Sammendrag
Hva skjer når barn og unge synes det er vanskelig å gå på skolen eller opplever at skolen er irrelevant og kjedelig og ikke orker å gå dit? Hvordan forstå elever med skolefravær og hva bør gjøres for å unngå at de får alvorlige problemer på lengre sikt?
Skolen er en sentral sosialiseringsarena, der barn og unge utvikler seg faglig, sosialt og emosjonelt. Alle barn og unge fra 6-16 år har rett og plikt til grunnskoleopplæring, i et trygt og godt læringsmiljø der de får tilrettelagt opplæring. I tillegg har alle rett til en treårig videregående opplæring, som ikke er obligatorisk, men i praksis må alle ta videregående opplæring for å få utdannelse og jobb. De fleste barn og unge i Norge går i en offentlig skole, der målet er en inkluderende enhetsskole. Et mål er at alle elever opplever mestring, trivsel og trygghet i skolen, slik at barn og unge, som samfunnets største ressurs, får best mulig utvikling, har lyst til og mestrer å gå på skolen. Den generelle trivselen i norsk skole høy, men noen elever opplever skolerelatert stress, mobbing, ensomhet og psykiske plager (Bakken, 2021). Ungdata-undersøkelsen 2021 indikerer at et økt antall elever kjeder seg på skolen eller gruer seg til å gå på skolen, og at færre elever trivs på skolen.
Det er viktig å forstå hvorfor og hvordan skolevegring og skulk kan oppstå, og at fraværsproblematikk oftest utvikler seg gradvis. Men fravær kan også oppstå akutt ved en spesiell hendelse, som dødsfall i nær familie eller å bli utsatt for en voldsepisode på vei til skolen. Skolefravær kan bli etablert dersom eleven ikke blir identifisert og får den forståelsen, tilretteleggingen og hjelpen de trenger tidligst mulig. Denne artikkelen handler om elever som vegrer seg for å gå på skolen fordi de opplever et emosjonelt ubehag, angst og/eller stress, og om elever som opplever at skolen er kjedelig og uinteressant og som skulker skolen. Over tid kan det føre til «problematisk» skolefravær der de kommer til kort på flere områder i livet og sjansen er større for at de ikke fullfører videregående skole og ikke kommer ut i jobb (Kearney, 2008).
Skolevegring
Skolevegring er ikke en diagnose, men det finnes noen felles kjennetegn. De har oftest et emosjonelt ubehag relatert til det å gå på skolen, har oftere frykt/angst, somatiske symptomer som vondt i magen eller hodet bare ved å tanken på å gå på skolen, er oftest interessert i skolearbeidet, ønsker å gå på skolen, men klarer det ikke, er hjemme og foreldrene vet om det, har sjelden atferdsvansker og er ofte innagerende. Ikke alle elever med angst utvikler skolevegring, og ikke alle med skolevegring har angst. Men studier kan tyde på at 25-50 prosent av elevene med skolevegringsproblematikk har angst, depresjon eller begge deler (Egger mfl., 2003; Heyne mfl., 2015), der sosial angstlidelse er funnet å være mest hyppig for ungdom med skolevegring (Heyne mfl., 2011).
Det finnes noen kriterier for skolevegring: a) eleven har motvilje mot å gå på skolen som kan føre til langvarig fravær; b) eleven er vanligvis hjemme i skoletiden og foreldrene er som regel klar over det; c) de blir følelsesmessig opprørte bare ved tanken på å gå på skolen, og får somatiske plager, angst, begynner å gråte og blir nedstemte; d) de har ikke alvorlig antisosial atferd, selv om de kan ha sterk motstand dersom foreldrene prøver å overtale de til å gå på skolen; og e) foreldrene har forsøkt å få barnet på skolen (f.eks. Berg mfl., 1969; Berg, 2002; Heyne mfl., 2019; Havik og Ingul, 2021). Kriteria e) skiller skolevegring fra foreldremotivert fravær.
Skulk
Skulk skjer oftest som en gradvis prosess der eleven uteblir fra deler eller hele skoledager/timer, og over tid mister motivasjonen for det som skjer i skolen, synes skolen er kjedelig og uinteressant, og de opplever svak tilhørighet til det som skjer i skolen og til lærere/medelever. Elever som skulker skolen er oftere uinteressert og misliker skolen, skolearbeid og lekser, er mer trassige og viser motstand overfor voksne, skjuler fraværet fra foreldre og lærere og lager unnskyldninger, unngår skole og hjem, har sjelden frykt eller angst for å gå på skolen, har oftere atferdsvansker og er mer utagerende.
Det er mange definisjoner på skulk som gjør det vanskelig å sammenligne tidligere forskning. I en oppsummeringsartikkel om skulk ble 16 studier inkludert. To av studiene inkluderte ingen definisjon, mens i de andre 14 studiene ble det brukt 11 ulike definisjoner (Sutphen mfl., 2010). I en studie ble tre typer skulk identifisert: 1) de som er hjemme der foreldre visste at den unge ikke var på skolen (40 prosent); 2. tradisjonelle skulkere der foreldrene ikke visste at den unge ikke var på skolen (33 prosent); og 3. sosiale skulkere som skulket sammen med andre og oppholdt seg hverken på skolen eller hjemme (27 prosent) (Keppens og Spruyt, 2017). Dette viser at elever som skulker skolen er en uensartet gruppe og at det finnes mange definisjoner. Skulk blir her definert som elever med udokumentert fravær, som opplever manglende tilhørighet til skolen, skolearbeidet, lærere og medelever, og som ofte søker tilhørighet andre steder enn på skolen, som viser liten interesse for skolen, men som ikke har angst eller frykt relatert til det å gå på skolen.
Andre typer fravær
Noen viser tegn til både skolevegring og skulk, og har flere og mer omfattende diagnoser, som både angst, depresjon og atferdsforstyrrelser (Egger mfl., 2003). Dette kan være elever som har strevd lenge med å gå på skolen, og de trenger mer omfattende behandling i spesialisthelsetjenesten. Videre er også noen elever som holdes hjemme fra skolen på grunn av foreldrenes egne behov eller uvitenhet, og noen som ekskluderes fra skolen. Dette blir omtalt som foreldremotivert fravær og fravær motivert fra skolen, men blir ikke nærmere omtalt i denne artikkelen.
Tidlige tegn
De første tegnene til skolevegring kan være at foreldrene må presse barnet til å gå på skolen, den unge ber om å slippe å gå på skolen og de klager på vondt i magen eller hode, de viser problematisk atferd om morgenen for å slippe å gå, og er gjentatte ganger trøtte på morgenen (Kearney, 2008). Det er vanligvis bare foreldrene som ser dette, og dersom foreldrene ikke forteller det til læreren, vil skolen være uvitende om hvordan eleven (og foreldrene) har det. Læreren blir oppmerksom først når eleven får periodisk fravær eller uteblir fra enkelttimer, som igjen kan føre til repetert fravær eller uteblivelse fra enkelttimer, og videre kan det føre til fullstendig fravær i perioder av skoleåret eller fravær over en lengre periode (Kearney, 2008). Derfor er det viktig at foreldrene forteller skolen/læreren at de strever hjemme med å få barnet sitt til skolen slik at tiltak kan iverksettes tidligere.
Betydningen av kartlegging
Det finnes ingen klare grenser for når skolevegring eller skulk har oppstått. Men ved tidlig å identifisere elever med tegn til fraværsproblematikk, vil skolen sammen med foreldrene lettere tilrettelegge og iverksette tiltak før skolevegring eller skulk blir etablert. Det betyr at skolefravær må bli registrert på en god og systematisk måte, både enkelttimer, hele og halve dager, men også når de kommer for sent til timene, forlater timer, og om de oppholder seg i gangen eller i skolegården når de skulle hatt undervisning. I tillegg må skolen gjennomgå fraværsregistreringen på en systematisk måte, for tidlig å oppdage og deretter kartlegge hvorfor en elev er ikke er på skolen. Grunnene kan skyldes forhold på skolen, hjemme og/eller hos eleven selv, og alle forhold må kartlegges grundig før tiltak skreddersys den enkelte eleven (Ingul mfl., 2019). Det er når risikofaktorer overstiger beskyttende faktorer, at fravær kan oppstå (Thambirajah mfl., 2008). I tillegg kan det være forhold som opprettholder fraværet, slik som at det er mer attraktivt og behagelig å være hjemme i skoletiden, f.eks. sove lenge og spille dataspill utover natten.
Det er viktig at elevens stemme blir hørt, og at elevsamtalen har en sentral plass både i kartlegging og planlegging av tiltak, i tillegg til uformelle samtaler med elevene. Foreldrene må også bli involvert, hørt og tatt på alvor. Foreldrene har ansvar for tiltak hjemme, men kan ha behov for veiledning og/eller konkret hjelp for å bedre hjelpe sine barn. Derfor må det undersøkes hva foreldrene strever med, hva de trenger hjelp til og om de er bekymret og motivert for å gjøre den innsatsen som må til for å få barnet til skolen. Foreldrene har ofte strevd lenge hjemme med å få barnet sitt til å gå på skolen, og derfor kan de være slitne og føle seg maktesløse når eleven har utviklet skolefravær og når skolen oppdager det. Det er derfor viktig at foreldrene blir hørt og trodd, og ikke blir tildelt skyld for elevens fravær (Havik mfl., 2014).
I tillegg må skolen raskt kartlegge (utelukke eller bekrefte) om det er forhold i skolen som gjør at det er vanskelig for eleven å gå på skolen (Kearney, 2016). Det kan være viktig å stille spørsmål om elevens generelle fungering på skolen, om fraværet, faglig og sosial fungering, opplevelse av elevens atferd og vegring, opplevelse av det sosiale miljøet i klassen, og mer konkret om lærernes relasjon til eleven, mobbing, ensomhet, utrygt læringsmiljø, uforutsigbarhet, osv. (f.eks. Havik mfl., 2015). For elever som skulker skolen må elevens motivasjon for skole og skolesamarbeid undersøkes, også om eleven har depressive symptomer dersom en mistenker dette. Det er også viktig å kartlegge elevens ressurser og interesser.
Skolemiljøundersøkelser, trivselsundersøkelser og mobbeundersøkelser (anonyme og ikke-anonyme undersøkelser, observasjon og sosiogram) kan også gi nyttig informasjon, og å undersøke om eleven strever i enkelte fag eller aktiviteter i skolen (f.eks. kroppsøving, garderobesituasjon, stormøter, presentasjoner foran klassen og lese høyt). Andre kartleggingsverktøy som ofte benyttes er School Refusal Assessment Scale (SRAS-R), som kartlegger hvilken av fire funksjoner fraværet har for eleven. De to første funksjonene handler om å forsøke å unngå eller unnslippe ubehagelige og negative situasjoner i skolen, og er oftest relatert til skolevegring. For funksjon tre og fire ønsker elevene å oppnå oppmerksomhet utenfor skolen fra foreldre, venner eller opplevelser/goder gjennom TV, mobil og internett. Videre kan det være behov for å kartlegge ulike former angst og depressive symptomer der det finnes enkle screeninger, og det kan også være behov for grundige psykologiske og medisinske undersøkelser.
Deretter må informasjonen fra kartlegging, observasjon og samtaler, samles og analyseres, der alle involverte lager en felles caseformulering om elevens utfordringer, ressurser og mål, for så å planlegge og iverksette tiltak.
Opprettholdende sirkel
Når en elev vegrer seg for å gå på skolen, kan han/hun komme inn i en vond og opprettholdende sirkel (Thambirajah mfl., 2008). De kan oppleve å komme til kort faglig og bli hengende etter medelevene faglig, opplever seg mer og mer sosialt isolert og angsten/depresjonen øker. Dersom de i tillegg har det behagelig hjemme i skoletiden, kan dette forsterke sirkelen. Derfor vil de oppleve mer angst/depresjon når foreldrene prøver å få barnet tilbake til skolen, og fraværet kan lettere bli etablert. Det betyr at fravær kan avle mer fravær. Fraværet kan også opprettholdes dersom de frykter hva medelever sier og spør om når de kommer tilbake til skolen. Denne frykten kan reduseres ved at læreren gir medelevene en enkel forklaring for hvorfor eleven har vært borte fra skolen og før eleven kommer tilbake. Lærerne og andre voksne i skolen bør også få en forklaring, slik at eleven ikke settes i situasjoner som gjør det vanskelig for han/henne.
Noen tiltak
Tiltak må tilpasses og skreddersys den enkelte elev etter grundig kartlegging. Denne artikkelen kan ikke gi en uttømmende liste over aktuelle tiltak, men noen sentrale tiltak i skolen blir presentert.
Det er viktig at eleven opplever at skolen er et trygt sted å være og lære, og at andre bryr seg. Det handler om å bygge gode relasjoner til lærere og medelever, og at læreren er en autoritativ klasseleder som balanserer emosjonell støtte og kontroll (Ertesvåg, 2009). Dette kan skape et trygt læringsmiljø, redusere stress og gi økt grad av forutsigbarhet og kontroll, som er viktig i alle timer og aktiviteter i skolen, slik som i fag som kan oppleves mindre forutsigbare, f.eks. kroppsøving.
Dersom eleven er uengasjert og mangler motivasjon for skole og skolearbeid, må tiltakene skreddersys slik at de opplever skolen mer meningsfull. Det kan være sentralt å bygge gode relasjoner og tillit mellom eleven og den voksne som har et spesielt ansvar for å følge opp eleven, men også å bygge gode relasjoner til medelever. Dermed kan elevens opplevelse av tilhørighet til skolen øke. Eleven må oppleve at voksne og medelever bryr seg, som vil de skal komme til skolen og som etterspør eleven direkte når han/hun ikke kommer. Tiltak for å øke motivasjon kan være å involvere eleven i egen læringsprosess og bruke elevens interesser og ressurser i undervisningen, gjøre skolearbeidet mer relevant, tilpasse undervisningen til elevens faglige forutsetninger og at det ikke for vanskelig, lett eller «kjedelig». Elever som skulker skolen har ofte venner som også skulker skolen, og de kan påvirke hverandre i negativ regning. Derfor kan det være behov for å hjelpe de med å etablere nye og bedre relasjoner, både i fritiden og i skolen. Tiltakene som iverksettes bør ha som mål øke elevens opplevelse av tilhørighet til skolen, fagene, lærerne og til medelevene.
Blir eleven utsatt for mobbing, skal mobbing stoppes. I tillegg kan eleven ha behov for individuell oppfølging etter mobbingen har stanset, og i noen tilfeller kan eleven ha behov for terapi etter mobbing (slik som ved posttraumatisk stresslidelse). Noen kan også ha behov for tiltak for bedre sosial kompetanse og ferdighetstrening slik at de fungerer bedre i sosiale relasjoner. Dette kan også være et godt tiltak for elever som ikke har venner og som opplever å være ensomme.
Dersom eleven er engstelig eller har angst, er eksponering en teknikk der eleven gradvis utsetter seg for et fryktet stimuli for å redusere frykten (Kearney, 2016). Det er viktig å stå i situasjonen helt til frykten avtar og gjerne halveres, gjentatte ganger. Da vil de oppleve at angsten avtar for hver gang. Dersom de alltid holder seg unna situasjoner som vekker angst, slik som det å lese høyt i klassen, vil ikke denne angsten avta, men heller øke. Eksponeringstrening er en del av kognitiv terapi, som har god effekt for elever med skolevegring og angst (Heyne mfl., 2015). Andre deler av kognitiv terapi er psykoedukasjon (lære hva som skjer i kroppen når en får en frykt- eller angstreaksjon, og hva som kan gjøres), avspenningstrening (lære å stresse ned i hverdagen, som igjen kan gi en høyere terskel for å bli engstelig i stressende situasjoner), bruk av angsthierarki der følelser sorteres og rangeres (fra 0 til 10) og der eleven først eksponeres for situasjoner som er midt på skalaen, lære å være tankedetektiv der de lærer å gjenkjenne egne tanker og tankefeller. Ved å endre tanker, endres også følelser, kroppslige reaksjoner og atferd. Kognitiv terapi burde vært et lavterskeltilbud i alle kommuner, og før problemene er så store at den unge må henvises til psykiatri.
Gradvis opptrapping
Uansett type skolefravær, må grunnene kartlegges grundig før tiltak planlegges og iverksettes (Ingul mfl. 2019). En plan for gradvis opptrapping er særlig viktig dersom eleven viser tegn til skolevegring. Planen er eleven sin plan, der elevens, skolens og foreldrenes oppgaver bør være konkret beskrevet: hvem har ansvar for hva og når, hvem gjør hva om de ikke klarer å gjennomføre planen, og når skal planen evalueres (Kearney, 2016).
Involvere og samarbeide med foreldre
Et godt samarbeid mellom skole og hjem er sentralt, der alle ser på sin rolle for å forstå og hjelpe eleven. Det er sjelden kun ett forhold som fører til skolefravær, og derfor finnes det heller ingen enkle løsninger. Foreldrenes rolle og oppdragelse er sentralt, som det å sette grenser, stille krav, gi hjelp, tilrettelegge, vise kjærlighet, tillit og emosjonell støtte, og å følge med på hva deres barn gjør og hvem de er sammen med på skolen og i fritiden. Skolen skal bidra foreldrene i dette arbeidet, slik at skole og hjem sammen ruster barn og unge til å møte livet i og utenfor skolen. Noen elever skjuler fraværet fra foreldre og lærere, og det er viktig at skole og hjem har et nært samarbeid og at skolen varsler foreldrene om fravær umiddelbart.
Oppsummering og veien videre
Det er viktig å forstå kompleksiteten rundt fraværsproblematikk og at det kan skyldes mange ulike forhold. Skolene bør fremme tilstedeværelse og nærvær for alle elever i skolen og forebygge skolefravær gjennom hele skoleløpet. Dersom skolene har gode systemer på å registrere fravær og gjennomgå fraværsdata, kan elevenes fravær bli oppdaget tidligere. Når en elev er identifisert, er det sentralt å kartlegge hvorfor eleven strever eller ikke har lyst til å gå på skolen, før tiltak skreddersys. En nøkkel er å etablere et tett samarbeid mellom elev, hjem og skole, i tillegg til andre involverte aktører, der alle har en definert og konkret rolle i arbeidet rundt eleven
