Livskvalitet og gode liv

Sammendrag

De fleste ønsker et langt liv og et godt liv. Denne artikkelen fokuserer på gode liv. Hva skal til for at vi opplever livet som godt, og hva er kildene til dette gode livet? Hva er livskvalitet, hvilke begreper brukes innen feltet og hvordan kan vi måle det? Videre ser artikkelforfatterne på forholdet mellom psykisk helse og livskvalitet samt kildene til livskvalitet. Det eksisterer en rekke etablerte og validerte mål på livskvalitet som er utviklet for bruk blant voksne. Mange av dem fungerer også fint blant ungdom, men er ikke nødvendigvis tilpasset yngre barn. De senere årene er det også lansert egne skalaer for barn og unge. Måling kan være viktig for å monitorere nivå av livskvalitet over tid, for å kartlegge livskvalitet i ulike grupper og prioritere innsats. Dessuten er slik måling helt grunnleggende for å identifisere kilder til, og konsekvenser av, livskvalitet. Forebygging av psykiske problemer og lidelser kan bidra til god livskvalitet, og tiltak som fremmer komponenter som positive relasjoner og emosjoner, ­mening og mestring, kan forebygge psykiske vansker.

Livskvalitet

Forskning på livskvalitet har nærmest eksplodert de senere årene, og vi har i dag langt mer kunnskap på feltet enn for bare noen få år siden (Diener, Oishi, & Tay, 2018). Selv om det er opp til hver enkelt å definere hva som er viktig i eget liv, har forskning avdekket felles ingredienser i folks opplevelse av livskvalitet. Vi vet også langt mer om kilder til livskvalitet, om forholdet mellom livskvalitet og psykiske vansker, og om de positive konsekvensene av god livskvalitet.

Tenk deg en skala fra 0 til 10, hvor 0 er et verst tenkelig liv og 10 er et best mulig liv. Hvor vil du plassere ditt liv på denne skalaen? I Norge viser det seg at de fleste ­skårer over midtpunktet. Langt flere er fornøyd enn misfornøyd med livet. Dette i seg selv er viktig. I gjennomsnitt skårer folk rundt 7, og dette gjelder både barn, ungdom og voksne. Samtidig er det stor variasjon, og en betydelig andel rapporterer lave skårer, og dermed lav livstilfredshet. Barne- og ungdomsårene er preget av endring og utvikling, også i livskvalitet. Dette innebærer at mange opplever perioder med redusert livskvalitet og trivsel, men også at de fleste har det bra mesteparten av tiden.

Allerede i antikken var de greske filosofene opptatt av det gode liv og livskvalitet. Aristoteles mente at lykke var det ultimate mål i livet. I dag er livskvalitet inkludert i FNs bærekraftsmål, og lykke- og livskvalitetsforskning er en empirisk vitenskap som har generert ny og viktig kunnskap. I denne artikkelen skal vi se på flere sentrale spørsmål: Hva er livskvalitet, og hvilke begreper brukes innen feltet? Kan vi måle livskvalitet? Hva er forholdet mellom psykisk helse og livskvalitet, og hva er kildene til livskvalitet? Kan livskvalitet styrkes gjennom forebygging og helsefremmende arbeid?

Hva er livskvalitet?

Livskvalitet handler om det som gjør livet verdt å leve. Det handler om mer enn fravær av problemer, og inneholder tilstedeværelse av positive tilstander og ressurser. Det er også et poeng at livskvalitet inkluderer både å ha det bra og å fungere godt. Innen livskvalitetsfeltet er en rekke begreper lansert, og vi skal her gjennomgå noen av de mest sentrale (Diener et al., 2018; Helliwell & Aknin, 2018; Vitterso, 2016).

Livstilfredshet. Dette handler om en kognitiv vurdering av livet som godt eller ikke. Ofte fokuseres det på livet generelt, men vi snakker også om domene-spesifikk livstilfredshet. Dette kan inkludere å være fornøyd med kropp, familieliv, skole, venner eller andre livsområder.

Positive emosjoner. I motsetning til kognitiv livstilfredshet er dette følelsenes landskap. Vi kan oppleve glede, begeistring, interesse, trygghet og kjærlighet, og alle disse emosjonene betegnes gjerne som positive. Delvis er hver av dem unike og separate, men vi vet også at de henger sammen i betydelig grad.

Negative emosjoner. Tristhet, frykt og sinne er typiske eksempler på negative følelser. Disse er negative i den forstand at de kan gjøre vondt, psykisk sett. Samtidig har vi dem i vårt følelsesrepertoar fordi de kan være funksjonelle: de er der for å beskytte og hjelpe oss. Selv om de kan fungere som livskvalitetstyver, og god livskvalitet kjennetegnes ved lav frekvens av negative følelser, trenger vi også de negative følelsene.

Mening. I tillegg til opplevelse av livet som godt, og en god dose positive følelser (og færre negative) har nyere studier også fokusert mye på meningsopplevelse. Vi ønsker ikke bare at livet skal være godt, men også meningsfylt. Dette kan innebære å ha mål og retning, å være del av en større helhet, og at livet er givende.

Utvikling, vekst og bruk av egne potensialer. Livskvalitet kjennetegnes også av å være på vei mot noe – ens egen fjelltopp. Barn og unge (og voksne) trenger vekst og utvikling, å få til nye ting, å bevege seg mot et mål, lære noe nytt, og bruke sine egne talenter og ressurser.

Relasjonell livskvalitet. De senere årene har vi sett økt fokus på sosial og relasjonell livskvalitet. Mennesker er fundamentalt sosiale, og tilhørighet og tillit er sentrale relasjonelle komponenter. Barn og unge inngår i en rekke relasjonelle nettverk – skole, venner, familie. Velfungerende sosiale relasjoner er ofte viktige ingredienser i livskvalitet, og gir støtte, glede og læring. Gode relasjoner kan nærmest fungere som en styrking av det psykologiske immunforsvaret, og bidra til resiliens.

Akkurat som psykiske lidelser finnes i mange varianter har vi de senere årene blitt opptatt av mange typer livskvalitet, eller multi-livskvalitet. Det jobbes i retning av å utvikle klassifikasjonssystemer, litt tilsvarende diagnosessystemer for psykiske lidelser. Et sentralt skille går mellom det vi gjerne kaller hedonisk og eudaimonisk livskvalitet. Hedonisk livskvalitet (gresk: hēdonē=behag) inkluderer livstilfredshet og positive og negative emosjoner. Eudaimonisk livskvalitet (eu=god, daimon=ånd/demon) kommer også fra de greske filosofene. I dag brukes dette som et vidt begrep og inkluderer aspekter som mening, utvikling av potensialer, engasjement, vekst og gode relasjoner.

Hva er forholdet mellom engelske begreper som wellbeing og norske begreper som livskvalitet? På engelsk brukes gjerne wellbeing som generelt begrep, og med underbegreper som subjective wellbeing, psychological wellbeing og mental wellbeing. På norsk brukes noen ganger velvære eller trivsel, men ofte snakker vi om subjektiv livskvalitet, eller bare livskvalitet. Selv om dette direkte oversatt blir til quality of life, er det nokså vanlig å bruke livskvalitet som tilsvarende det engelske wellbeing. På liknende måte oversettes happiness med lykke, selv om disse begrepene kan ha noe ulike konnotasjoner på engelsk og norsk (Barstad & al.; Carlquist, 2015; Hansen, 2012).

Vi har utviklet en modell som illustrerer forholdet mellom noen typer positive og negative tilstander: The Wellbeing-illbeing Structural Model – WISM (Røysamb & Nes, 2018). Som figur 1 viser består modellen av en horisontal positiv-negativ akse, og en vertikal akse for stabilitet-endring. Når man har oppnådd et mål eller står ovenfor hendelser og eller personer som vi tolker som bra for oss, og disse representerer noe kjent og stabilt, er vi i en sone av «well-staying». Når vi beveger oss mot et ønsket mål, vi lærer noe nytt og vokser, er vi i en prosess som kan kalles «well-moving». Videre, når vi er på vei mot noe truende, eller et mulig tap, kjennetegnes denne prosessen som «ill-moving». Og til slutt, «ill-staying» innebærer tap eller stabilt fravær av noe vi setter pris på. God livskvalitet handler om å bevege seg mye på høyre side i figuren, men samtidig er også den venstre siden uunngåelig, og erfaringer derfra kan bidra til et rikt og meningsfylt liv.

Personer kan bevege seg rundt i dette todimensjonale rommet, og være på ulike steder for ulike livsområder. En ungdom kan være nyforelsket og begeistret («well-moving») på kjærlighetsfronten, men engstelig og bekymret («ill-moving») når det gjelder skole og forberedelser til eksamen. Denne modellen forteller ikke alt om livskvalitet, men kan være god å tenke med for noen ulike typer positive og negative tilstander.

Kan vi måle livskvalitet?

Ja, livskvalitet kan måles – på samme måte som vi kan måle psykiske plager, personlighetstrekk og holdninger. Men for å måle livskvalitet trenger vi klare definisjoner av begrepene vi ønsker å måle, og vi trenger reliable og valide målemetoder. Et av de mest brukte målene på livskvalitet er Satisfaction With Life Scale (SWLS), utviklet av Ed Diener og kolleger (Diener, Emmons, Larsen, & Griffin, 1985). Denne skalaen består av fem påstander som besvares fra 1 (svært uenig) til 7 (svært enig). Skalaen måler livstilfredshet, en generell vurdering av livet som helhet, og er benyttet i hundrevis av studier i en rekke land.

Satisfaction With Life Scale (SWLS)

Hvor enig er du i disse beskrivelsene? (sett ett kryss for hver linje)

Det eksisterer en rekke andre skalaer som måler ulike komponenter av subjektiv livskvalitet. For eksempel brukes ofte Positive and Negative Affect Schedule (PANAS) for å måle emosjoner (Watson, Clark, & Tellegen, 1988). The Psychological Wellbeing Scale (PWB) måler eudaimonisk livskvalitet og inkluderer subskalaer som autonomi, mestring, personlig vekst og positive relasjoner (Ryff & Keyes, 1995). The Meaning in Life Scale måler opplevelse av mening (Steger, Kashdan, Sullivan, & Lorentz, 2008). I Norge har Joar Vittersø utviklet Basic Emotions State/Trait Scales (BEST/BETTR) (Vitterso & Soholt, 2011), og vi har konstruert The Relationship Satisfaction Scale (RS) (Røysamb, Vitterso, & Tambs, 2014).

På oppdrag for Helsedirektoratet har en arbeidsgruppe utviklet et eget minimumsbatteri for måling av livskvalitet i store befolkningsstudier (Nes et al., 2018). Dette batteriet på 23 spørsmål inkluderer emosjoner, livstilfredshet, mening og sosiale relasjoner, samt bakgrunnsfaktorer, og er benyttet i store undersøkelser ved Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Folkehelseinstituttet (FHI). Batteriet kan også være egnet til å gjennomføre kommunale eller lokale undersøkelser av livskvalitet.

Selv om det i dag eksisterer en rekke etablerte og validerte mål på livskvalitet, er de fleste av disse utviklet for bruk blant voksne. Mange av dem fungerer også fint blant ungdom, men er ikke nødvendigvis tilpasset yngre barn. De senere årene er det imidlertid også lansert egne skalaer for barn og unge, slik som en barneversjon av SWLS (Gadermann, Schonert-Reichl, & Zumbo, 2010), KIDSCREEN (Ravens-Sieberer et al., 2007) og The Personal Wellbeing Index – School Children (Casas & Rees, 2015; Cummins & Lau, 2005). Måling kan være viktig for å monitorere nivå av livskvalitet over tid, for å kartlegge livskvalitet i ulike grupper og prioritere innsats. Dessuten er slik måling helt grunnleggende for å identifisere kilder til, og konsekvenser av, livskvalitet. De senere årene er det også igangsatt viktige intervensjonsstudier, hvor vi undersøker effekten av ulike tiltak og treningsprogram.

Livskvaliteten i Norge

Det er gjennomført flere store befolkningsstudier som inkluderer barn og unge. Ved NOVA/OsloMet gjennomføres regelmessig UngData-undersøkelser blant barn og unge fra 8. klasse til videregående skole. Dette er kommunale undersøkelser som gjennomføres i de fleste norske kommuner og fylker i samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusfeltet. UngData-rapporten fra 2020 viser generelt høyt nivå av livskvalitet blant deltakerne, og 85 % er tilfreds med livet. Deltakerne rapporterer også relativt høye skårer på engasjement, optimisme, mestring og selvfølelse. Samtidig har 15-21 % opplevd psykiske helseplager siste uke, og 7 % har vært utsatt for mobbing (Bakken, 2020). Rapporten gir et omfattende og sammensatt bilde av ungdomslivet, og synliggjør både et generelt nivå av god livskvalitet og psykisk helse, og samtidig at utsatte grupper har betydelige vansker (se ellers egen artikkel av Sletten & Bakken, med mer stoff fra Ungdata).

Fylkeshelseundersøkelsene (FHUS) ved FHI er et annet eksempel på slike studier, med fokus på voksne, men også unge fra 18-års alder (Nes et al., 2020). Disse gjennomføres fylkesvis, inneholder minimumsbatteriet for livskvalitet, og er besvart av nærmere 300 000 deltakere. I rapporten Gode liv i Norge – fra nord til sør presenteres en rekke funn fra FHUS i 2019. Generelt viser det seg at livstilfredsheten i gjennomsnitt er høy i befolkningen. På en skala fra 0 til 10 ligger gjennomsnitts-verdien på 7,5, men samtidig er det stor ulikhet og variasjon, og en betydelig andel (anslagsvis 16 %) betegnes som å ha lav livskvalitet.

Figur 2 illustrerer noen funn fra FHUS-dataene, basert på et sub-utvalg unge (18-25 år) og voksne (25-75 år). Deltakerne er bedt om å svare på følgende spørsmål: «Alt i alt, hvor fornøyd er du med livet ditt for tiden? Oppgi svaret på en skala fra 0-10, der 0 betyr ikke fornøyd i det hele tatt og 10 betyr svært fornøyd». Figur 2 viser fordelingen for de to gruppene. Begge har en tydelig opphopning til høyre, som indikerer at det store flertallet har høye skårer på livstilfredshet. Samtidig ser vi at de yngste har litt lavere skårer enn resten av befolkningen, og større andel med lave skårer. Ungdom og unge voksne har altså lavere livstilfredshet enn de eldre, med gjennomsnitt på henholdsvis 6,8 og 7,6.

Figur 3 viser igjen fordelingen blant de unge (18-25 år). De oransje stolpene viser andel som befinner seg de de ulike nivåene av livstilfredshet. For eksempel er det 4,4 % som rapporterer 3 og 20,1 % som svarer 7. Altså er de fleste langt mer fornøyd enn misfornøyd med livet. Samtidig ser vi også betydelig spredning, og til sammen ca. 24 % kan betegnes med moderat til lav livstilfredshet (skåre 5 eller lavere), og 15 % har lav skåre (4 eller lavere).

Hvordan henger opplevelsen av livstilfredshet sammen med psykiske vansker som depresjon og håpløshet? Den røde kurven i figuren angir prosentvis andel (høyre y-akse) som sier at de «Føler seg nedfor, deprimert eller fylt av håpløshet» nesten hver dag. Vi ser en klar sammenheng, slik at de som rapporterer lav livstilfredshet også rapporterer betydelige psykiske plager.

Livstilfredshet er ikke det motsatte av psykiske plager, og mange kan oppleve at livet er ganske bra selv om de strever med psykiske problemer. Men det er også en klar (negativ) sammenheng i den forstand at psykiske vansker kan operere som en livskvalitetstyv, og et høyt symptomnivå er i stor grad assosiert med redusert livstilfredshet.

Kilder til livskvalitet

World Happiness Report (Helliwell, Layard, Sachs, & De Neve, 2020) utgis årlig og gir en oversikt over livstilfredshet i 150 land, og de nordiske landene ligger her blant de øverste. Høye skårer i Norge gjelder generelt for både unge og eldre. På samfunnsnivå ser det ut til at den nordiske velferdsmodellen gir et godt grunnlag for at mange kan oppleve høy livskvalitet. I tillegg til velferdsordninger har vi høy grad av tillit, lav korrupsjon og høy sosial støtte. Samtidig er det betydelig individuelle forskjeller i livskvalitet – mens et flertall har det godt, er det en rekke utsatte grupper som ikke har det slik. Økonomiske vansker, ensomhet og utenforskap, diskriminering, vold og rus, psykiske lidelser og familiekriser kan være kilder til redusert livskvalitet.

En rekke studier har pekt på sosiale relasjoner som grunnleggende viktige for barn og unges livskvalitet (Helliwell & Aknin, 2018). Gode relasjoner kan inkludere trygg tilknytning, kjærlighet, omsorg, sosial støtte, deltakelse, humor og fortrolighet. Nettverk av relasjoner kan bestå av familie, slekt, venner, lærere, naboer og kjærester – og vi både påvirkes av, og påvirker, disse nettverkene. Relasjoner er ikke statiske, men utvikler seg over tid, og gir rom for viktige utviklingsprosesser.

Livskvalitet påvirkes i stor grad av miljøet – men også av våre genetiske disposisjoner (Nes & Røysamb, 2016; Røysamb & Nes, 2018). Vi skriver mer om dette i en annen artikkel (Nes & Røysamb, 2021), men vil her bare understreke betydningen av å akseptere at mennesker er forskjellige. Barn har forskjellig temperament, personlighet, preferanser og behov, og disse forskjellighetene er delvis genetiske. Ofte er det bedre å akseptere, og bli venn med seg selv, enn å forsøke å bli en annen. Det sosiale og fysiske miljøet kan gi rom for at disposisjoner, ressurser og potensialer kommer til utrykk, blir brukt og utviklet. Slik sett kan samspillet mellom genetiske potensialer og miljømessige utviklingsrom generere og fremme livskvalitet.

Forebygging, helsefremming og intervensjoner

Hvordan kan livskvalitet fremmes? Her er det viktig å skille mellom samfunnsnivå og individnivå. En rekke politiske beslutninger har sannsynligvis effekter på barn og unges livskvalitet. Tiltak mot fattigdom, utenforskap, mobbing, diskriminering og vold kan være eksempler. Andre tiltak som ikke retter seg spesielt mot unge eller livskvalitet kan også ha effekter, for eksempel arbeid mot sosial ulikhet eller klimaødeleggelse. For å kartlegge effektene av lokale, regionale og nasjonale tiltak er det nødvendig med monitorering av livskvaliteten, og her kan de nye befolkningsstudiene og spørreskjema-batteriene spille en viktig rolle.

At de nordiske landene skårer høyt på ulike livstilfredshetsmål, mens andre land skårer langt lavere, er også utrykk for at faktorer på samfunnsnivå betyr mye for livskvalitet. Som Tage Erlander, tidligere svensk statsminister, sa: «Politikernes oppgave er å bygge dansegulv, så menneskene kan danse sine liv». I dag har vi kunnskap om hvordan vi kan bygge gode dansegulv, og de nordiske landene er eksempler på en samfunnsorganisering som ivaretar mange – selv om vi fortsatt ser betydelig ulikhet i livskvalitet.

På individnivå er det dokumentert effekter av ulike øvelser eller treningsprogram. For eksempel, takknemlighetsøvelser som «Tre god ting» er vist å føre til økt livstilfredshet, positive emosjoner og reduserte depresjonssymptomer. Dette er en enkel øvelse som innebærer å tenke gjennom tre ting man er glad for, her og nå, eller mer generelt, hvorfor det er slik og hvordan det føles å dvele ved dette – og gjøre dette daglig over flere uker.

Et annet eksempel er «Hverdagsgledekurs», som bygger på britiske helsemyndigheters Five Ways to Wellbeing ­– her i landet igangsatt av Rådet for psykisk helse. Hverdagsgledekurs i frisklivssentraler og som webinar testes nå ut i flere studier. Dette programmet fokuserer mer på aktiviteter enn på tanke- og emosjonsmønstre, og inkluderer øvelser i fem aktivitetskategorier: 1) Sosiale relasjoner, 2) Aktivitet, 3) Tilstedeværelse, 4) Læring, og 5) Prososialitet («Knytte bånd», «Være aktiv», «Være oppmerksom», «Lære noe nytt», og «Gi»). Nyere studier har vist positive sammenhenger mellom hver av disse aktivitetene og livskvalitet (Mackay, Egli, Booker, & Prendergast, 2019). Pågående forskning undersøker effekten av aktivitetsøvelser, og det vil være behov for å videreutvikle programmene for både voksne og barn.

Livskvalitet er knyttet til god psykisk helse. Selv om livskvalitet ikke bare handler om fravær av psykiske lidelser, vet vi at faktorer som styrker livskvalitet beskytter mot psykiske vansker. Forebygging av psykiske problemer og lidelser kan bidra til god livskvalitet, og tiltak som fremmer komponenter som positive relasjoner og emosjoner, mening og mestring, kan forebygge psykiske vansker (Hofgaard, Nes, & Røysamb, 2021). Kunnskap om livskvalitetsfremming er viktig. Samtidig er det verdt å minne om at livet som barn og ung består av både gleder og problemer – noen av disse kan vi endre og andre må vi leve med. I tillegg kan problemer og kriser skape mestring, lærdom og vekst, og fungere som vendepunkter i en utviklingsprosess. Noen ganger er god livskvalitet ganske enkelt en bivirkning av å fungere godt, utvikle relasjoner, være aktiv og på vei mot noe. I en tidsalder med store globale utfordringer er det verdt å minne om at livskvalitet er kortreist og bærekraftig, og et fokus på barn og unges livskvalitet kan være en fundamentalt viktig investering for framtida.