Forskere har bevist at glede er blant de mest smittsomme tilstandene et menneske kan ha. Og en av de mest effektive kildene til egen glede, er å glede andre. Dette må være tidenes vinn-vinn-situasjon: Hver gang du gjør noe for å glede en annen, gjør du samtidig noe for å glede deg selv, som igjen gleder andre gjennom smitteeffekten. Gi av deg selv, din tid og din energi til noen som trenger det. Smil oftere, vis takknemlighet, hjelp en fremmed, send en blomst, husk på bursdager og skru igjen klagekrana. Klaging er slitsomt, men glede er smittsomt!
De fleste menneskers liv er langt mer kompliserte enn det kan se ut som fra utsiden. Vi har en tendens til å se andre menneskers handlinger som et direkte resultat av personligheten deres, og glemmer ofte hvordan eksterne, situasjonsbestemtefaktorer kan påvirke oppførselen deres. En mann som sniker i køen på Rimi er ikke nødvendigvis frekk, han må kanskje bare rekke å hente i barnehagen før den stenger. Prøv å ikke dømme andre for hardt når de gjør noe du synes er feil, og vær like overbærende med andre som du er med deg selv. Det blir færre ting å irritere seg over om man har en raus innstilling.
Personer som har det vanskelig, får det ofte bedre av at noen bare er der. Den som sliter kan ha vanskelig for å snakke om de vonde følelsene sine, men vær til stede og vis at du vil hjelpe når, og hvis, han eller hun ønsker å åpne seg. Ikke vær redd for å hjelpe. Det er aldri galt å spørre om hvordan noen har det. Vis at du bryr deg og har tid til å lytte. Ta initiativ til hyggelige aktiviteter, som å gå en tur sammen, gå på kafé, eller noe annet den andre liker. Tilby hjelp til praktiske gjøremål, som å gå og handle eller være barnevakt. Ikke gi opp, selv om du blir avvist.
Hvis den som har det vanskelig ønsker å snakke om problemene sine, er det viktig å lytte godt og være tålmodig. Hold tråden, og ikke styr samtalen inn på dine egne problemer og følelser. Still åpne spørsmål, det gjør det lettere for den andre å snakke. Hjelp til med å dele opp problemene i mindre, mer håndterlige deler. Da blir det lettere å få oversikt og løse problemene steg for steg. Kom med innspill i stedet for råd. La den andre finne svarene selv.
Fokuser på hva personen er flink til. Gjør den andre oppmerksom på alt han eller hun er dyktig til, og gi ros og støtte som underbygger hvorfor personen er flink til akkurat det. Fortell også at de fleste som sliter psykisk, kan få god hjelp. Tilby råd om hvordan den andre skal kunne hjelpe seg
Ragnhild Bang Nes ved Folkehelseinstituttet har forsket mye på lykke og hverdagsglede. Hun sier:
«Hverdagsglede handler både om å ha gode følelser og om å fungere godt. Det handler om å oppleve glede og mening, energi og tilfredshet, om å bruke styrker, føle interesse, engasjement, nysgjerrighet og undring. Hverdagsgleden er derfor en verdi i seg selv. I tillegg har hverdagsgleden en rekke viktige konsekvenser. Forskning viser at positive følelser har sammenheng med viktige gevinster, som bedre helse, bedre vennskap og lengre liv. En rekke undersøkelser viser at positive følelser bidrar til å bygge psykiske, sosiale og fysiske ressurser. De medvirker til at vi blir mer kreative i vår problemløsning og ser nye løsninger på gamle problemer, de bidrar til initiativ og pågangsmot, til at vi åpner oss for andre mennesker og ser nye muligheter. Positive følelser ser også ut til å viske ut negative helsekonsekvenser av tristhet, uro og bekymring. Positive følelser har derfor viktige funksjoner som gir store gevinster for hver enkelt av oss. I tillegg viser forskning at lykke, glede og positivitet smitter. Egen hverdagsglede kan dermed bidra til andres glede, til bedre nærmiljøer og vennskap, til tryggere familier og bedre arbeidsplassen.»
—
Denne siden er laget som en del av prosjektet Psykisk oppvekst og med støtte fra Gjensidigestiftelsen.
Psykisk oppvekst er starten på en helhetlig kunnskapsbank som vi i fremtiden håper vil bli nyttig for alle som jobber for, med og rundt barn eller har en spesiell interesse for barns oppvekstsvilkår og utvikling.