Sammendrag
Hovedrusmiddelet for unge, som for voksne, er alkohol, mens cannabis er det mest brukte ulovlige rusmiddelet. Alkohol er klart det farligste rusmiddelet vi kan bruke, både når det gjelder brukeren selv, og konsekvenser for omgivelsene. Rusmiddelbruk kan forsterke en underliggende risiko for mentale problemer, men for de fleste vil de tidlige eksperimentene med rusmidler i liten grad føre til problemer i voksen alder. Samtidig er det viktig å redusere skadeomfanget rusmidler kan ha, og her blir grensesetting fra foresattes hold avgjørende. Alle unge trenger rammer. Å si for mye nei er like skadelig som å si for mye ja. Utfordringen for foreldre er å bevare en så god dialog som mulig, samtidig som det settes adekvate grenser rundt den unge. Alkoholeffekter på godt og vondt må erfares og mestres. Straff er ikke en hensiktsmessig reaksjon på lang sikt, og sliter bare på båndet mellom foreldre og barn. I stedet kan det kanskje være mer funksjonelt å hjelpe den unge til å se mulige konsekvenser og lære sikkerhetsrutiner hvis han/hun kommer opp i farlige eller utrygge situasjoner. De må oppleve at de voksne bryr seg og følger med på livene deres, uten totalt å overkjøre dem.
Ungdomstiden er den svært viktig fasen i livet hvor tenåringene begynner å bevege seg ut fra barndomshjemmet til et liv mer dominert av venner og sosiale grupper. De yngste har ikke så mange arenaer for nærkontakt. De slipper ikke inn på utesteder, men forvises til lekeplasser, kinoer, burgersjapper og kjellerstuer hos hverandre. De er under kontinuerlig overvåking og omgitt av mer forbud enn de fleste andre aldersgrupper. Alkohol er formelt forbudt, men lokkende ut fra observasjoner av de voksnes forbruk og festing. Overfor voksne promoteres alkohol i en rekke sammenhenger. I vinspalter og glansede reportasjer skapes og vedlikeholdes bilder av alkoholbruk som noe hyggelig, morsomt, stilig og voksent. Men ungdom møter strenge grenser og forbud mot å prøve ut selv.
Et særpreget norsk fenomen er russetiden, hvor horder av ungdom, iført blå og røde kjeledresser samles i store busser, eller gamle biler, og drikker seg gjennom tre ukers intens festing. Denne tradisjonen er hovedankret i Oslo, men har etter hvert spredd seg over hele landet. Bussen blir det faste oppholdsstedet, og ungdommene får autonomi. Ingen dørvakter eller bartendere kan bryte inn, eventuelle naboklager gjør bare at bussen ruller til et annet sted og festen fortsetter. Russedressene skyver det kollektive foran det individuelle ansvaret, kommunikasjonen er fysisk, musikken høy og dansen overtar. For mange unge med innvandrerbakgrunn er russetiden det første møtet med alkohol.
Etter hvert som de vokser til, begynner også møtene på ulike utelivsarenaer. Alkohol og vorspiel blir ofte en viktig del av forberedelsene. Gjerne gutter og jenter hver for seg, før de møtes på byen sent på kveld til mingling, mer drikking og dansing. Sosiologen Willy Pedersen (2017) har fulgt festende ungdommer på nært hold, og har påvist hvordan alkohol i stor grad inngår i de unges utforskning og eksperimentering med egen seksualitet.
I disse møtene er motivet å flørte, leke og å sjekke opp noen, men også å presse normer og grenser. Dette gir spenning, nytelse og forbløffende ofte glede. I neste runde er fortellingene om hva som skjedde – som blir delt med vennene – det sentrale. Viktig er at dette gjelder for både gutter og jenter. Erfaringene er altså både på godt og vondt.
Ungdoms rusbruk
For ungdommene er det et vidt spekter av mulige rusmidler som kan testes ut. Repertoaret omfatter alkohol, vanedannende legemidler og ulovlige rusmidler som blant annet cannabis, amfetamin, LSD, heroin og kokain.
Vanedannende legemidler er i hovedsak beroligende midler og sovemedisiner av typen benzodiazepiner. Dette er medikamenter som skrives ut av leger på resept, men som også er tilgjengelige på det illegale markedet. En stor del av tablettene på det illegale markedet er ikke fremstilt av godkjente legemiddelprodusenter, og inneholder oftere større mengder virkestoffer, sammenlignet med registrerte preparater som selges på apotek.
Rusmidler kan drikkes, svelges, sniffes, røykes eller injiseres via sprøyter. Effekten av rusmidler kan deles inn i tre hovedgrupper: dempende, stimulerende og hallusinogener. Flere rusmidler har en blanding av disse effektene, for eksempel alkohol og ecstasy (Folkehelseinstituttet, 2019).
Narkotika
I Norge er cannabis det mest brukte ulovlige rusmiddelet. Kokain er nest mest brukt, etterfulgt av ecstasy/MDMA og amfetaminer. Omtrent sju prosent av 15-16-åringer har rapportert å ha prøvd cannabis, og to prosent at de har brukt det siste 30 dager. Tall fra Ungdata (Bakken, 2020) viser at i 2019 oppga drøyt elleve prosent av tiendeklassinger i Oslo at de noen gang hadde brukt cannabis, og for resten av landet var det drøyt åtte prosent. Tilsvarende andeler for siste 12 måneder var drøyt ti prosent i Oslo og i underkant av sju prosent for resten av landet.
Blant unge voksne i alderen 16-34 år, har under sju prosent oppgitt noen gang å ha brukt sentralstimulerende stoffer (kokain, amfetamin eller ecstasy/MDMA), og ca. én prosent de siste 12 månedene (Folkehelseinstituttet, 2019).
Narkotika er forbudt, noe som gjør det enkelt å fraråde all bruk. Når det gjelder bruken av slike stoffer, rangerer norske ungdommer svært lavt sammenlignet med resten av Europa. 96-98 prosent av norske ungdommer oppgir at de aldri har prøvd cannabis. Det store flertallet av unge har altså aldri brukt noen form for narkotika (Bye og Bretteville, 2020).
Alkohol
Alkohol er et lovlig rusmiddel, men ikke før man er 18 år.
Det er stor variasjon mellom ungdommer når det gjelder hvor gamle de er når de begynner å drikke alkohol. I snitt er debutalderen for øl 14,5 år og 15 år for sprit (Folkehelseinstituttet, 2019).
Tall fra Ungdata (Bakken, 2020) viser at blant ungdomsskoleelever er det et mindretall som har etablert noe tydelig rusbruksmønster, men det skjer en markant økning i bruken av alkohol gjennom årene på ungdomsskolen. I 8. klasse er det over 90 prosent som aldri har smakt alkohol, eller bare smakt noen få ganger. Denne andelen har sunket til 66 prosent i 10. klasse. I 8. klasse er det bare fem prosent som har vært beruset, mens i 10. klasse er det nesten en tredjedel som har opplevd dette.
Siden 2015 har det vært en generell nedgang i unges alkoholforbruk. Vi vet ikke helt hvorfor, men kan kanskje anta at det har å gjøre med endringer i unges livsstil, at de er mer hjemme foran PC-skjermene, at de driver mindre gatelangs — og er mer i organisert regi av foreldrene. Den økende andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn kan også ha hatt en viss betydning for denne nedgangen. I mange, særlig muslimske, innvandrermiljøer er det svært mye lavere alkoholforbruk, særlig blant jentene.
Sammenlignet med europeisk ungdom generelt, ligger norske ungdommer i det nedre sjiktet når det gjelder andelen som har drukket alkohol én eller flere ganger i året. Samtidig vet vi at 1/3 av dagens 13-åringer og 2/3 av 15-åringene har drukket alkohol, og at halvparten av disse 15-åringene har vært fulle (Folkehelseinstituttet, 2019).
Rusmidlenes farlighetsgrad
Den engelske professoren i psykiatri David Nutt har sammen med sine medarbeidere gjort en gjennomgang av farligheten av ulike rusmidler. Gruppens konklusjoner ble publisert i The Lancet i 2010. De skilte mellom fysiske og psykiske skader på den som bruker og skader på andre, som for eksempel vold og ulykker. Heroin, crack (røykekokain) og metamfetamin kom ut med høyest skår for skader på den som bruker, mens alkohol, heroin og crack oppnådde høyest skåre for skader på andre. Slått sammen kom alkohol ut som det klart mest skadelige stoffet. Helt i den andre enden av skalaen kom de psykedeliske stoffene LCD og psilocybin (fleinsopp), med mentale problemer som eneste risiko. Ecstasy fulgte like etter, med flere typer risikofaktorer, men på et lavt nivå. Cannabis ble plassert omtrent midt på denne skalaen (Nutt et al., 2010).
Cannabis er det mest brukte ulovlige rusmidlet. Omtrent en fjerdedel av befolkningen i alderen 16-64 har brukt det minst én gang, de fleste bare én eller et fåtall ganger. Cannabis har et middels skadepotensial. Den største risikoen er at for folk som er disponert for visse psykiske lidelser, kan cannabis virke utløsende. En viktig risiko for de det gjelder, men disse er svært få. Det er mindre avhengighetsskapende og mindre giftig for kroppen enn alkohol.
Alkohol er altså klart det farligste rusmiddelet vi kan bruke, både når det gjelder brukeren selv, og konsekvenser for omgivelsene.
Denne klassifiseringen demonstrerer at hvordan samfunnet håndterer rusmidler i liten grad samsvarer med skadepotensialet. Vi kan straffes for å bruke rusmidler med liten risiko for skader, mens noen av de mest skadelige selges fritt over disk. Dette har gitt oss mange paradokser og medført stor skade for mange unge mennesker. Stadig flere har påpekt at det ikke er riktig å straffe rusbruk blant unge og tatt til orde for en mer human tilnærming, basert på hjelp og behandling fremfor straff overfor unge rusbrukere.
Selv om narkotikabruk og problemene rundt dette har fått mest oppmerksomhet i mediene og offentlige diskusjoner, er det svært få unge som er involvert i dette. Hovedrusmiddelet for unge, som for voksne, er alkohol.
Rus og psykisk helse
Ungdomstiden innebærer for mange viktige utfordringer, hjemme, på skole, i forhold til venner og egne personlige problemer. Mange sliter med vanskelige tanker og følelser, og føler seg sosialt klossete og usikre. Rusbruk kan midlertidig endre på dette. For eksempel gjør alkoholrusen oss mindre sensitive for andre, og mer i kontakt med indre følelser. Vi blir mindre selvkritiske, mer utadvendte, selvsikre og utagerende. Sperrene for å slippe oss løs og ta ut andre sider ved oss selv forsvinner.
Mange unge bruker alkohol for å oppleve fellesskap, for å passe inn, bekjempe sjenanse og usikkerhet, men har samtidig ofte utfordringer med å håndtere selve rusen. De blir for fulle, syke eller kan havne i farlige situasjoner.
Rusmidler kan også brukes som en selvmedisinering ved psykiske plager. Det er vanlig å bruke rusmidler for å lindre ubehagelige følelser og mental smerte, for å håndtere vanskelige følelser eller midlertidig endre sinnsstemninger. Problemet er at alle rusmidler har skadelige bivirkninger, og over tid forsterker de ubehagelige reaksjonene.
Rusmisbruk og psykiske problemer er tett forbundet, særlig depresjon og angst. Å misbruke stoffer som cannabis og metamfetamin kan forårsake langvarige psykotiske reaksjoner, og alkoholbruk kan forverre depresjon og angstsymptomer.
Rusmiddelbruk kan forsterke en underliggende risiko for mentale problemer. Selv om psykiske problemer er forårsaket av et komplisert samspill mellom gener, miljø og andre faktorer, og det er vanskelig å vite hvor stor rolle selve rusbruken spiller. Men vi vet at rusbruk kan være med å tippe en sårbar person over terskelen til mer alvorlige lidelser (Skjælaaen, 2019). Vi vet også at rusbruk kan forverre symptomene på psykiske helseproblemer.
Hvem får problemer?
For de fleste vil de tidlige eksperimentene med rusmidler i liten grad føre til problemer i voksen alder. Unge uten store personlige eller psykiske problemer vil i stor grad justere seg når de beveger seg inn i mer forpliktende livssituasjoner i løpet av 20-årene — og slutte eller nedskalere bruken av de ulike typene rusmidler.
Tidlig debut som følges av mer vedvarende bruk er ofte knyttet opp mot personlige vansker hos den unge, som impulsivitet, konsentrasjonsproblemer og mistrivsel på skolen. Depresjon, angst eller andre psykiske lidelser vil øke risikoen for å utvikle mer varige rusproblemer. Sosiale faktorer som kultur, omsorgssvikt og opplevelse av utenforskap vil også være sterke modererende elementer i videre utvikling av rusvaner.
Det kan se ut som om den største risikoen for senere problemer ikke så mye er knyttet opp til tidlig alkoholdebut i seg selv, som tidlig og hyppig sterk beruselse. Ungdom som begynner tidlig med dette er også tilbøyelige til å være tidlig ute på andre områder, som sex, røyking og illegale rusmidler. Det videre forløpet kan gå på kryss og tvers. Tidlig debut er ikke bare knyttet til senere alkoholproblemer, men også nikotinavhengighet, narkotikamisbruk og senere psykiske problemer. Forskningen peker i stadig større grad på at underliggende genetiske faktorer kan være en viktig faktor for både tidlig drikkestart og problemfylt alkoholkonsum i voksen alder. Det ser også ut til at dette blir påvirket av felles sosiale påvirkningsfaktorer, som for eksempel sosioøkonomisk status, omsorgssvikt eller overgrep (Pape, 2010).
I begynnelsen av tenårene er de fleste unge totalavholdende, men denne andelen krymper sterkt gjennom ungdomsskoletiden. Noen ungdommer forblir helt avholdende, på grunn av personlige valg eller på grunn av den kulturen de tilhører, for eksempel at de er muslimer, eller tilhører spesifikke avholdsorganisasjoner. Men dette er ikke nødvendigvis så enkelt. Willy Pedersen fant at ikke-drikkere hadde færre venner, opplevde seg som mer ensomme, oftere hadde angst og depresjon og sjeldnere hadde sex (Pedersen, 2015). Ungdom som ikke drikker opplever oftere å ikke bli invitert på fester fordi de blir opplevd som kjedelige. Dette kan forsterke følelser av utenforskap, ensomhet og usikkerhet.
Grensesetting
Hvordan skal vi voksne forberede ungdommene våre på et selvstendig voksenliv? Noen barn løsriver seg tidlig, andre sent. Alle unge trenger rammer. Voksne må kunne si nei. Det er de som er lederne, og som kan se de konsekvensene som ungdommene ikke selv alltid ser. Men sier vi for mye nei, vil de unge bli passive og uselvstendige, eller kan slutte å høre på oss fordi vi har brukt autoriteten for mye. Å si for mye nei er like skadelig som å si for mye ja (Montgomery, 2018).
Grunnlaget for hvordan ungdommene vil håndtere denne fasen legges gjennom hele barndommen. Ikke minst gjelder det observasjoner av nærstående voksnes eget forhold til rus. Hvis barnet har fått med seg en grunnleggende trygghet og har lært å sette egne grenser, vil sjansen for at ungdomsperioden skal gå bra være ganske stor. Utfordringen for foreldre er å bevare en så god dialog som mulig, samtidig som det settes adekvate grenser rundt den unge. Det å fremforhandle avtaler vil være en kontinuerlig utfordring.
Norge har vi hatt en tradisjon for at unge mennesker skal være totalavholdende inntil de er 18 år. Tanken er at de så skal springe ut som siviliserte alkoholbrukere av seg selv. Men uansett vil de fleste ungdommer på et aller annet tidspunkt eksperimentere med alkohol. Problemet med en streng avholds-tilnærming er at unge får svært lite kunnskap om hvordan alkohol faktisk virker på kroppen. Har du ingen peiling på hvordan alkohol virker, har du stor risiko for å havne opp stupfull, fordi du drikker for fort og for mye.
Ungdomstiden utgjør et grenseland hvor mange tester ut alkohol i ulike settinger. Det drikkes ofte for mye og for fort. Sanseløs fyll og spying blir ikke så sjelden resultatet. Alkoholeffekter på godt og vondt må erfares og mestres.
Når 15-åringen kommer full hjem, er det lett å tenke at dette må få negative konsekvenser og straff. Men det ungdommen kanskje heller trenger er en tilstedeværende samtale i etterkant, hvor de voksne forteller hvor redde de blir når barnet drikker seg full, hva konsekvensene kunne ha blitt, at de er glade for å ha hen trygt hjemme igjen, og hva den unge kan gjøre for å beskytte seg selv i en slik situasjon.
Straff og trusler kan tilsynelatende virke på kort sikt. Men prisen er ensomhet og frykt. Barn som opplever at foreldrene straffer, vil slite med å føle trygghet. De får problemer med å finne sin egen identitet, strever med å komme i gang med voksenlivet og ender ofte opp med å se på verden som et farlig sted. Straff fører til ødeleggelse av forholdet mellom foreldre og barn, og gjør det vanskeligere for unge å klare seg i livet. Straff er den gode selvfølelsens verste fiende. Den slår sprekker i individets grunnmur (Montgomery, 2018).
For eksempel er husarrest og tilbaketrekking av privilegier en vanlig sanksjon ved forbudt rusbruk, men hva oppnår man egentlig med å sperre noen inne på et rom? Det gir ingen veiledning og sliter bare på båndet mellom foreldre og barn. Det tar vekk kontakt, og innebærer ingen læring. I stedet kan det kanskje være mer funksjonelt å hjelpe den unge til å se mulige konsekvenser og å lære sikkerhetsrutiner hvis hen kommer opp i farlige eller utrygge situasjoner. Forpliktende avtaler om hvordan ulike situasjoner skal håndteres, slik at risikoen blir så liten som mulig, må gjennomdiskuteres. Men her må også ungdommen få være en bidragsyter, ikke bare pådyttes foreldrenes påbud, med etterfølgende straffesanksjoner.
Det meste av grensesettingen handler om den unges sikkerhet. Ungdommer er i opposisjon fordi de finner seg selv i kontrastene, i å mene noe annet. De trenger diskusjon og omsorg. De trenger å lære seg å uttrykke egne meninger og grenser. De trenger også å vite hva som gjelder, når de må være hjemme, hvor de kan være og hvilke kjøreregler som gjelder. De må oppleve at de voksne bryr seg og følger med på livene deres, uten totalt å overkjøre dem.
Alkoholbruk er lært atferd. Det kan for eksempel være nyttig for unge å få mer konkret kunnskap om hvordan alkoholen faktisk virker, forskjell på ulike alkoholtyper, hvor raskt effekten kommer og hvordan ulike promillenivåer oppleves. Dette er kunnskap som kan hjelpe den unge til å holde styr på situasjonen og ikke ende opp stupfull i en farlig situasjon. Konkrete råd kan være nyttige. For eksempel:
Ikke drikk på tom mage, spis litt på forhånd.
Ikke drikk bart brennevin. Senk drikketempoet og drikk vann innimellom, så du får i deg nok væske.
Gå aldri fra drinken din uten tilsyn. Ikke ta imot drinker fra ukjente. Det er lett å putte ting oppi som doper deg ned og gjør deg sårbar for ubehagelige hendelser.
Hold sammen, ikke etterlat noen alene og beruset. Se etter hverandre!
Bli aldri med i en bil hvor sjåføren har drukket, eller hvor alle passasjerene er sterkt beruset.
Uansett hvor beruset du er, kom deg hjem! Vi er her for deg!
Alle foreldre ønsker at barna skal komme til dem den dagen de opplever et eller annet ubehagelig. Den muligheten får de bare hvis de blir oppfattet som trygge og ikke-fordømmende. Den viktigste oppgaven for ungdomsforeldre er å alltid holde kontakten og å bevare båndet til ungdommen. Unge som er redde for å skuffe, som lever med en streng og rigid regelbok, istedenfor nærhet, vil ikke komme til foreldrene når noe er galt.
Åpen dialog, en respektfull foreldre-barn-relasjon og faktisk kunnskap om barnas aktiviteter, er knyttet til mindre rusbruk blant unge, mens overvåking, kontroll og konfrontasjoner i seg selv har liten effekt (Fletcher & al., 2004). En bedre måte å følge med på — og støtte — vil for eksempel være å hente ungdommen etter festen, eller i det minste å være våken når hen kommer hjem. Det hjelper også å kjenne ungdommens venner, ikke minst å ha deres telefonnummer — sjansen er nemlig mye større for at de responderer når andre enn deres egne foreldre ringer.
Forskning har undersøkt nærmere hvilke beskyttelsesfaktorer som finnes når det gjelder problematferd hos unge. Det har for eksempel vist seg at den viktigeste beskyttelsesfaktoren mot ungdoms problematferd, inkludert rusbruk, er en åpen dialog, hvor den unge selv betror seg til de voksne (Stattin & Kerr, 2000,). Mange foreldre bruker mye krefter på kontroll og overvåking, og tror at de på denne måten kan styre sine unge. Dette er imidlertid fåfengt hvis de ikke har sikret seg sine barns tillit. Selv når foreldre har blitt trent i hvordan gjøre bedre overvåking av sine barn, har dette hatt liten effekt.
Et tankeparadoks er at vi har stor tro på læring når det gjelder de fleste livsarenaer, bare ikke når det gjelder bruken av alkohol. Det er stor enighet om at det er en fordel at ungdommene venter så lenge som mulig før de begynner å ruse seg. Men det sekundære målet bør være å redusere risikoen for skader og uhell når de først begynner å teste ut rusbruk. Dilemmaet er: skal vi kjøre en streng forbudslinje, eller skal vi kunne gi noen kjøreregler og åpne opp for å følge med på deres utprøving, med dialog og råd? En annen måte å tenke på kan være at de bør ruse seg så lite som mulig og med så lav risiko som mulig.
Ut fra mange grunner er det selvfølgelig viktig at mindreårige holder fast ved en edruelig livsstil så lenge som mulig. Jo eldre de er når de begynner å drikke for alvor, desto lenger vil de være beskyttet mot skadevirkningen. Med økende alder blir de unge dessuten stadig mer mentalt modne, og dermed også bedre rustet til å takle alkoholens ruseffekter.
