Sammendrag
Overdrives kjønnsforskjeller i psykisk helse når man utelukkende bruker negative indikatorer? Studier viser at stadig flere unge rapporterer om angst- og depresjonsplager, og andelen som rapporterer om mange psykiske plager er nesten tre ganger så høy blant jenter som blant gutter. Åpenhet og hverdagsliggjøring av psykisk helse-begreper kan ha senket terskelen for å både erkjenne problemer og fortolke vanlige følelser i ungdomstiden som psykiske plager. Kjønnsforskjeller i psykisk helse kan skyldes at jenter og gutter reagerer på og håndterer stressorer ulikt. Forventninger til kjønn kan spille inn på jenters vurdering av egen mestring og engasjement. Jenter kan være mer villige til å rapportere om følelser – kanskje særlig negative følelser – fordi det passer bedre inn i et feminint enn i et maskulint ideal. Denne artikkelen ser nærmere på to spørsmålsbatterier fra Ungdata som kartlegger hvordan ungdom har det, men med motsatte fortegn. Jenter skårer da høyere enn gutter på alle de negativt vinklede spørsmålene, mens gutter skårer høyere enn jenter på alle de positivt formulerte spørsmålene.
Psykiske helseproblemer løftes ofte fram som en av de største folkehelseutfordringene blant unge (Meld. St. 19 (2018-2019), s. 171–173). Både norske og internasjonale studier fra de siste tiårene viser at stadig flere unge rapporterer om angst- og depresjonsplager. Særlig gjelder dette jenter (Collishaw, 2015; von Soest & Wichstrøm, 2014; Sletten & Bakken, 2016). Nyere norske studier viser at andelen som rapporterer om mange psykiske plager er nesten tre ganger så høy blant jenter som blant gutter (Bakken 2021, Rangul og Kvaløy 2020).
Hva selvrapporterte psykiske plager faktisk forteller om ungdoms psykiske helse og kjønnsforskjeller er omdiskutert. Med boka «Generasjon prestasjon» har psykolog Ole Jacob Madsen vært en tydelig stemme i denne debatten. Under overskriften «som man forsker, får man svar» hevder Madsen at ungdoms svar i selvrapporteringsundersøkelser må sees i sammenheng med større åpenhet om psykisk helse og at ord og begreper knyttet til psykiske helseplager har blitt en integrert del av hverdagsvokabularet (Madsen 2018). Åpenhet kan ha bidratt til å senke terskelen for å kjenne etter eller å innrømme for seg selv eller andre at man har et problem, mens hverdagsliggjøring av begreper rundt psykisk helse vil kunne føre til at flere enn før identifiserer og fortolker vanlige følelser i ungdomstiden som psykiske plager.
Marthe Schille-Rognmo (2018) argumenterer for at historien om deprimerte tenåringsjenter er en av de store folkehelsefortellingene i det 21. århundre. Fordi spørsmålsformuleringene i undersøkelser til ungdom gjelder en tematikk jentene allerede er assosiert med og skrevet inn i, er det ikke uventet at de svarer på en annen måte enn guttene, hevder hun. Dette kan tolkes som at jentene overrapporterer sine problemer, fordi de er påvirket av rådende kulturelle forestillinger om at jenter nærmest «skal slite litt med sin psyke». Og motsatt, når færre gutter enn jenter rapporterer om negative følelser, kan det skyldes at dette er følelser som i mindre grad hører hjemme i dominerende fortellinger om hva det vil si å være en ung gutt (Madsen 2018, Schille-Rognmo 2017). Poenget er at dersom gutter forventer at det er få andre gutter som har det på samme måte som dem selv, vil de ikke tillate seg å kjenne på vanskelige følelser og/eller de ønsker ikke å rapportere om det i undersøkelser.
Dersom dette er tilfelle, vil det være rimelig å forvente at kjønnsforskjeller i psykisk helse vil variere avhengig av hvordan det blir kartlagt og at kjønnsforskjellene vil være større dersom man kartlegger psykisk helse gjennom negativt formulerte spørsmål om plager, enn ved formuleringer som viser til de mer positive sidene ved psykisk helse. I denne artikkelen vil vi undersøke om det er slik. Vi spør: hvordan varierer kjønnsforskjellene i selvrapportert psykisk helse når man spør om psykiske helseplager versus spørsmål som fanger opp god livskvalitet og hvor tilfreds ungdom er med livet sitt? Og varierer graden av kjønnsforskjell med ungdommenes alder?
For å undersøke dette bruker vi data fra Ungdata-undersøkelser gjennomført i 2020 og 2021, der nærmere 150.000 elever i ungdomsskolen og videregående skole fra store deler av landet deltok. I disse undersøkelsene finnes det både spørsmål om psykiske helseplager (som tristhet, følelsen av at alt er et slit, anspenthet, bekymringer, framtidspessimisme og søvnproblemer) og spørsmål som fanger opp god livskvalitet (som glede, engasjement, energi, framtidsoptimisme, mestring, følelsen av å være nyttig og livstilfredshet).
Kjønnsforskjeller i psykisk helse starter i ungdomstiden
At det er kjønnsforskjeller i psykiske helseplager, er et veletablert funn. Generelt opplever langt flere kvinner enn menn angst, depresjon og andre internaliserende psykiske vansker. Studier viser at kjønnsforskjellene typisk kommer til syne tidlig i ungdomsfasen (Priess et al. 2009). I denne perioden øker omfanget av psykiske plager mest hos jenter, og det er to til tre ganger så mange jenter som gutter, som har en depresjonsdiagnose i tenårene (FHI 2018). Omtrent samme utviklingsmønster finner man i selvrapporteringsstudier. Tidligere studier har funnet at forskjellen mellom jenter og gutter i rapporterte plager øker rundt 13-14 års alderen (Wichstrøm 1999, Torsheim et al. 2006).
Det kan være flere grunner til at omfanget av psykiske plager øker gjennom ungdomsårene. Dette er en periode for utforskning av egen identitet, samtidig som det skjer store endringer fysisk og mentalt. Mange møter nye utfordringer som skal håndteres, i familien, på skolen, blant de jevnaldrende eller i fritiden. Tenåringsfasen er også en periode der mange gjør sine første seksuelle erfaringer og der en del begynner å eksperimentere med rusmidler og normbrytende handlinger. Mye av dette vil være likt for jenter og gutter, men ungdomstiden er også en periode i livet der kjønn og kjønnsroller kan få økt betydning. Allerede på 1980-tallet lanserte forskerne Hill og Lynch «the gender intensification hypothesis» (Hill og Lynch 1983). Ifølge teorien oppsto nye forskjeller mellom jenter og gutter i ungdomsfasen fordi de unge møtte økt press om å tilpasse seg feminine og maskuline idealer. Tradisjonelt har feminitet (emphasized femininity) vært forbundet med idealer som underdanighet, omsorgsfull og emosjonell sensitivitet, mens maskulinitet (hegemonic masculinity) har vært forbundet med selvsikkerhet, konkurransementalitet og uavhengighet (Connell 1995). Denne typen idealer kan virke utdatert og mindre egnet til å forklare forskjeller blant norsk ungdom. Nyere forskning viser for eksempel at barn og unge i dag har mindre kjønnsdelte erfaringer i hverdagen enn tidligere (Nielsen og Thorne 2014). Det er mer rom for omsorg og det å snakke om følelser blant gutter, samtidig som det er større aksept for individualisme og konkurransementalitet blant jenter (Nielsen 2009).
Selv om kjønnsrollene er og har vært i endring, kan vi ikke utelukke at ulikhet i forventninger til gutter og jenter har betydning for psykisk helse. Studier viser blant annet at langt flere jenter enn gutter opplever press i hverdagen, noe som særlig gjelder stress knyttet til egen kropp og til skoleprestasjoner (Bakken, Sletten & Eriksen 2018). To forklaringsmodeller knyttet til kjønnsroller og stress dominerer i forskningslitteraturen (Rosenfield og Mouzon 2013). Den første handler om ulikhet i hva jenter og gutter utsettes for («the differential exposure hypothesis»). Teorien går ut på at jenter og gutter møter ulike krav og forventninger og har ulike oppgaver i hverdagen i kraft av kjønnsroller. Forskere har blant annet argumentert for at det er større avvik mellom kroppsidealer og de endringene som skjer i puberteten for jenter enn for gutter (Wichstrøm 1999). Kjønn kan også forme hva ulike stressorer betyr og hvordan de fortolkes. Hvis jenter for eksempel i større grad enn gutter forventer at det å lykkes i skole og utdanning vil ha stor betydning for framtiden – kan krav og utfordringer i skolesammenheng påvirke deres mentale helse i større grad enn for guttene. Forskere har blant annet vært opptatt av at mange unge jenter i dag utsettes for et dobbeltpress, der de både forventes å leve opp til mer tradisjonelt maskuline idealer som konkurranse og selvhevdelse og til feminine idealer og strenge krav til utseende (West og Sweeting, 2003; Smolak, 2004).
Den andre hovedteorien handler om ulikhet i hvordan jenter og gutter reagerer på og håndterer stressorer (the differential vulnerability hypothesis) (Day og Livingstone 2003). Da handler det om at menn anses som mer kontrollerte og at de oftere bruker problemfokuserte mestringsstrategier der hovedpoenget er å endre stressorene. Kvinner antas derimot å være mer ekspressive og i større grad bruke emosjonelle strategier rettet mot oppfattelsen av stressoren (Rosenfield og Mouzon 2013). Argumentet er at jenter og gutter er ulikt disponert for mestringsstrategier som et resultat av kjønnssosialisering, og at jenters problemer dermed i større grad kommer til utrykk som internaliserende vansker. I praksis kan det imidlertid være vanskelig å skille de to typene av forklaringer fra hverandre. Når menn og kvinner bruker ulike mestringsstrategier kan det også henge sammen med at de utsettes for ulike typer stressorer, som igjen legger til rette for ulike mestringsstrategier.
Negative og positive mål på psykisk helse
Verdens helseorganisasjon definerer psykisk helse som mer enn fraværet av psykiske plager (WHO, 2018). Psykisk helse handler også om positive følelser og det å kunne håndtere stress, få brukt evnene sine og være en bidragsyter i samfunnet. Definert på denne måten ligner psykisk helse-definisjonen på det vi ofte forbinder med ordet livskvalitet – å ha et godt liv. Hvordan livskvalitet best måles er ikke gitt, og det finnes ulike tilnærminger (se. f.eks. Lippman m.fl. 2009, Carquist 2015, Barstad 2016 for en oversikt). Skillet går blant annet mellom subjektive indikatorer (livskvalitet som indre mentale, psykologiske eller opplevelsesmessige tilstander) og objektive indikatorer (livskvalitet som ytre forhold uavhengig av individets vurdering). De siste tiårene har det videre vært en dreining i forskningslitteraturen mot salutogene perspektiv – det vil si en interesse for det som fremmer god helse, gir mestring og velvære, framfor risikofaktorer og sykdom. (jf. Antonovsky 1996). Med en slik tilnærming følger også en større vekt på positive framfor negative indikatorer (Ommundsen et. al. 2014).
Når det gjelder positive indikatorer, kan vi grovt skille mellom tre typer av tilnærminger: hedonismeteorier som vektlegger affektive tilstander som tilstedeværelse av behagelige følelser og fravær av ubehag, livstilfredshetsteorier som i større grad vektlegger kognitive elementer og positive vurderinger av eget liv og såkalte eudaimoniske teorier, som vektlegger god fungering, som det å oppleve mestring, mening, engasjement, og å oppfylle sitt potensiale (f.eks. Carquist 2015, Barstad 2016). Selv om det i praksis vil være flytende overganger mellom de ulike tilnærmingene, kan de likevel tenkes å gi litt ulike utslag for gutter og jenter. Det kan for eksempel være at spørsmål om følelser – uansett om de er positivt eller negativt formulert – vil kunne oppleves som mer relevante for jenter enn gutter. Videre vet vi fra tidligere forskning at flere jenter enn gutter gir uttrykk for å ha et dårlig selvbilde (f.eks. Quatman & Watson 2001, von Soest mfl. 2016). Denne typen kjønnsforskjeller kan spille inn i vurdering av egen mestring og engasjement i hverdagen, noe som kan tenkes å gi utslag på spørsmål som fanger opp eudaimoniske tilnærminger.
Tradisjonelt har det vært forsket mer på kjønnsforskjeller i dysfunksjon og plager knyttet til psykiske helse og mindre på de positive sidene ved gutters og jenters psykiske helse, slik som mestring, gode opplevelser og positive vurderinger av eget liv (Huppert og Wittington 2003). I en ny studie har imidlertid Campell og kollegaer (2021) undersøkt kjønnsforskjeller i psykisk helse gjennom data fra den internasjonale PISA-undersøkelsen, der over en halv million 15-åringer fra 73 land deltok. Det ble brukt fire typer utfallsmål: 1) psykiske plager, 2) hedonistiske følelser (opplevelse av lykke, glede), 3) livstilfredshet og 4) eudaimoniske følelser (opplevelse av mening, mestring). Studien viste at jenter i gjennomsnitt rapporterte om dårligere psykisk helse på tvers av alle typer utfallsmål. Målene på livstilfredshet og psykiske plager ga imidlertid større kjønnsforskjeller enn de hedonistiske og eudaimoniske livskvalitetsmålene. Mens jenter i alle de 73 landene hadde høyere skåre på psykiske plager (det negative målet) enn gutter, var det eksempler på enkeltland hvor de positive målene på psykisk helse viste motsatte kjønnsforskjeller – med et høyere nivå av positive følelser og livstilfredshet blant jenter enn gutter. Data fra Norge finnes ikke i denne studien, men resultatene fra de andre nordiske landene tyder på at disse er blant de landene med størst kjønnsforskjeller i ungdommers psykiske helse, der altså jentene kommer dårligere ut enn guttene.
Et annet poeng var at det avhengig av hvilke mål på psykisk helse som ble brukt varierte hvor i fordelingen på en indeks kjønnsforskjellen oppsto. Jenter rapporterte i mindre grad enn gutter høyeste skåre på livstilfredshet, men hadde ikke i særlig grad lave skårer på livstilfredshetsskalaen. Dette indikerer at det kan ha en betydning for hvordan kjønnsforskjellene framstår om vi for eksempel sammenligner andelene med et høyt eller lavt nivå av plager, eller viser gjennomsnittstall.
Negativt og positivt vinklede spørsmål om psykisk helse i Ungdata
En viktig målsetting med spørreundersøkelsen Ungdata er å gi et bilde av hvordan ungdom i Norge har det. I tillegg til å kartlegge hva ungdom gjør i fritiden, inneholder spørreskjemaet en rekke spørsmål om hvordan de har det med meg selv, om deres selvbilde, om trivsel på skolen og i nærmiljøet, om hvor fornøyd de er med foreldre, venner, egen kropp og om stress og press. I denne artikkelen vil vi se nærmere på to batterier av spørsmål, som begge kartlegger hvordan ungdom har det, men med motsatte fortegn. I tillegg bruker vi et generelt spørsmål om hvor tilfreds ungdom er med livet sitt
Det ene batteriet har vært med siden Ungdata startet i 2010, og har til hensikt å kartlegge hvor mange som opplever ulike former for psykiske helseplager. Batteriet består av seks ledd, der ungdommene blir bedt om å krysse av for om de har vært plaget av noe av dette i løpet av den siste uka: følt at alt er et slit, hatt søvnproblemer, følt deg ulykkelig trist og deprimert, følt håpløshet med tanke på framtida, følt deg stiv eller anspent, bekymret deg for mye om ting. Svarskalaen er firedelt; «ikke plaget i det hele tatt», «lite plaget», «mye plaget» og «veldig mye plaget». Instrumentet er hentet fra to velbrukte skalaer, Hopkins Symptom Checklist (Derogatis, 1982; Derogatis, Lipman, Rickels, Uhlenhuth, & Covi, 1974) og Depressive Mood Inventory (Kandel & Davies, 1982). En kortversjon av skalaene har vært validert for bruk i undersøkelser med ungdom som respondenter (B. H. Strand, Dalgard, Tambs, & Rognerud, 2003; Tambs & Moum, 1993), og har tidligere har vært med blant annet i Ung i Norge-undersøkelsene (Lars Wichstrøm, 1995).
Det andre batteriet ble inkludert etter en revisjon av spørreskjemaet i 2020. Batteriet kan likne på spørsmålene om psykiske plager, men utsagnene er motsatt formulert for å fange opp det vi ofte tenker på som god livskvalitet, det vil si positive følelser og opplevelser. I spørreskjemaet blir ungdommene bedt om å tenke over hvor ofte de har vært glad, vært engasjert, hatt masse energi, vært optimistisk om framtida, følt seg nyttig og følt at de mestrer ting. Tidsrammen er den siste uka og de blir bedt om å krysse av for om de har opplevd dette «hele tiden», «ofte», «en del av tiden», «sjelden» eller «ikke i det hele tatt». Spørsmålene er utviklet spesielt for Ungdata, men er basert på et større arbeid som er gjort for å kartlegge livskvalitet i den voksne befolkningen, der man har vært opptatt av å måle både den hedonistiske og den eudaimoniske siden av livskvalitetsbegrepet (Barstad 2016). I dette batteriet er hedonistisk livskvalitet fanget opp gjennom spørsmålene om glede, energi og framtidsoptimisme, mens eudaimonisk livskvalitet er fanget opp gjennom spørsmål om engasjement og følelsen av å føle seg nyttig og mestre ting. I analysene har vi også med et spørsmål om livstilfredshet, der ungdom på en skala fra 0 til 10 blir bedt om å angi hvor tilfreds de er med livet sitt. 0 representerer det verst tenkelig livet de kan tenke seg og 10 betyr det best tenkelig livet. De blir spurt om hvor de vil plassere livet sitt nå for tiden på en slik skala.
Siden antall svarkategorier varierer mellom de ulike spørsmålene (fire for psykiske plager, elleve for livstilfredshet og fem på de andre målene på god livskvalitet), har vi foretatt en omkoding slik at de enklere kan sammenliknes. Alle spørsmålene er standardisert etter den såkalte POMP-metoden, slik at svaralternativene på begge skalaene har 0 som laveste og 100 som høyeste verdi. Den femdelte skalaen er kodet slik at ungdommene – avhengig av hvilket svar de ga – enten får verdien 0, 25, 50, 75 eller 100. Den firedelte skalaen er kodet slik at ungdommen enten får verdien 0, 33.3, 66.6 eller 100. Den 11-delte skalaen er delt inn fra 0, 10, 20 osv. til 100. Det er laget tre samlemål, for henholdsvis psykiske plager, hedonistisk livskvalitet og eudaimonisk livskvalitet. Disse er laget ved å beregne gjennomsnittlig skåre basert på de spørsmålene som inngår i hvert av målene.
Jenter rapporterer om lavere livskvalitet også når målene er positivt vinklet
I Tabell 1 har vi beregnet gjennomsnittlig skåre på hvert av spørsmålene. For hvert spørsmål har vi undersøkt hvordan gutter og jenter i gjennomsnitt skårer og rangert alle spørsmålene etter hvor stor den absolutte kjønnsforskjellen er på hvert spørsmål. Resultatene viser at jenter skårer høyere enn gutter på alle de negativt vinklede spørsmålene, mens gutter skårer høyere enn jenter, på alle de positivt formulerte spørsmålene.
Et annet funn fra Tabell 1, og som også er tråd med studien til Campbell mfl., er at avstanden mellom gutter og jenter er større for de negative målene enn for de positive. Størst kjønnsforskjell er det knyttet til det å bekymre seg og til følelsen av at alt er et slit. Også de andre spørsmålene som fanger opp negative følelser, kommer høyt på listen over spørsmål med størst kjønnsforskjeller. Blant de positivt formulerte spørsmålene, er det de to som direkte måler følelser – følelsen av å mestre ting og følelsen av å være nyttig – som gir størst gjennomsnittlig forskjell mellom jenter og gutter. Aller minst kjønnsforskjeller er det knyttet til det å være glad og til det å være engasjert, deretter kommer det å ha energi og det å ha søvnproblemer. Ingen av disse indikatorene inneholder ordet føle, og de representerer i mindre grad enn mange av de andre positive indikatorene en vurdering av ens egen person.
Noen av spørsmålene kan være interessante å sammenligne parvis, fordi de representerer mer eller mindre den samme tilstanden, bare med motsatt fortegn. Ser vi for eksempel på hva gutter og jenter svarte på indikatorparet «vært glad» og «følt seg ulykkelig, trist eller deprimert», er kjønnsforskjellen betydelig større for den negativt vinklede indikatoren. Det er vanskelig å si noe sikkert om hva dette skyldes. En mulig forklaring kan være at det negativt vinklede utsagnet inkluderer ordet «følt» og at dette ordet generelt appellerer mer til unge jenter enn gutter. Dette er trolig ikke hele forklaringen, da indikatorparet «vært optimistisk med tanke på framtida» og «følt håpløshet med tanke på framtida» har omtrent lik størrelse på kjønnsforskjellen. Dette til tross for at det negativt formulerte spørsmålet inneholder ordet «føle».
Kjønnsforskjellene reduseres noe i løpet av ungdomstiden
Tidligere forskning har vist at kjønnsforskjeller i psykisk helse typisk oppstår tidlig i ungdomsperioden, og vi vet at omfanget av selvrapporterte plager øker med alderen. Finner vi et tilsvarende mønster ved bruk av positive indikatorer?
Figur 1 viser at det er en tendens til at den psykiske helsen blir noe dårligere når ungdommene blir eldre. Det er imidlertid først og fremst plagene som øker, mens alder ikke har så stor betydning for de positive sidene ved psykisk helse. Blant jenter er det bare marginale forskjeller etter alder for de positive spørsmålene, og nesten alle endringene kan spores tilbake til forskjeller mellom elever på 8. og 9. trinn. For guttene er funnene mer konsistente, i den forstand at det er flere som blir plaget og færre som opplever god livskvalitet med økende alder gjennom hele tenåringsfasen.
Når det gjelder psykiske plager, øker omfanget omtrent like mye for gutter og jenter i den aldersperioden som studeres her, men utviklingstakten er litt ulik. For jentene har hele økningen skjedd før de begynner på videregående, mens guttenes økning skjer mer eller mindre jevnt gjennom hele aldersperioden. På alle trinn er det likevel slik at jenter i gjennomsnitt rapporterer høyere nivå av plager og lavere nivå av livstilfredshet, hedonistisk og eudaimonisk livskvalitet enn gutter.
Omtrent lik avstand mellom gutter og jenter i begge ender av skalaene
Hva så med spredningen? Er kjønnsforskjellene «på toppen» av de ulike skalaene like store som i andre deler av fordelingen? Vi undersøkte dette ved å kode om alle målene i tre grupper: de med lav skåre (0-33 på skalaen fra 0-100), de med middels skåre (33-66) og de med høy skåre (67-100).
Figur 2 viser andelen gutter og jenter som befinner seg på ulike nivåer. Hovedinntrykket er at det er betydelige kjønnsforskjeller i begge ender av alle de fire skalaene og at dette gjelder uansett om spørsmålene er negativt eller positivt formulert. Relativt sett framstår forskjellen likevel størst når vi setter søkelys på den enden av skalaene som representerer dårlig psykisk helse. Andelen med henholdsvis høy skåre på det negative målet og lav skåre på de positivt vinklede målene, er mer enn dobbelt så stor blant jenter.
Det kan være vanskelig å bedømme størrelsen på kjønnsforskjellene opp mot hverandre siden det er langt flere med god psykisk helse enn med dårlig. I Tabell 2 har vi derfor beregnet oddsrater (OR), som gir et bedre sammenlikningsgrunnlag. Oddsratene viser forholdet mellom oddsen for at en gutt og jente havner i kategoriene for henholdsvis lav og høy livskvalitet. Resultatene bekrefter det vi har sett tidligere, at kjønnsforskjellene er størst (både i topp og bunn av skalaen) for målet basert på de negativt formulerte spørsmålene. Oddsraten ligger noe over tre for psykiske plager og noe over to for målet på livstilfredshet der kjønnsforskjellen er minst. Samtidig er det verdt å merke seg at det er noe variasjon i størrelsen på kjønnsforskjellene mellom de tre positive målene og at kjønnsforskjellen for det eudaimoniske livskvalitetsmålet er bare marginalt lavere enn for psykiske plager.
Har gutter det bedre enn jenter?
Utgangspunktet for artikkelen var en undring om kjønnsforskjeller i psykisk helse overdrives når man utelukkende bruker negative indikatorer på psykisk helse. Analysene i artikkelen gir en viss støtte til dette synet. Generelt framstår avstanden mellom gutter og jenters rapporterte psykiske helse noe større når vi bruker negativt vinklede mål sammenlignet med positivt vinklede mål. Samtidig ser dette ikke bare ut til å handle om at målene er negativt eller positivt vinklet. Det er særlig to trekk ved jenters og gutters svaratferd som kommer til syne. Spørsmål som inneholder formuleringer som «å føle» eller «bekymre seg» gir en større kjønnsforskjell. Det samme gjelder spørsmål der svaret innebærer en positiv vurdering av egen mestring og nytte.
Som nevnt har det tidligere vært foreslått at kjønnsforskjeller i psykisk helse kan skyldes at jenter og gutter reagerer på og håndterer stressorer ulikt. En variant av en slik forklaring kan være at jenter er mer villige til å rapportere om følelser – og da kanskje særlig negative følelser – fordi det passer bedre inn i et feminint enn i et maskulint ideal. I den grad det er færre fordommer mot det å kjenne på plager og bekymringer blant jenter enn gutter, har jenter sannsynligvis lettere for å anerkjenne dem og å rapportere om dem i et spørreskjema. I et slikt scenario kan det å kun spørre om negative følelser bidra til å overdrive kjønnsforskjeller. Samtidig får vi også en indikasjon på at positive indikatorer med en eudaimonisk tilnærming kan virke på omtrent samme måte. Forventninger til kjønn kan dermed også spille inn på jenters vurdering av egen mestring og engasjement i hverdagen. Det oppfattes gjerne som et feminint trekk å være beskjeden på egne vegne, mens maskulinitet i større grad forbindes med selvsikkerhet.
Analysene viser også noen andre mønstre det er verdt å merke seg. Mens gutters psykiske helse gradvis synker fra begynnelsen av ungdomstrinnet til siste år i videregående, er nivået på jenters psykiske helse mer stabil i denne perioden, i hvert fall fra 10. trinn og utover. Dette forteller oss for det første at kjønnsforskjellene i jenters disfavør oppstår tidlig og etableres før ungdomstrinnet. For å forstå mer av hvordan kjønnsforskjeller i psykisk helse utvikler seg, bør vi sannsynligvis se lengre ned i alder enn det som er gjort her og på overgangen mellom barndom og ungdomstid. For det andre bør vi være oppmerksomme på hva som skjer med gutters psykiske helse i løpet av ungdomstiden. Selv om de generelt kommer bedre ut enn jenter, skjer det større endringer med guttene gjennom hele denne perioden – og da særlig for det som har med de eudaimoniske sidene ved livskvalitet å gjøre. Hvordan dette henger sammen med gutters trivsel og prestasjoner i skolen er et interessant spørsmål for videre forskning.
Kan vi så utelukke at gutter i gjennomsnitt har det bedre enn jenter? Nei, ikke på bakgrunn av analysene i denne artikkelen. Selv om avstanden mellom gutter og jenter til en viss grad varierer med hvordan psykisk helse blir målt, viser det seg at jenter rapporterer om dårligere livskvalitet uansett hvordan det blir målt – uavhengig av om spørsmålene er positivt eller negativt vinklet og uavhengig av om de inneholder ord som «føler» eller en vurdering av mestring eller nytte. Samtidig er det verdt å understreke at uansett hvilke mål som brukes, rapporterer det store flertallet av både gutter og jenter at de har en relativt god psykisk helse.
