Lukk

Fakta

Perspektiver

Hvordan framstille den psykiske helsetilstanden blant barn og unge?

Den psykiske helsen blant barn og unge omfatter aller aspekter ved psykologisk utvikling, psykiske plager og livskvalitet.

Barn og ungdoms psykiske tilstand eller helse er et resultat av biopsykososiale prosesser og har mange forklaringsfaktorer.

I denne rapporten belyser vi tilstanden grafisk med grunnlag i spørreundersøkelser og offentlig tilgjengelig statistikk.

Noen av undersøkelsene det vises til er ikke direkte knyttet til psykisk helse, men gir informasjon om livsstil, atferd og andre faktorer som er knyttet til den psykiske helsetilstanden blant barn og unge.

 

Ulike typer undersøkelser

Barn og unges psykiske helsetilstand blir påvirket av samfunnsutviklingen. Som gruppe påvirkes barn og unge av de samme utviklingstrekkene. Et eksempel på dette er at det har blitt økt åpenhet om psykiske plager. Et slikt samfunnstrekk kan bidra til å forklare endringer i forekomsten av psykiske plager over tid. Endrede samfunnstrekk kan likevel påvirke individene forskjellig.

Effekter som varierer mellom grupper og individer blir studert ved å samle inn data fra de samme individene på flere ulike tidspunkter. Dette kalles longitudinelle undersøkelser.

Kohorteffekter studeres og fremstilles grafisk gjennom tidsserier og det er det som hovedsakelig benyttes i denne rapporten.

 

Om datakildene

En svært viktig datakilde for å beskrive utviklingen er forekomst av psykiske plager og lidelser. I denne rapporten benyttes data fra Norsk pasientregister. Pasientregisteret har data om diagnoser som er stilt i spesialisthelsetjenesten. Vi drøfter ikke i rapporten nærmere svakheter og styrker ved å bruke pasientregisteret som grunnlag for å drøfte forekomsten av psykisk uhelse blant barn og unge.

De viktigste øvrige kildene som benyttes for muligens å forklare endringer i omfanget og tilstanden av psykisk helse, atferd og livsstil er data fra Ungdataundersøkelsene (NOVA), Ung-Hunt (NTNU), Statistisk Sentralbyrå (Barn og unge) og Folkehelseinstituttets (FHI) statistikkbank, temarapporter og folkehelseprofiler.

 

Psykens byggesteiner/Fellesskap

Mulige forklaringer bak økningen i selvrapporterte psykiske plager og lidelser

Siden 2011 har det vært en økning i selvrapporterte plager og diagnostiserte psykiske lidelser. Det er ikke sikker kunnskap om hva årsakene er.

Det er mange hypoteser som forsøker å kaste lys over sammenhenger mellom økning i plager og endringer i viktige samfunnsmessige forhold.

Økningen i rapporterte psykiske plager og lidelser startet på samme tid som smarttelefoner og sosiale medier ble en viktig del av barn og unges hverdag omkring 2010-2011. Økt skjermbruk blant barn og unge er for eksempel èn mulig delforklaring og som det er stor interesse for både i forskningsmiljøer og i offentligheten.

Det finnes imidlertid få longitudinelle studier som kan brukes til å studere årsakssammenhenger. En av få slike studier er Mitt-Liv studien ved Folkehelseinstituttet som viser en moderat sammenheng mellom tidsbruk på sosiale medier og senere utvikling av depressive symptomer og atferdsproblemer. Skjermbruk kan også påvirke psykisk helse indirekte gjennom å redusere nattesøvn.

Det har – naturligvis – også skjedd andre vesentlige endringer i ungdommers liv som kan påvirke deres psykiske helse, herunder vennskapets betydning. Sammenlignet med tidligere generasjoner tyder data fra Ungdata på at dagens ungdommer tilbringer mer tid med foreldrene og mindre tid sammen med venner. De har mindre sex, dater mindre og har færre kjærester. Er det positivt eller negativt? Er forresten omfattende vokseninvolvering positivt eller negativt?

Med hensyn til andre vesentlige samfunnsforhold som kan påvirke barn og ungdommers psykiske helse så drøftes dette i kapitlene 4 og 5.

 

Relasjoner/Overganger

Data om barn og unges livssituasjon under pandemien

I kapitlene 4 og 5 er mange av temaene knyttet til omsorg, barnehage og skole.

Under og etter pandemien er det blitt publisert resultater fra flere større spørreundersøkelser som belyser hvordan barn og unge har hatt det under pandemien. De mest omfattende av disse undersøkelsene er nok Elevundersøkelsen og Ungdataundersøkelsem som begge er store nettbaserte spørreundersøkelser med omfattende data fra 2021.

I Elevundersøkelsen blir det stilt spørsmål til elever som går fra og med 5. klasse til og med videregående skole om blant annet om mobbing (både fysisk og digitalt), skoletrivsel og ensomhet. Resultater presenteres på nasjonalt nivå. Overordnet viser tallene stor grad av stabilitet sammenlignet med tidligere år.

På de fleste områdene som er kartlagt gjennom Ungdataundersøkelsen i 2021 viser det seg at utviklingen har gått mer i retning av kontinuitet enn klare brudd eller større endringer. Det betyr ikke at pandemien har gått upåaktet hen; det store flertallet av norsk ungdom opplevde at pandemien påvirket livene deres i negativ retning, og det har gått mest utover fritidsaktivitetene og de sosiale møtene. Samtidig har pandemien virket veldig ulikt på ulike grupper av ungdom. På områder som vennskap, familie, framtidsoptimisme og vold gir imidlertid data fra Ungdata få tegn til at pandemien har påvirket de store tallene i negativ retning.

Folkehelseinstituttet måler livssituasjonen, herunder livskvaliteten, gjennom Fylkeshelseundersøkelsene Det ser ut til at pandemien og smitteverntiltakene har påvirket livskvaliteten i befolkningen negativt. Studenter og skoleelever er mindre fornøyd og mer bekymret enn andre grupper. Denne utviklingen ser ut til å ha blitt forsterket under pandemien.