Sammendrag
I dette kapittelet skal jeg drøfte psykisk helse blant barn og unge med samisk bakgrunn og betydningen av kulturell kompetanse i møte med samiske barn og unge. Det er ikke basert på en idé om at samiske ungdom har særlige psykiske utfordringer fordi de er samiske. I stedet er det en forståelse om at minoritetsposisjonen kan føre til situasjoner som påvirker den psykiske helsen negativt. Barn og ungdom med minoritetsbakgrunn kan være utsatt for ulike risikofaktorer for psykisk uhelse. Det har ikke noe med minoritetene å gjøre, men med de opplevelser og erfaringer som de kan bli utsatt for fordi de er minoriteter. Det finnes også mange beskyttelsesfaktorer som legger til rette for utvikling av god psykisk helse for samiske barn og ungdommer. For de som jobber med barn og unge med samisk bakgrunn, er det viktig å vite noe om hvordan man kan motvirke risikofaktorene, og hvordan man kan legge til rette for beskyttelsesfaktorene. Dette kapittelet handler om det. Det er basert på en teoretisk forståelse om at nettverk og historie har betydning for sosialisering og hvordan man kan legge til rette for god psykisk helse for barn og unge med samisk barndom. Diskusjonen er basert på mine erfaringer gjennom tjuefem år som forsker og underviser i dette temaet. Hensikten med kapittelet er å gi innspill til hvordan man kan integrere kulturell kompetanse for de som jobber med barn og unge med samisk bakgrunn og for myndighetene som bestemmer rammebetingelsene for arbeid med barn og unge med samisk bakgrunn.
Betydning av nettverk og historie
Kulturell kompetanse kommer i dette kapittelet til å ha denne betydningen; virksomhet som legger til rette for sitasjoner som fremmer beskyttelsesfaktorer og motvirker at risikofaktorer får kraft og betydning for barn og unge med samisk bakgrunn. Kulturell kompetanse er med andre ord noe som handler om kyndighet i virksomhet som fremmer god psykisk helse, ikke kjennskap til spesifikk kultur. Denne forståelsen av kulturell kompetanse er kontekstuell og legger vekt på å forstå personen i sin sammenheng (Saus, 2003). Det er teoretisk tenkning man gjenfinner i Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell. Denne modellen viser hvordan det nære miljøet, samfunnet og betydningsfulle hendelser blir viktige rammer for personen og fungerer som kontekst for personens sosialisering (Bronfenbrenner, 1979). Å vokse inn i en kultur er å være i et samspill med både de nære og mer fjerne kontekstuelle forholdene. I modellen er også tid en viktig faktor. Bronfenbrenner (1986) understreker at hendelser som har betydning for en persons livshistorie også er med på å forme individet. Det betyr at sosialiseringen inn i en kultur ikke bare påvirkes av nettverket, men også av hendelser i fortiden og forestillinger om hva som kan skje i fremtiden. Det innebærer at kulturell kompetanse ikke handler om kunnskap om en kultur, men kunnskap om den enkelte personen og de betydningsfulle omgivelsene som omgir denne personen. Det er omtalt som kontekstuell kompetanse (Saus 2003, 2006). Det å ha kulturell kompetanse er å kunne omsette kontekstuell forståelse til praktisk arbeid med barn og unge. Det er ikke bare hendelser i en persons livshistorie som kan få betydning for sosialiseringen. Også historiske hendelser kan ha betydning (Saus, 2019 a). Når man skal jobbe med å bistå og legge til rette for samiske barn og unges psykiske helse i dag, må man også ha kompetanse i hvordan historiske hendelser påvirker folkegrupper i dag (Saus, 2019). I arbeid med barn og unge med samisk bakgrunn er fornorskning en slik historisk hendelse som kan ha betydning for sosialiseringen.
Fornorskning er betegnelsen på politikken som ble ført overfor samene fra 1700-tallet frem til 1960-tallet. Det en aktiv og uttalt assimileringspolitikk, preget av et mål om å få den samiske befolkningen til å bli norsk (Bjørklund, 1985, Eidheim, 1987, Minde, 2003). Assimilering betyr at minoriteter frivillig eller med tvang endrer sin levemåte til majoritetens kultur, og som politikk innebærer det at man forsøker å få minoritet til å bli lik majoriteten (Eriksen, 1998). Fra 1970-tallet kom det endringer, og det ble forsøkt med mer integrering, men det var først på 1990-tallet det ble en tydelig endring med mer positive holdninger til minoriteter og vern og beskyttelse for kulturell egenart og samfunnsdeltakelse (Brandal, 2017, Moen og Lund, 2010).
Selv om politikken er endret, preger det fremdeles mange samer, enten ved at de selv opplevde at det samiske ble forsøkt utslettet, eller at det er opplevelser som preger familiene i ettertid. En av de vanlige senvirkningene av fornorskingspolitikken er at unge med samisk bakgrunn ikke fikk mulighet til å lære samisk, og dermed opplever at de er fratatt noe viktig. En annen langtidseffekt er opplevelsen av å ønske å ta det samiske tilbake, men at det kan være vanskelig. Høgmo (1986) har i et generasjonsdiagram vist hvordan fornorskningen førte til at beste- og foreldregenerasjoner aktivt forsøkte å legge til rette for de yngre ved å sosialisere dem til å bli norske. Resultatet ble en verken-eller-identitet. Det å skjule sin samiske bakgrunn ble en måte å overleve på (Nergård, 1994). Dette har ført til et historisk traume, det vil si en traumatisk hendelse som har rammet hele folkegruppen, og som påvirker folkegruppen på ulike måter i dag. Det kan man kalle en kulturell smerte (Nergård, 1992, Saus, 2019a). Kulturell kompetanse må ha grep om disse prosessene og innlemme kunnskap om hvordan fortiden preger samtiden. Mange ungdommer med samisk bakgrunn snakker om et ønske om å ta tilbake samisk identitet, men opplever det som vanskelig og av og til med motstand. De snakker ikke samisk godt nok, og vegrer seg derfor å bruke språket. De kan oppleve hets og hatkommentarer når de bruker kofte. Slike eksempler er det mange av, og innimellom får det også oppmerksomhet i media. Se for eksempel filmen om den unge samiske artisten Agnete; Agnete jienada – Agnete bruker stemmen (NRK, 2021), som handler om hvor vanskelig det kan være å ta den samiske identiteten tilbake. Kulturell kompetanse innebærer med andre ord også å ha et godt verktøy for å støtte barn og ungdoms identitet, og ha kunnskap om at for barn og ungdom med samisk bakgrunn kan ikke identitet kun sees i lys av dagens situasjon. Det kan være vanskelig å bygge en trygg og sikker samisk identitet, uten at man forstår langtidseffekten som fornorskingspolitikken har hatt på folk med samisk bakgrunn.
Et av de synlige tegnene på denne endringen er opprettelsen av Sametinget i 1989. Sametinget er et folkevalgt organ, hvor de som er over 18 år og som føler seg som samiske og har samisk som morsmål, eller har foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre som hadde samisk som morsmål, har stemmerett. Det bor stemmeberettigede over hele landet, ikke bare i Nord-Norge, og andelen unge samer i byene øker (Pedersen og Nyseth, 2015). Sametinget skal styrke samiske interesser og styrke samenes politiske stilling i Norge (Sametinget, 2021). I arbeidet med samiske barn og unge har Sametinget en viktig rolle både for å fremme en politikk som styrker deres rettigheter, bevilge midler for å utvikle nye tiltak og for å sette deres situasjon på den nasjonale politiske dagsorden. De fleste faglige utviklingsprosjekter som har ført til bedring i situasjonen til barn og unge med samisk bakgrunn har hatt Sametinget som en støttespiller og tilrettelegger. Styrking av Sametingets mulighet til å påvirke norsk barnepolitikk og barnefaglig utvikling er dermed en virkningsfull måte å jobbe for samiske barn og unges psykiske helse på.
Barn og ungdom med samisk bakgrunn og psykisk helse
Forskning om den psykiske helse for barn og unge med samisk bakgrunn kan deles inn i tre viktige funn. For det første er den psykiske helsen god og lik andre barn og unge i Norge (Kvernmo, 1999). For det andre er det en beskyttelse å ha trygg etnisk identitet (Kvernmo, 2004, Jávo, 2003). For det tredje rapporterer samiske barn og unge fremdeles at de opplever trakassering og diskriminering basert på etnisk tilhørighet (Hansen og Skaar, 2021).
Det kan ved første øyekast se det se ut som disse tre funnene er motsetninger. Men det som binder det sammen er stikkordet «trygg etisk identitet» (Kvernmo, 2004, Jávo, 2003, og Hansen og Skaar, 2021). Det å oppleve trygg etnisk identitet er viktig psykisk velvære (Phinney og Ogn, 2007). For at barn og ungdom med samisk bakgrunn skal ha like god psykisk helse som majoritetsbefolkningen er trygg etnisitet viktig. Trygg etnisk identitet betyr at man ikke tviler på sin etniske identitet, altså at man ikke nages av spørsmål om «er jeg samisk eller norsk». Man kan godt ha begge identitetene, det vil si at man opplever seg som både samisk og norsk. Men det er altså risiko for psykisk uhelse å ikke føle seg trygg på sin etiske identitet. Det betyr at det å være samisk minoritet i en norsk majoritet, kan være assosiert med større grad av psykiske helsevansker, mens det å være same på et sted hvor man er en del av en samisk majoritet, kan være en beskyttelse for psykisk uhelse (Kvernmo, 2004, Jávo, 2003).
Det betyr at det er viktig å ikke la det som tidligere ble omtalt som «kjernesamiske områder», altså områder hvor samer er i majoritet, være de eneste stedene man retter innsats mot barn og ungdom med samisk bakgrunn. Det er like viktig å rette oppmerksomheten mot områder hvor samer er i minoritet. Dette er områder hvor det kan være vanskelig for barn og unge å utvikle en trygg etnisk identitet. Det er her det er ungdom som synes det er krevende å ta tilbake samisk språk, kle seg i kofte eller på andre måter vise samisk identitet. Å støtte barn og ungdom i søken etter samisk identitet er viktig for å legge til rette for god psykisk helse og velvære for dem. Det kan man gjøre på mange måter, og mange av dem er verken dyre eller krevende å få til. Det handler om å vise frem samisk kultur på mange flere arenaer, bruke samisk språk i media og filmer og mer opplæring om samisk historie og samtid i skolen, for å nevne noen. La heltekarakterer i ungdomsfilmer være samiske, og dermed gjøre det populært og attraktivt å vise samisk tilknytning kan ha stor betydning. Det å vise frem samisk samtidskultur og samfunnsliv, og det å la det være flere muligheter til å bli stolt av å være same, er grep som kan gjøre det mye lettere for barn og ungdom å utvikle trygg samisk identitet. Det er innsats som er relativt enkel og som gjøres på samfunnsnivå, men som kan ha stor innflytelse på psykisk velvære for barn og unge med samisk bakgrunn.
Mobbing og trakassering
Barn og unge med samisk bakgrunn rapporterer om mange opplevelser med mobbing og trakassering basert på etnisk identitet (Hansen og Skaar, 2021). De opplever hatytringer, negative hendelser når de er på kafeer og utesteder og trakassering i offentlige rom for å snakke samisk eller bruke kofte. Noen ungdommer forteller at når folk vet at de er samiske opplever de oftere samevitser og negative karakteristikker av samer enn når folk ikke vet at de er samiske. Det kan altså være en trigger for folk å snakke negativt om samer og samiske saker når man vet at de det gjelder er til stede. Dette fremstår som, og oppleves som, trakassering. Rasisme er ikke blitt borte selv om politikken overfor samene er blitt bedre.
Dette må man møte både på samfunnsnivå og individnivå. På individnivå må man møte dette på to måter, adekvate tiltak når det skjer og forebygging mot at det skjer.
Adekvate tiltak er at mobbeombud og skolene tar rasisme og etnisk trakassering på samme alvor som andre mobbesituasjoner. Å forebygge at det skjer, er å jobbe systematisk for at alle elever skal føle stolthet for den kulturelle bakgrunnen de har, uansett etnisitet. Det kan skolen legge til rette for, ved å bygge opp under stolthet for den man er, uansett etnisk-, språklig- og religiøs bakgrunn. Det å ha en tilhørighet til en minoritet, kan snakkes om som en ressurs, noe å være stolt av og som noe bra. Dette gjelder uansett kulturell bakgrunn. Å vri oppmerksomheten fra problemer og mangler, til positive aspekt, som mestring, stolthet og mangfold, gir barn med minoritetsbakgrunn en mulighet til å bygge opp en trygg samisk identitet. Ikke minst, det flytter ansvaret til alle som jobber med folk, ikke bare de som jobber med samiske barn og unge. Fordi det er like viktig at barn og unge med samisk bakgrunn møtes på en respektfull måte, slik at de kan leve i omgivelser som støtter opp om trygg etnisk identitet, må man rette oppmerksomheten mot alle. Det er ikke barn og unge med samisk bakgrunn som må endres, men de som møter barn og unge med samisk bakgrunn. Jobben på individnivå er hovedsakelig forebyggende, det å lære alle å møte minoriteter på en respektfull måte.
Det at barn og unge med samisk bakgrunn opplever negative ytringer når de rundt dem vet at de er samer, viser at det også må gjøres noe på samfunnsnivå. Holdninger til samer og samiske samfunn må endres. Samfunnskritikk er greit, og samiske samfunn må tåle å være gjenstand for samme kritiske vurdering som andre samfunn i Norge. Det er de; samiske interesser, foreninger og politiske partier som gjennomfører samfunnskritiske diskusjoner hver dag. Men det kan ikke være slik at det er greit å snakke negativt om samer og samiske samfunn, hvor det kun er overfor samer det blir aktualisert. Det er ikke samfunnskritikk, men mobbing. Opplevelsen om at det samiske gjøres relevant kun når de vet at de er sammen med en med samisk bakgrunn, viser at synlighet og usynlighet er en vesentlig del for å forstå hvordan man kan legge til rette for utvikling av trygg etnisk identitet for barn og unge med samisk bakgrunn.
Usynlighet og synlighet
Minoriteter forteller at det å bli sett og det å ikke bli sett som minoritet begge er forhold som påvirker relasjonen til omgivelsene (Saus m.fl. 2017, Douglas og Saus 2019). Det er ikke likegyldig hvordan man blir møtt som same. Noen ganger er man for synlig, andre ganger ikke synlig nok. Samiske ungdommer har ikke nødvendigvis et utseende som gjør at «de ser samiske ut». Det gjør at det i noen situasjoner ikke er synlig at de er samer. I andre er det samiske for synlig, noe som også kan ha både fordeler og ulemper. Det å være synlig eller usynlig som same, kan altså oppleves ulikt i ulike relasjoner. Det kan variere fra situasjon til situasjon og fra sted til sted. I noen relasjoner er det samiske for synlig, og man opplever det som en ulempe, i andre situasjoner er synligheten en fordel. Denne variasjonen fremtrer fordi relasjonen som barn og unge inngår i, gir dem ulike tilbakemeldinger på den samiske bakgrunnen.
I firefeltstabellen under er det skilt mellom det å oppleve det samiske som for synlig og usynlig, og hvilke fordeler og ulemper det kan føre til. Dette gjelder ikke alle i alle situasjoner, men er opplevelser som samer kan fortelle om (Saus m.fl. 2017, Douglas og Saus, 2019). Tabellen beskriver et utvalg av konsekvenser som oppstår når det samiske blir for synlig eller usynlig. Som vi ser påvirker det viktige hensyn som hvorvidt man får informasjon og tilbud om rettigheter man har som urfolk. Det påvirker om man opplever rasisme eller om kultursensitive tiltak settes i verk. Dette er det vanskelig for barn og unge med samisk bakgrunn selv å ta ansvar for, fordi det handler om hvordan de møtes av andre. Dette er ikke en oversikt som viser egne holdninger til sin samiske identitet. Det viser hvordan relasjonen og omgivelsenes holdninger til samisk kultur og samfunn påvirker situasjonen for barn og unge med samisk bakgrunn. Relasjonens og omgivelsens makt er betydningsfull for hvordan de opplever sin samiske identitet. Kulturell kompetanse handler derfor om å anerkjenne at man har makt i relasjonen og at man som omgivelser har innflytelse på om det er mulig å utvikle en trygg samisk identitet.
Fordeler og ulemper med minoritetsstatusens synlighet og usynlighet (Saus m.fl. 2017, Douglas og Saus 2019).
Tabellen viser at man må legge vekt på kontekstens betydning for en trygg samisk identitet, og at det ikke skal få negative konsekvenser for samiske ungdommer å vise sin samiske identitet. Det er også viktig at dette gjelder både for ungdom som har sterk samisk tilhørighet, godt kjennskap til samisk språk og er aktiv språkbrukere, og for ungdom med mindre sterk tilknytning og som ikke har like lett tilgang til samisk språk og kulturelle tradisjonsmarkører. For denne siste gruppen er det ekstra viktig, fordi de er ekstra sårbare for de negative konsekvensene av at det samiske ikke er synlig for omgivelsene. Det betyr at de i større grad vil oppleve at deres rettigheter til kultursensitive tiltak ikke innfris, og deres tilknytning til det samiske ytterligere svekkes. Det har, som vi så i kapittelet om trygg etnisk identitet, stor betydning for god psykisk helse og velvære.
Avslutning
Som vi har sett av diskusjonen her, er det ikke det å være samisk som kan knyttes til psykisk uhelse eller velvære. Det er imidlertid hvordan man blir møtt som samisk minoritet som har betydning for den psykiske helsen. Hvordan man møter barn og unge med samisk bakgrunn påvirker den psykiske helsen. Det påvirker muligheten til å utvikle en trygg etnisk identitet, og det er det som påvirker psykisk helse og velvære. Kulturell kompetanse i møte med barn og unge med samisk bakgrunn omfatter ikke bare kunnskap om samisk kultur og samfunnsliv, men også kunnskap om omgivelsene som samiske barn og unge lever i. Omgivelsene består av samtiden, men også den påvirkningen fortiden har i dag.
Det peker mot at tiltak for å legge til rette for psykisk velvære ikke skal rettes mot barnet eller ungdommen, men mot samfunnet omkring. Det er i de kontekstuelle rammene, i måten man møtes på og i fremtidshåpet, at innsatsen må rettes. Hvordan skolen underviser om samisk historie og samtid er viktig. Ressursene bør rettes mot at de som jobber med barn og unge har kunnskap om sammenhengen mellom fortid og nåtid og hvor viktig etnisk identitet er. Å demme opp for rasisme i samfunnet vil ha direkte virkning på barn og unge med samisk bakgrunn sin psykiske helse. Å øke den generelle kunnskapen om forholdet mellom minoriteter og majoriteter vil kunne føre til mindre rasisme. Filmer hvor heltene er samiske kan være godt psykisk helsevern, fordi barn og unge kan se opp til gode samiske rollemodeller. Det vil kunne gjøre det lettere for de som er i en minoritetssituasjon å skape en trygg etnisk identitet. Det er tiltak på samfunnsnivå som vil ha størst og bredest effekt for å beskytte barn og unge med samisk bakgrunn mot psykisk uhelse. Vi som samfunn må gjøre det lett å være stolt av å være same. Det vil legge til rette for god psykisk helse og velvære for barn og unge med samisk bakgrunn.
