Tabuprisen til Martin Eia-Revheim

– Mange vil kjenne seg igjen i Eia-Revheims fortelling, selv om de aldri har fortalt om den før. Boken skildrer klokkeklart og sårt hva slags konsekvenser han må leve med etter å ha vært underlagt en uberegnelig og voldelig far. Eia-Revheims muntlige og innovative formspråk beskriver et stadig tiltagende slit som ender i selvmordsforsøk, innleggelser og vedvarende psykisk strev. Vi tror at dette litteraturbidraget vil stå seg over tid og bidra til mer kunnskap om hvordan vi bærer med oss vold og omsorgssvikt gjennom et helt liv, og på hvilken måte det kan påvirke vår psykiske og fysiske helse, sier Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse.

Vold gjør deg utrygg

Det å oppleve fysisk eller psykisk vold hjemme, kan få alvorlige konsekvenser for et barn. Hjemmet skal være vår viktigste arena for trygghet og utvikling, og en av konsekvensene av et utrygt hjem er økt risiko for vedvarende fysiske og psykiske helseplager. I snitt blir ett av 20 barn i Norge mishandlet. Cirka én av fem har opplevd vold fra foreldrene sine minst én gang, og over halvparten av dem har aldri fortalt det til noen. Tabuene rundt vold er fremdeles store, og for mange vil veien til hjelp avhenge av å fortelle om voldsopplevelsene til noen man har tillit til.

-Det er et alvorlig samfunnsproblem at ett til to barn i en gjennomsnittlig skoleklasse lever med vold og mishandling i sitt eget hjem. Vi må lære oss å ta imot disse historiene, både i tegn og tale, slik at vi kan hjelpe flere som lever under forhold de kan ta skade av. Revheims bok skaper en forståelse hos mennesker i nærheten av vold og omsorgssvikt. Det gjør det lettere å både gjenkjenne og ta imot disse historiene slik at behovet for å bære dem alene forsvinner, sier Gundersen.

Eierskap

Martin Eia-Revheims kamp mot fortiden fortsetter. Fragmenter fra omsorgssvikten er fortsatt med ham, og jakten på forsoning vedvarer. Hans ønske er å ta eierskap til historien – arven etter faren – og fri seg fra traumenes grep.

– Håpet er at boken kan bidra til at flere skjønner konsekvensene av en knust barndom der og da og videre i livet. Et av poengene mine med å skrive denne boken var å søke aksept. Symptomer materialiserer seg ulikt i voksenlivet, og kan bety at man tar ut følelser i merkelige detaljer og takler ting på ulikt vis. For meg lever min historie videre og viser seg som en uro og et jag som gir seg uttrykk i andre ting. Voksne menn er underrepresentert i åpenhet og overrepresentert innenfor selvmord og rus. Det er ikke gitt at man skal være åpen, for det vil alltid innebære risiko for avvisning og mangel på kontroll, og vi skal beskytte retten til å ikke dele. Det er likevel viktig at folk blir kjent med mulighetstapet etter mishandling. Jeg er glad og stolt over at min historie har nådd ut og at den kan være til hjelp for andre som er fastlåst i vanskelige situasjoner eller baler med konsekvensene av umenneskelige oppvekstbetingelser, sier Martin Eia-Revheim.

FAKTA

Tabuprisen er en heders- og ærespris fra Rådet for psykisk helse som kan tildeles personer, organisasjoner og/eller virksomheter som gjennom ord og handling gjør en innsats for å bygge ned fordommer om psykisk helse, bryte tabuer, fremme inkludering, omtanke og åpenhet om psykisk helse.

Martin Eia-Revheim grunnla Jazzklubben Blå i Oslo. Han er fortsatt en sentral person i kulturlivet og har i de senere årene vært ansvarlig for etableringen av Sentralen, samt vært prosjektleder for ny bruk av det gamle Nasjonalgalleriet. Nå jobber han for Sparebankstiftelsen DNB som ansvarlig for eiendom- og stedsutviklingsprosjekter.

«Å sette sammen bitene. Min historie om vold, skam og reparasjon».

Utgiver: Cappelen Damm, 2022

Om Tabuprisen og tidligere prisvinnere

Kontakt: Charlotte Lundgren, spesialrådgiver Rådet for psykisk helse tlf 924 22 209, charlotte.lundgren@psykiskhelse.no