Kosthold og fysisk aktivitet

«If we could give every individual the right amount of nourishment and exercise, not too little and not too much, we would have found the safest way to health”

-Hippokrates, 460 f.Kr. – 377 f.Kr

Livsstilen vår påvirker ikke bare fysisk helse, der daglig yteevne, risiko for livsstilssykdommer og dødelighet er viktige utfallsmål, men også psykisk helse. Og for å ta et oppgjør med vår typiske tanke om en todeling av helse, kan vi si at livsstil forplanter seg raskt i effekter som kommer til uttrykk både fysisk og psykisk etter både direkte og samvirkende/forsterkende mekanismer. Det er mange deler av livsstilen vår som i så måte har effekter, men to livsstilsfaktorer som alle mennesker må forholde seg til i det daglige liv, er kosthold og bevegelse. Dette er også to av de mest sentrale forholdene som verdens helseorganisasjon (WHO) peker mot når de ønsker å fremme bedre helse, mestring og funksjon for verdens befolkning (World Health Organization, 2005, 2013). Gjennom kostholdet tilbyr vi kroppen vår de byggesteiner og den energi som skal gi grunnlag for vekst og utvikling, og som vi i ferdig utviklet tilstand trenger for å vedlikeholde funksjonsevnen fysisk og mentalt. Det er ikke bare avgjørende å få i seg nok av alle byggesteinene og energien, men også å gi kroppen de beste kvalitative valgene. Mens kosthold serverer byggesteiner, er aktiviteten vi gjennomfører hver dag med på å modulere veksten og utviklingen av organ og kroppsvev. Slik modulering vil ikke bare påvirke størrelse av vevet (for eksempel større hjertemuskulatur), innholdet i vevet (for eksempel større tetthet av blodårer), eller retningsdimensjonene vevet tar (for eksempel benvevets struktur), men også hvor aktivt vevet er eller hvordan vevet kan kommunisere med nærliggende vev. Slike moduleringer er ikke bare typisk for vev som vi normalt knytter til somatisk helse, men også vev som er sentralt for vår mentale helse og kognitive evner; hjernen. I dette kapittelet ser vi nærmere på hvordan kosthold og fysisk aktivitet legger grunnlag for psykisk helse, sammenhenger mellom disse livsstils forhold og psykisk helse, og hvilke forklaringer som ligger bak slike sammenhenger. Vi ser også på hvilke tiltak som virker tilretteleggende for at flere norske barn og unge skal kunne dra fordel av de positive effekter vi kjenner fra smart kosthold og regelmessig fysisk aktivitet.

Sunt kosthold som premiss for god psykisk helse

Sunt kosthold forstås her som å spise matvarer som gir kroppen de næringsstoffer som den trenger for å utvikle og vedlikeholde normal funksjon, og som bidrar til å begrense utvikling av redusert funksjonsevne og lidelse/sykdom. Hvilke næringsstoffer et menneske trenger for å utvikle seg og overleve er fremkommet gjennom forskning, oppsummert av WHO og deretter tilpasset nasjonale forhold og typiske populasjonsrelaterte genetiske variasjoner. I Norge følger næringsstoffanbefalingene «Nordic Nutrition Recommendations 2012» (Nordic Council of Ministers, 2012), mens de nasjonale kostholdsrådene er utformet for å dekke disse næringsstoffbehov med et nasjonalpolitisk interessehensyn (Helsedirektoratet, 2013; Nasjonalt råd for ernæring, 2011).

Sammenheng mellom kosthold og psykisk helse

Vi vet i dag at svært tidlige livsforhold vil ha effekter på helse og utgjøre en risiko for utviklingssvakheter og sykdom senere i livet (Dahl E et al., 2014). Mors kosthold under svangerskapet er et av de viktige forholdene som har effekt på fosterets utvikling og senere helseutsikter (Dahl E et al., 2014). Gjennom mors kosthold tilføres det utviklende fosteret byggesteinene som skal til for å skape et nytt individ. Både kostholdets innhold, mengde og hyppighet har betydning for den energitetthet, kvalitet og hormonelle uttrykk barnet eksponeres for. Et individs kosthold er i stor grad formet gjennom de første leveårene, og både dette og helsen som dette effektuerer, ser systematisk ut til å henge sammen med familiens sosioøkonomiske forhold (Dahl E et al., 2014).

Begrepsforklaring

Energitetthet beskriver mengden energi per vekenhet. Energitettheten i matvarer avhenger av innholdt av fett, karbohydrat, protein, fiber og vann.

Kostholdkvalitet: Hvilke matvarer, og derav næringsstoffer, som inngår i kostholdet. Begrepet kan favne om både kostholdets totale innhold av nødvendige næringsstoffer, men også om kvaliteten ved det enkelte næringsstoff som inngår (for eksempel mettet fett eller umettet fett, enkle sukkerarter eller sammensatte sukkerarter osv.)

Hormonelle uttrykk: Hvilke hormoner som er stimulert og som finnes utskilt og i sirkulasjon i kroppen (som medfører at disse vil ha en periode hvor deres spesifikke, stimulerende effekter er til stede).

Det er nå flere studier som peker mot at sunne kostholdsvaner sammenfaller med bedre mental helse (Adan et al., 2019). En stor kunnskapsoppsummering finner at det er et dose/respons-forhold mellom kostholdskvalitet og kostholdsatferd, og livskvalitet hos barn og unge (Wu et al., 2019). I dette ligger forståelsen at jo sunnere kosthold, og mindre spiseforstyrret atferd som observeres hos barna, dess bedre livskvalitet i flere aspekter av livet ble funnet. Dette legger føringer for at tidlige tiltak hos barn, for å fremme sunne kostholdsvaner, vil kunne være viktig for å oppnå bedre opplevd livskvalitet hos unge (Wu et al., 2019). Tilsvarende funn er rapportert for førskole- og skolebarn, og for ungdom; der høyere inntak av frukt og grønt, eller mer spesifikt sunnere kostholdsvaner, sammenfaller med bedre mental helse (Głąbska et al., 2020; Guzek et al., 2020). Middelhavskostholdet er hyppig beskrevet i helserelatert forskning, og det er dokumentert mange positive helseeffekter. Det opprinnelige middelhavskostholdet r basert på lokalproduserte råvarer, med spesielt mye frukt, grønnsaker, belgfrukter, nøtter og olivenolje, samt moderat med fisk og meieriprodukter, og beskjedent med kjøtt, mens mer moderne prosesserte råvarer, halvfabrikata og sukkervarer er fraværende. Når det gjelder næringsstoffer inneholder middelhavskostholdet mye omega-3 fettsyrer, B-vitaminer, sink og magnesium (Lassale et al., 2019). Men, det er viktig å være klar over at det kan være vanskelig å trekke ut slike enkeltkomponenter fra et helhetlig kosthold der næringsemner og matvarer opererer i et komplekst samspill (Adan et al., 2019). En større kunnskapsoppsummering antyder at middelhavskostholdet har en beskyttende effekt for depresjon, trolig grunnet nettopp disse råvarene som antas å redusere inflammasjon i kroppen (Khanna et al., 2019; Lassale et al., 2019). Tilsvarende unike råvarer og tilhørende antatte effektive næringsstoffer finner man også i det opprinnelige nordiske kostholdet, som til nå har vist gode effekter for parameter som har betydning for hjerte-karsykdommer og diabetes type 2. Potensialet for å se samme effekt på behandling av depresjon er stort, og en pågående ny norsk studie undersøker nettopp dette (Sabet et al., 2021). Samlet har disse tradisjonelle kostholdene til felles at de er basert på næringsrike råvarer som frukt, grønt, helkorn, og er beskjedne mht. rødt kjøtt, prosessert mat og tilsatt sukker. Det moderne vestlige kostholdet, som består mye av nettopp disse sistnevnte matvarer, er knyttet til økt risiko for depresjon i studier som følger grupper av mennesker over en lengre tidsperiode (longitudinelle studiedesign) (Khanna et al., 2019).

Mekanismer som forklarer sammenheng mellom kosthold og psykisk helse

Det er ulike forklaringsteorier på hvordan ernæring og kosthold påvirker mental helse. Kostholdet kan påvirke vår helse via interaksjon med næringsstoffer, enkelte matvarer eller sammensatte kosthold (for eksempel middelhavskostholdet versus moderne vestlig kosthold) (Marx et al., 2021). Forklaringene for slike effekter relateres til alt fra epigenetikk, tarmflora, direkte effekt på hormon- og signalsystemer, til endring av betennelsestendens i kroppen, og trolig kan alle disse forhold være involvert (Marx et al., 2021).

Med de mange funn av positive sammenhenger mellom kosthold og mental helse, er det helt klart forhold man bør tilrettelegge for. Men det er viktig å merke seg at det er for tidlig å påstå at man kan forklare, eller behandle, psykisk lidelse eller helse ved slike enkelttiltak (Marx et al., 2021). Nåværende kunnskap peker hovedsakelig mot sammenhenger mellom mat/ernæring og mental helse, men er ikke egnet til å forklare årsakssammenhenger (Adan et al., 2019). Framtiden vil i så måte kunne bidra med økt kunnskap, men for å oppnå dette må det gode forskningsdesign til (Adan et al., 2019).

Funn fra norske kartlegginger

Under halvparten av dagens unge følger kostholdsrådene, og mindre enn halvparten av norske 15-åringer har felles familiemåltider daglig (Haug E, 2020). De fleste norske 13-åringer inntar daglig frokost, men nesten 40 % har ikke dette som daglig vane. Det er en større andel fra de med foreldre med lav utdanning som ikke spiser frokost daglig (Gebremariam et al., 2017). Sammenhengen mellom foreldres utdanningsnivå og barnas frokostvaner ser ut til å være mest forklart av antall timer barna får lov å sitte foran skjermer, tilgjengelighet av frokostmat, og av foreldrene som samspisende rollemodeller (Gebremariam et al., 2017). Disse funn peker mot betydningen av klare rutiner i hjemmet, betydningen av fellesmåltider, og å tilrettelegge for frokost (dvs. få nok tid til søvn, ha mat tilgjengelig, og å skape noe sosialt rundt måltidet). Det er også funnet at andelen unge som oppgir at de daglig spiser frokost faller med økende alder (fra ca. 80 % blant 11-åringer til ca. 60 % blant 15-åringer) (Haug E, 2020). Dette innebærer at inntil 30 – 40 % av dagens unge møter til skole og læring uten energiinntak før skolestart (Bakken, 2019b).

Det er vist at inntak av frukt og grønt, samt forbruk av fisk er lavere enn anbefalt hos skolebarn, mens inntak av kjøtt, søtet drikke og godterier bidrar til et høyere inntak av mettet fett og sukker i forhold til anbefalingen (Hansen et al., 2015). Undersøkelser rundt skolematrutiner i grunnskolen viser at et mindretall tar del i melkeabonnementsordningen (30%), og at det er en fallende tendens over de siste årene (Universitetet i Bergen, 2018). Det samme lave antallet rapporterer daglig inntak av frukt til skolematen, og rundt ¼ av barna rapporterer å ikke spise opp skolematen sin (Universitetet i Bergen, 2018). Totalt 40% av barn på 11 år inntar frukt og grønnsaker hver dag, og blant gutter faller inntaket med økende alder (Haug E, 2020). For daglig inntak av vitaminer og mineraler, er kostholdet tilfredsstillende, men for vitamin D og jern er det mangelfullt hos de fleste, spesielt jentene (Hansen et al., 2015).

Når man ser på utvikling over tid i Norge viser det seg at det er færre unge i dag enn for fire år siden som evner å etterleve kostholdsanbefalingene (Haug E, 2020). Videre viser forskning at færre 11- årige jenter i dag inntar frukt enn for fire år tilbake, og færre gutter inntar regelmessig frokost (Haug E, 2020).

Tilgjengeliggjøring av lommepenger er med på å forme unges matvalg. Norske ungdomsskoleelever som har penger til å kjøpe skolemat ser nemlig ut til å ha mindre helsefremmende kosthold enn unge med medbrakt mat. Av ungdom som kjøper mat i kantinen mer enn 2 ganger per uke inntas det mer salt snacks, søte bakevarer og søt drikke gjennom skoleuken, og sjeldnere frokost hjemme, sammenlignet med de som aldri eller sjeldent kjøper mat i kantinen (Chortatos et al., 2018). Denne norske kartleggingen fant ellers ingen forskjeller i frukt og grønt inntak eller inntak av sjokolade og annet godis. Det viste seg at flere av disse innkjøpene foregikk i butikker eller utsalg i nærheten av skolen før/under/etter skoledagen (Chortatos et al., 2018). Lærerne som ble intervjuet i denne kartleggingen uttrykte forbauselse over hvor mye lommepenger enkelte rådet over, og fortalte at tross skolens forbud mot å gå på butikker i nærheten i friminuttene så kjente de til at flere likevel gjorde det. Prisgunstige alternativer på butikken sammenlignet med skolens kantine, samt det sosiale i å «stikke over» sammen som en gjeng, ble nevnt som trolige insentiver (Chortatos et al., 2018).

En annen viktig erfaring er at mange unge opplever kunnskap- og ferdighetsmangel når de flytter for seg selv i studielivet (Garfjeld, 2018). Manglende matlagingskunnskap og oversikt over troverdige kilder til informasjon, gjør at unge har vanskelig for å finne ut av sunne matvarevalg i studenttilværelsen.

Disse funn tyder mot at både familien, lokalsamfunnet og skolen har viktige roller i å tilrettelegge for naturlige, sunne valg. Mange familier trenger hjelp til å finne gode rutiner og rammer som hjelper barn til å gjøre gode valg (for eksempel nok søvn, begrensninger rundt bruk eller tilgjengelighet av lommepenger, tilberedning og tilgjengeliggjøring av mat og måltider og samspising). Lokalsamfunnet bør ha gode planer for hvordan samfunnet og skole samarbeider og koordineres i nye arealplaner. Det å unngå nærhet mellom enkle og mindre sunne matutsalg og skole vil være et viktig virkemiddel. At næringslivet samarbeider mht. prispolitikk, adgangsbegrensninger eller andre tiltak, kan også være mulige løsninger. For skolen vil det være sentralt å kjenne godt til helsedirektoratets retningslinjer for skolemåltidet (blant annet nok tid og samvær med en voksen), ha regler for bevegelse utover skolens arena i skoletiden (som etterfølges!). Gunstig prispolitikk og sunt matvareutvalg i egne utsalg, vil også være meget sentralt. Det er rimelig å anta at en bedre kostholdsopplæring i skolen vil kunne bidra til at flere kan gjøre sunne kostholdsvalg og selv mestre matlaging når de senere skal håndtere slikt selvstendig.

Tiltak som kan fremme bedre kosthold hos unge i Norge

Dreiningen i fokus fra å ansvarliggjøre individet for helserelaterte valg, til å ansvarliggjøre samfunn og politikk, har medført en rekke strukturelle utprøvinger av eller anbefalinger for tiltak. Det er i dag stor enighet i at fokus på tilrettelegging av sunne valg må skje via samfunnsstrukturelle tiltak dersom vi skal oppnå en sosial utjevning i helseforskjeller. Således har skolen vært en ønsket arena for å oppnå tidlig og bred innsats. En norsk studie fra 2005 viste at tilbud om gratis skolefrukt bidro til økt inntak av frukt og grønt i skoletiden sammenlignet med de som ikke fikk slikt tilbud eller de som fikk tilbud om privatfinansiert frukttilbud (Bere et al., 2005). Det var også en interessant observasjon at blant den andel som har foreldre med lavere sosioøkonomisk status, oppnådde man samtidig en reduksjon i inntak av sukkerholdige varer (Bere et al., 2005). I samme studie fant de at når skolefruktordningen tilbys via betalt abonnement, var det hovedsakelig elever fra familier der frukt og grønt inntak allerede var høyt, der inntak av sukret vare var lav, og der andelen røykende foreldre var lav, som ønsket ta del i slik ordning. Elevene i intervensjonsskolen økte sin sunnhetsscore for matinntak, hovedsakelig på bakgrunn av økt inntak av frukt, grønt og fisk i forhold til kontrollskolen (IlløKken et al., 2017). En langtidsoppfølging av denne kohorten viste at de som hadde fått gratis frukt på skolen, tre år etterpå fremdeles spiste mer frukt enn de som ikke fikk slik tilbud (Bere et al., 2007). Til tross for disse funn, som viser hvordan tilbud og pris kan utjevne sosiale forskjeller, valgte regjeringen å ikke subsidiere slik skolefrukt ordning fra 2014 (Bere, 2017).

En annen norsk studie har vurdert effekten av gratis skolemat basert på de norske kostholdsrådene gjennom et skoleår (F. N. Vik et al., 2019). Resultatet viste at andelen som spiste sunn mat på skolen økte, og spesielt effektivt var det i gruppen elever som kom fra familier med lavere sosioøkonomisk status (F. N. Vik et al., 2019). På den annen side så man ingen endring i måltidsfrekvens hos de som fikk gratis skolemat, i forhold til en skole som ikke hadde tatt del i tilbudet (Frøydis N. Vik et al., 2019). Dette sammenfaller med funn fra en 4 måneders pilotintervensjon, der man så at tilbud om gratis skolemat, som var basert på helsefremmende valg, ikke gav utslag i bedre sunnhetsscore for mat og måltider i forhold til en kontrollskole uten gratis matservering (Ask et al., 2010). Sistnevnte studies resultater var dog noe preget av at oppfølgingsmålingen ble avholdt i mai-måned, som er en tid mange i Norge tradisjonelt inntar en del festmat i forbindelse med høytider. Disse studiene diskuterte også muligheten for at gratis skolelunsj kanskje har mindre effekt en gratis skolefrokost, spesielt om man ser på måltidsfrekvens, fordi en for høy andel unge i dag møter på skolen uten mat i magen (Haug E, 2020; Opplysningskontoret i Landbruket & sjømatråd, 2020).

Pris er uten tvil et viktig virkemiddel, spesielt når fokus er utjevning av sosiale forskjeller i helse. Skolearenaen er i så måte en ideell arena å operere på, ikke bare fordi vi når alle barn og unge i Norge, men fordi vi når de tidlig, og kan dermed både fremme sunne, livsvarige valg som også kan ha en positiv effekt på deres læringsutbytte. Det er derfor viktig at stat og kommune sammen kommer fram til gode løsninger som kan tilrettelegge for at flere barn og unge får mulighet til å spise sunnere mat i skolehverdagen. Like viktig er det med følgeforskning, for å avdekke hvilke innsatsområder og virkemidler som har effekt; her er forskningsfeltet enda ungt.

Fysisk aktivitet gjør det mulig å bevare god psykisk helse

Fysisk aktivitet kan være alt fra aktivt husarbeid, til å aktivt transportere seg fra for eksempel hjem til skole, eller å gjennomføre en treningsøkt. Mens fysisk aktivitet i arbeidshverdagen (ofte stressbetont og ensidig bevegelsesmønster og/eller ugunstige arbeidsposisjoner) kan være belastende for helsen, er det meste av frivillig fysisk bevegelse i hverdagen og fritiden med på å fremme god funksjon og livskvalitet.

Sammenheng mellom fysisk aktivitet og psykisk helse

Det foreligger flere litteraturgjennomganger som viser til positiv sammenheng mellom fysisk aktivitet og psykisk helse hos ungdom, og dette er sammenhenger som både er funnet i tverrsnittstudier, longitudinelle studier, og i intervensjonsstudier (Biddle, 2016; Biddle & Asare, 2011; Grasdalsmoen et al., 2020; Rodriguez-Ayllon et al., 2019; Wu et al., 2017). Mentale helseeffekter som nevnes ved regelmessig fysisk aktivitet er mindre depresjon, stress, negativ affekt og totalt sett mindre psykisk lidelse, samtidig som det identifiseres bedre psykisk velvære (for eksempel selvbilde, livstilfredshet og glede) (Grasdalsmoen et al., 2020; Rodriguez-Ayllon et al., 2019; Wu et al., 2017). Samtidig viser studiene de motsatte helseeffekter med økende grad av fysisk inaktivitet. Disse sammenhengene mellom fysisk aktivitet og psykisk helse antydes å ha et «dose-respons» forhold i den forstand at jo mer aktivitet, jo bedre effekter (Grasdalsmoen et al., 2020; Wu et al., 2017). Selv om forholdet mellom fysisk aktivitet og psykisk helse kan påstås å være bidireksjonelle (altså at begge faktorer kan like mye være årsak som effekt), er det flere intervensjonsstudier som viser til resultater der igangsatt fysisk aktivitet forårsaker positive psykiske helseeffekter.

Det kan være viktig å samtidig evaluere motivene for å drive fysisk aktivitet når man ser på slike sammenhenger. Med økende alder ser vi at flere norske unge faller fra organisert idrett, men at stadig flere forflytter seg over i treningssenterarenaen. Dette er en viktig arena som kan tilby fysisk aktivitet for de som ikke finner seg til rette i organisert idrett. Men selv om dette er en arena som tilbyr mulighet til å ivareta eller fremme helse, finnes det også et sterkt underliggende budskap knyttet til vektregulering og figurforming. Dette er et fokus som både treningssenterbransjen selv har løftet fram (Brown et al., 2017), og som instruktørene selv har både promotert og rapportert som utfordrende for egen trivse (Bratland-Sanda et al., 2015; Hutson, 2013; Mathisen et al., 2020). Det å motiveres for fysisk aktivitet for vekt og figuridealisering er forbundet med stor grad av kroppsmisnøye, spiseforstyrret atferd, depresjon og psykisk stress (Bakken et al., 2019; Gjestvang et al., 2021; Holland & Tiggemann, 2017; Robinson et al., 2017). Blant norsk ungdom som rapporterer stor opplevelse av psykisk stress, er skoleprestasjoner og kroppsfokus de mest rapporterte negative forventningsbelastninger (Bakken, 2019b). En studie som så på bruk av kosttilskudd blant norsk ungdom, fant at blant skolegutter var det de som hadde mest kroppsmisnøye, og som trente i treningssenter som brukte mest tilskudd (Svantorp-Tveiten KMD et al., 2021). En annen studie som vurderte forekomst og opplevelse av kroppspress blant norske studenter, fant at treningssenter-arenaen var den arena som hyppigst ble rapportert som kilde til opplevelse av kroppspress (Sundgot-Borgen et al., 2021).

Mekanismer som forklarer sammenheng mellom fysisk aktivitet og psykisk helse

Det er flere teorier for de fordelaktige mentale helseeffekter fra regelmessig fysisk aktivitet, og disse kan grovt sett deles i nevrostrukturelle endringer i hjernen, psykososiale teorier og atferdsteorier (Lubans et al., 2016). Førstnevnte handler om strukturelle endringer i hjernevevet (økning av hjerneceller, bedre forgrening og derav kontaktflate mellom hjerneceller) og funksjonelle endringer (bedre kommunikasjon mellom hjerneceller). De psykososiale teoriene baserer seg i hovedsak på endring av selvbilde og humør/sinnsstemning, og opplevelse av verdi og tilhørighet i samspillet med andre under aktivitet, mens atferdsteorier handler om bedre søvnrytme, mestring og selvregulering (Lubans et al., 2016). Og selv om det er få studier som har vurdert nevrostrukturelle endringer hos mennesker, finnes det flere dyrestudier som har lovende/mulige forklaringer. Muskulatur er funnet å være et høyst metabolsk vev, som skiller ut flere signalstoffer (mykoiner) som kan interagere med annet vev i kroppen (Delezie & Handschin, 2018; Severinsen & Pedersen, 2020). Slike signalstoffer har konkrete vektstimulerende effekter som kan bidra til vevsendring. Slike signalstoffer er nevnt å være rain derived neurotrophic factor (BDNF), vascular endothelial growth factor (VGEF), irisin, cathepsin-B, men også produkter fra muskelcellens stoffskifte, laktat (melkesyre!) (Delezie & Handschin, 2018; Morland et al., 2017; Severinsen & Pedersen, 2020). Disse signalstoffene er knyttet til effekter som økt levetid hos hjerneceller, vekst og utvikling av hjerneceller (økt antall dendritter og synapser, dvs. kontaktflater mellom celler, og nydannelse av nerveceller), endret signalaktivitet mellom nerveceller, endring av aktivitet i signalbaner etter spesifikke stimuli/triggere, og også økt blodårevekst i hjernevevet (Delezie & Handschin, 2018; Morland et al., 2017; Severinsen & Pedersen, 2020).

Funn fra norske kartlegginger

Mindre enn halvparten av dagens unge tilfredsstiller anbefalingen for daglig fysisk aktivitet, hvilket har vært et stabilt funn de siste elleve årene (Bakken, 2019b). Andelen som oppgir at de trener, er i dag lik som for 30 år siden; åtte av ti trener minst én gang fast i uken (Bakken, 2019b). Disse funnene er like mellom kjønn, men det er et noe lavere nivå av fysisk aktivitet blant elever på videregående skole enn på ungdomsskolen. Dette sistnevnte sammenfaller også med at flere i ungdomsårene går over fra å drive trening i organisert idrett til å benytte seg av treningssentre (Bakken, 2019a, 2019b). Dette frafallet fra organisert idrett synes tydeligst blant jenter, og innehar også en betydelig sosial gradient. Den sosiale forskjellen i hvem som tidligere slutter med organisert idrett antas å ha sammenheng med økte kostnader for å kunne delta, og tid og ressurser det krever av foreldre mht. kjøring og henting (Bakken, 2019b).

Blant de som faller fra organisert idrett, er argumenter som tidspress, at andre venner sluttet, opplevelsen av at det ble for seriøst, at det ikke er moro lenger, eller skader blant de mest hyppig rapporterte (Bakken, 2019a). Og motsatt viser det seg at det er venner som gjør at man starter i idrett og at man fortsetter i idrett (Bakken, 2019a). Familiens interesser er også avgjørende, da det viser seg å være større sjanse for å holde seg i idretten dersom dette er en interesse som står sterkt i familien (Bakken, 2019a).

Tiltak som kan fremme bedre fysisk aktivitet hos barn og unge i Norge

Det er familien som har det grunnleggende ansvaret for at barna får anledning til å være fysisk aktive, men fordi de fleste små barn tilbringer store deler av sin våkentid i barnehagen, har barnehagen også stor innflytelse på barns aktivitetsvaner. Fysisk aktivitet bør innarbeides i barnehagens årsplaner og forankres hos alle ansatte og foreldre; og mens noen barnehager tilbyr et idrettsaktivt fokus (såkalte idrettsbarnehager), er fokus på bevegelsesglede noe alle barnehager kan få til (Lillehammer kommune, 2018). I dette arbeidet er det viktig at barnehagen legger til rette for at barnas bevegelsesglede og motoriske utvikling fremmes, hvilket kan kreve spesiell kunnskap om hvordan tilpasse aktivitetstilbudet til de enkelte barn ut fra deres funksjonelle behov, og etter hvert også ut fra deres preferanser. Erfaring viser at det er avgjørende at ansatte og foreldre er gode rollemodeller for at alle barn blir deltakende i de fysiske aktivitetene.

I motsetning til forslaget til regjeringen i 2021 om å fjerne kroppsøving som fellesfag (Ertesvåg & Røsvik, 2021), vil det å beholde kroppsøving som obligatorisk fag på alle trinn være helt sentralt for å forebygge inaktivitet og uhelse hos barn og unge. Når det er sagt, så er det behov for en stadig utvikling av innhold og presentasjon av kroppsøvingsfaget slik at enderesultatet knyttet til undervisningen ikke blir uheldige erfaringer ved det å ikke å mestre (Aftenposten mening, 2016; Aamli, 2019). Endringen av kroppsøvingsplanen, der øving og evaluering av idrettsferdigheter nedtones, og fokus på helse og bevegelsesglede fremmes, er et etterlengtet skritt i riktig retning (Utdanningsdirektoratet). Det er viktig at skolearenaen legger til rette for opplevelse av glede, funksjon og mestring knyttet til aktivitet, slik at det å være fysisk aktiv forblir en naturlig del av hverdagen.

Det må også bli enklere å være aktiv i hverdagen. Det betyr at myndighetene må legge til rette for aktivitet i nærmiljøet og trygge skoleveier, slik at barn og unge kan benytte aktiv transport og finne aktive fritidstilbud.

Norges idrettsforbund skal ha en sentral rolle når det gjelder å legge til rette for aktivitet/utøvelse av idrett for alle; uavhengig av foreldrenes inntekt, kulturelle bakgrunn, barnets funksjonsnivå, talent, etnisitet eller seksuell legning. I dag er frafallet alt for høyt i den viktige aldersgruppen 13 – 16 år. I denne aldersgruppen er det også en tydelig gradient i frafallet mht. sosioøkonomi og immigrasjonsstatus. Dette antyder at Norges idrettsforbund har en stor oppgave i å finne metoder og tilbud som holder flere unge i aktivitet lenger.

Alle foreldre ønsker å gjøre det beste for sine barn, og det er tydelig i undersøkelser at foreldre og venners vaner er sentrale for barn og unges valg når det gjelder aktivitet/inaktivitet (Dahl E et al., 2014). Det betyr at for unge som kommer fra familier hvor fysisk aktivitet ikke er en naturlig del av hverdagen, må det finnes stimuleringstiltak som gjør det mulig for barn og unge å oppleve motivasjon og lystbetont aktivitet. I dette ligger betydningen av at barnehage og skole skaper et godt forhold til og en god opplevelse av aktivitet, at lokalsamfunnet skaper muligheter for aktiv fritid, og at idrettsforbundet utarbeider tiltak og insentiver som gjør at lokale klubber kan ha et utvidet aktivitetstilbud – ikke bare for unge som ønsker satse og prestere i idrett.

«Tap for all del ikke lysten til å gå: jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag og går fra enhver sykdom; jeg har gått meg til mine beste tanker og jeg kjenner ingen tanke så tung at man ikke kan gå fra den. Selv om man gikk slik etter sin helbred at den bestandig var en stasjon foran – ville jeg likvel si: gå! Det er jo også så åpenbart at man dog ved å gå kommer velbefinnende så nær som deet er mulig, selv om man ikke når det helt – men ved å sitte stille, og jo mer man sitter stille, desto nærmere kommer illebefinnendeet. Bare i bevegelsen er sunnheten og helsen og finne.»

-Søren Kirkegaard, 1813-1855