent barnet er (eller om barnet har store lærevansker/intellektuell funksjonsnedsettelse), jo vanskeligere kan det være å skille fantasi fra vrangforestilling. Vedvarende, angstskapende og urimelige overbevisninger som ikke lar seg korrigere, bør likevel vekke bekymring. Man bør være klar over at en av de vanligste vrangforestillingene hos de yngste er forestillinger som går på nære personer som foreldre, venner, lærere etc..

Tankeforstyrrelser og desorganisering: Når tanker og atferd mister sammenheng

En tankeforstyrrelse innebærer at tankeprosessen er forstyrret på en måte som gjør det vanskelig å tenke klart, strukturert og sammenhengende: Tankene kan rase av gårde i mange retninger samtidig (tankekjør), eller de kan stopp helt opp (tankeblokkering). Dette kan for eksempel vise seg som usammenhengende tale hvor personen hopper mellom temaer, bruker ord som ikke passer sammen, eller danner nye, meningsløse ord og uttrykker seg på en måte som er vanskelig å forstå. Når tankene er forstyrret, kan atferd og handlinger fremstå kaotiske, usammenhengende og noen ganger destruktive. Personen kan gjøre underlige ting som ikke passer til konteksten, ha følelser som ikke samsvarer med situasjonen, og/eller slite med å følge regler og samtaler. Tankeforstyrrelser forekommer sjelden alene, og ses ofte i sammenheng med hallusinasjoner og/eller vrangforestillinger. Det er ikke lett å sette ord på tankeforstyrrelser, og mange sier at det koker i hodet, er vondt i hodet o.l.. Barnet kan slite med å beskrive eller forstå egne følelser og opplevelser, eller fortelle om merkelige opplevelser der de føler seg frakoblet virkeligheten

Negative symptomer: Når naturlig atferd blir borte

Hallusinasjoner og vrangforestillinger kalles ofte for «positive symptomer» fordi det handler om opplevelser som oppstår og ikke har vært der før. «Negative symptomer» handler derimot om tap av normale funksjoner. Det kan handle om at følelsesuttrykk blir dempet slik at personen viser lite kroppsspråk, har flate følelsesmessige reaksjoner, ikke kjenner glede/nytelse, eller mister interessen for aktiviteter og sosialt samvær. En person som sliter med negative symptomer kan være stille, virke uinteressert i samtale, eller ha veldig tregt reaksjonsmønster. Negative symptomer utvikler seg gradvis, og har stor innvirkning på utvikling og trivsel. Selv om vi alle kan ha perioder hvor ting føles litt tyngre, skiller negative symptomer seg ut ved at de er vedvarende, ikke passer med barnets tidligere væremåte, og påvirker barnets evne til å fungere i hverdagen. Negative symptomer kan virke mindre alvorlige enn andre psykosesymptomer, men kan ha stor betydning for selvopplevelse, fungering og utvikling.

Selvforstyrrelser: Når man mister opplevelsen av at jeg er meg

Selvforstyrrelser innebærer opplevelse av at kjernen i det å være seg selv blir forstyrret, og man mister den intuitive erkjennelsen av at «det er jeg som er i disse tankene og denne kroppen». Mange opplever det som om kjernen i «selvet» tynnes ut og at grensene mellom seg selv og omverdenen blir uklare. Det kan være depersonalisering, som handler om å føle seg fremmed for seg selv, oppleve at tanker eller kropp ikke helt henger sammen, eller at kroppen ikke er sin egen. Man kan tvile på at man er en stabil og sammenhengende person, eller om det er en selv som utfører handlinger eller tenker. Derealisasjon handler om at omgivelsene oppleves uvirkelige, som i en drøm, at man ikke føler seg som et menneske, ikke kjenner seg igjen i speilet, tviler på at tanker er sine egne o.l.  Vi må huske at det er en naturlig del av barns utvikling å ha spørsmål om hvem de er, og de kan uttrykke seg fantasifullt eller undrende om seg selv og verden. Selvforstyrrelser skiller seg ut ved at de er vedvarende, dypt forankret i barnets selvopplevelse, og forstyrrer følelsesmessig og sosial fungering.

Hvordan kan psykose oppleves for barnet eller ungdommen?

Barn/ungdom reagerer ulikt på psykosesymptomer. Psykosesymptomer kan være veldig forstyrrende og følge med seg oppmerksomhetsvansker eller konsentrasjonsvansker, angst, inititativløshet, tankekjør, vansker med å organisere seg m.m. Noen trekker seg unna og blir stille og tilbaketrukne andre kan bli urolige eller sinte. Når du som pårørende vet at barnet ditt har en psykose, er det viktig å forsøke å forstå hva den unge står i. Da er det også lettere å forstå tilbaketrekkingen eller utageringen og møte barnet ditt på en mer hensiktsmessig måte.

Psykosesymptomer kan være forvirrende, skremmende og vanskelig å håndtere for den unge som ikke har språk eller forståelse for å forklare og håndtere det som skjer med dem. Når man hører stemmer, ser ting som ikke er der, eller føler at kroppen og tankene er «fremmede», er veien kort til å begynne å tvile på egne sanseinntrykk, og oppleve hverdagen og virkeligheten som uforutsigbar og utrygg. Noen tror at de er overvåket eller forfulgt. Andre tror de har spesielle evner, eller at de har gjort noe galt og fortjener straff. For et barn uten begreper for «vrangforestillinger» eller «hallusinasjoner» kan slike opplevelser virke helt reelle – da føler man seg redd og ensomme. Mange tør ikke fortelle om det de opplever, i frykt for å bli misforstått eller sett på som «rare».

Vi må huske at selve innholdet i psykotiske opplevelser kan være skremmende, og derfor er det en tommelfingerregel at uansett hva psykosesymptomene skyldes, trenger den unge hjelp til å forstå og håndtere psykosesymptomene. Når voksne får psykose, har de større forutsetning enn barn og ungdom til å forstå at dette er noe som skjer utenfor dem selv. For barn og unge er det ikke alltid så lett å skille seg selv fra de psykotiske opplevelsene, Noen ganger har det utviklet seg så sakte at den unge ikke helt klarer å skille det ut som noe annet enn seg selv. Stemmer kan være ubehagelige eller prøve å overstyre den unges egen vilje. Synsinntrykk gjennom synshallusinasjoner kan være makabre eler uforståelige. Om den unge har vrangforestillinger, er dette også både forvirrende og kan være skremmende om man for eksempel tror at noen skal skade en, eller ønsker en vondt. I slike blir vanskelig å stole på både seg selv og på andre. Det er vanlig at vrangforestillinger kan handel om de man er knyttet til, og det kan gjøre det vanskelig for de unge å oppsøke trøst og støtte til tross for at han eller hun egentlig ønsker det.

Selvforstyrrelser kan gi en dyp og skremmende følelse av fremmedhet: «Er dette virkelig meg?», «Er disse tankene mine?» eller «Er kroppen min ekte?». Dette kan være vanskelig å sette ord på, særlig i ung alder, og barnet kan oppleve det som en slags usynlig uro – en følelse av at noe ikke stemmer, uten å vite hva. Dette er forvirrende og skremmende, og det kan være vanskelig å sette ord på det man opplever.

Negative symptomer oppleves ofte som en indre tomhet eller mangel på energi. Barnet forstår kanskje ikke selv hvorfor det ikke lenger orker å leke, snakke eller delta som før – det bare skjer, og det kan kjennes både trist, forvirrende og ensomt, og kan påvirke identiteten. De som har tankeforstyrrelser eller er desorganiserte kan oppleve at de mister seg selv, eller at de ikke klarer å uttrykke seg slik de vil. De kan oppleve at de ikke blir forstått – og at de er helt alene i verden med sine vansker. Dette kan føre til frustrasjon, skam og sosial tilbaketrekning.

Det er stor individuell variasjon i hvordan barn og ungdom håndterer det å ha en psykose. Noen forsøker å skjule det de opplever, mens andre snakker åpent. Noen ønsker å snakke, men blir styrt av stemmer i hodet som ikke vil bli avslørt og kommer med trusler til den unge dersom de prøver å fortelle om sin indre verden. Mange kan føle på skam, eller frykt for å være «gal», og tenke at alle kan se på dem det som skjer på innsiden. Vår jobb som voksne blir å hjelpe barnet til å forstå og romme alt dette vanskelige, og gi dem håp ved å si at det er mange andre som har det som dem og at et finnes hjelp for det.

Hva gir grunn til bekymring – og hvordan kan jeg være en støtte?

Å være forelder/pårørende til et barn eller ungdom som opplever merkelige, uforståelige eller skremmende psykiske symptomer er krevende og ofte forbundet med bekymring, maktesløshet og mange spørsmål. Hva handler det om? Hvordan skal man forstå det som skjer? Hva skal man si? Hvordan vet man om det er alvorlig? Hvordan vil det gå i fremtiden? Foreldre/pårørende spiller en helt avgjørende rolle – både i å oppdage symptomer tidlig, og i å skape trygghet og støtte for barnet gjennom det som ofte er en vanskelig tid. Her er noen råd og refleksjoner for foreldre som er i denne situasjonen.

Det kan være vanskelig å skille vanlig ungdomsatferd fra det som vekker bekymring. Opplever du at noe er «annerledes enn før på en rar måte», og hvis endringene påvirker barnets fungering i hverdagen, bør du drøfte dette med fastlegen. Tidlige tegn på psykose kan være vage og forveksles med andre utfordringer som stress, pubertet eller vanlige tenåringsvansker. Men noen signaler kan være:

• Tilbaketrekking fra venner og familie
• Tap av interesse og/eller glede for aktiviteter man tidligere likte
• Konsentrasjonsvansker, dårligere skoleprestasjoner
• Mistenksomhet eller uvanlige tanker, konspirasjoner, intense interesser
• Merkelig eller irrasjonell atferd
• Endringer i søvn eller døgnrytme
• Sterke humørsvingninger
• Uforklarlig frykt, angst eller depresjon

Det er viktig å huske at barnet eller ungdommen ikke «velger» å tenke eller oppføre seg annerledes. Negative symptomer handler om at det er noe barnet/ungdommen ikke får til snarere enn noe hen nekter å gjøre. Tilbaketrekning eller irritabilitet/utagering handler om at ting er forvirrende eller skremmende, ikke at de ikke vil ha kontakt eller ønsker å være vanskelige. Å bli møtt med forståelse – i stedet for sinne, straff eller taushet – kan være det som gjør at barnet /ungdommen tør å åpne seg, og begynner veien mot bedring.

Den unge trenger forklaringer som er tilpasset alder og forståelse. Man kan for eksempel si: «Noen ganger kan hjernen spille oss et puss, særlig hvis man har det veldig vanskelig inni seg. Det er ikke farlig, og det er mange som har det sånn. Det er noe du kan få hjelp med.»

Ta barnets opplevelser på alvor – uansett hvor «rare» eller uforståelige symptomene virker, kjennes de helt virkelige for den unge. Om barnet ditt sier at det hører stemmer, er overvåket, føler seg tom eller «annerledes, kjennes dette virkelig. Da er det viktig å lytte, uten å avvise eller korrigere. Avfeier vi ting som bare tull, er veien kort til at den unge lukker seg og slutter å dele sine opplevelser. Å møte fortellinger om vrangforestillinger med «det stemmer ikke», eller «du tar feil», resulterer i motstand. Du kan heller si: «Det høres skummelt ut. Jeg opplever det ikke sånn, men jeg vil gjerne vite mer om hvordan du tenker. Har det vært sånn lenge?».

Varme og fravær av kritikk og voldsomme affekter er viktig når barnet opplever indre kaos. Barn trenger voksne som tåler det uvanlige og det vanskelige, så prøv å være rolig, selv om du blir bekymret eller usikker. Husk at det fanges opp om du blir redd eller usikker, så forsøk å fremstå stødig og betrygg barnet ditt om at det er mange som kan oppleve det samme, og at selv om det er vanskelig, kan man få hjelp. Snakk med dempet stemme, fokuser på det som fungere.  Forsøk å unngå sterke følelsesuttrykk, og om du må sette grenser for å beskytte barnet selv eller andre (f.eks ved utagering), fungerer det best om du gjør et på en forutsigbar og rolig måte.

Sørg for struktur og forutsigbarhet og stressreduksjon. Når det er mye kaos innvendig, er det ekstra viktig med ytre struktur. Dagsplaner, faste rutiner og gode forklaringer i forkant av hva som skal skje, kan bidra til å dempe indre kaos. Det er viktig å redusere stress og sanseinntrykk, og senke forventninger til hva den unge skal prestere eller delta på når han eller hun er syk. Ofte er det viktigere å droppe lekser eller melde seg syk en dag, enn å presse seg til mer enn man orker. Det kan bety fritak fra plikter og forskjellsbehandling mellom den unge og eventuelle søsken.

Søvn er viktig! Søvnvansker er vanlig ved psykose og kan bidra til forverring av symptomer. Å sørge for god søvnhygiene, eventuelt sovemedisin, kan være nyttig.

Gi støtte og håp. Mennesker som strever psykisk trenger å vite at de ikke er «gale» eller «unormale». De trenger å høre at det de opplever kan skje med mange – og at det finnes hjelp. Snakk åpent om psykisk helse i familien, og vis at det ikke er noe skamfullt. Jo mindre tabu og skyld, desto lettere blir det for barnet å forstå seg selv.

Ta vare på søsken og deg selv. Når én i familien har det vanskelig, påvirker det ofte hele systemet. Søsken kan føle seg oversett, redde eller forvirrede. Det er viktig å inkludere dem i informasjon på en alderstilpasset måte, og gi dem rom for egne følelser. Noen ganger kan søsken også ha behov for samtaler alene. Som forelder er du i krysspress mellom å støtte barnet med psykose, ivareta andre barn, og håndtere egne reaksjoner. Det er viktig å søke støtte til deg selv også – enten det er gjennom venner, familie, foreldregrupper eller profesjonelle veiledere. Å være en trygg voksen krever at du har noen å lene deg på.

Søk hjelp Bruk magefølelsen din. Du kjenner barnet best. Dersom du mistenker at barnet ditt opplever symptomer på psykose, er det viktig å søke profesjonell hjelp så tidlig som mulig. Tidlig hjelp kan forebygge at symptomene utvikler seg videre og gjøre det lettere å komme i gang med riktig støtte. Drøft med helsestasjonen, psykisk helseavdeling i kommunen eller fastlege hvis du er usikker. Fastlegen er den som kan henvise dere videre til utredning i barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Å få en diagnose kan være en lettelse for noen foreldre – fordi det setter navn på noe man lenge har vært bekymret for – men det kan også være skremmende. Husk at en diagnose ikke definerer barnet ditt, men er et verktøy for å finne riktig hjelp.

Nyttige ressurser

Psykosekompetanse.no

REACT – verktøykasse for familiemedlemmer og venner av personer som har psykose

https://www.reacttoolkit.no/hva-er-react/

Psykose-bipolar.no: Nettside med støtte og råd til pasienter med psykose eller bipolar lidelse og pårørende

https://www.psykose-bipolar.no

Karlsen, K. (2015). Alvorlige psykiske lidelser hos barn og ungdom. Psykose og psykoselignende tilstander. Gyldendal akademisk